hits

Big Sams store sjanse

P helt generelt grunnlag er det ofte en god ide vre skeptisk til hvite mangemillionrer som sitter i TV-studio i Qatar og jamrer om at livet har behandlet dem urettferdig.

 

Nr Sam Allardyce - som ble sparket fra den engelske landslagsjobben fordi han forklarte for skjult kamera hvordan man kan bryte reglene for tjene litt mer penger - klaget sin arme rd til Richard Keys og Andy Grey - sparket fra Sky Sports for uakseptabel og krekende oppfrsel - p beIN Sports tidligere i hr var den naturlige reaksjonen et sted mellom kvalme og raseri. "I think you are almost deemed as second class because it is your country", klynket Big Sam. "The Premier League is the foreign league in England now".



Siden den gang har West Ham og West Bromwich ansatt henholdsvis David Moyes og Alan Pardew, noe som burde sl ihjel dette vrvlete argumentet en gang for alle. For snu p det: Dersom to franske managere, la oss si de heter Davide Moiyez og Alain Pardieux, hadde hatt like middelmdige CVer vise til som Moysey og Pards, s er det nok trygt si at de ikke hadde ftt jobb i verdens rikeste liga igjen med det frste. Til sammenligning ble det nrmest opprrsstemning i visse krester av det engelske fotballmiljet da Leicester ansatte Claude Puel. Den samme Puel som har vunnet Ligue 1 med Monaco, tatt Lille til Champions League, tatt Lyon til semifinale i Champions League og tatt Southampton til 8. plass og en cupfianle i sin frste og eneste sesong i England. Dersom Puel er s uegnet som visse kommentatorer ville ha det til - hva i all verden skal man da si om Pradew?



Selv om at Allardyce sin pstand om at briter stiller lengre bak i ken er fundamentalt tomsete, s stemmer det nok at Premier Leagues internasjonale karakter har gjort konkurransen om jobbene spissere. Det er i fotballen som i de fleste andre bransjer: Talent flger pengene og prestisjen, og nr det gjelder penger og prestisje er det f ligaer i verden som kan mle seg med Premier League. Derfor konkurrerer engelske spillere og managere ikke bare med hverandre om plassene i startoppstillingen og de gode trenerjobbene, de konkurrerer ogs med mange av de beste fra alle verdens kontinenter. Dette oppleves kanskje som urettferdig, men det har ogs visse fordeler: Da han var manager for West Ham var Sam Allardyce verdens 12. best betalte fotballtrener. Han tjente mer enn Antonio Conte i Juventus og mer enn Diego Simeone i Atletico Madrid. S kanskje Allardyce, i stedet for klage sin arme rd, burde takknemlig spandere en halvliter med vin til alle familieforsrgere rundt i verden som betaler stadig dyrere TV-abonnenment for se elleville fotballgodbiter som West Bromwich - Stoke og Burnley - Crystal Palace.

 

Uanset, Big Sam jamret og Big Sam fikk svar. N skal han f nesten 100 millioner kroner for vre Everton-manager i 18 mneder. Og selv om Everton-fansen kanskje hadde hpet p et litt mer progressivt valg p trenersiden s er det ogs noe dypt fascinerende med denne ansettelsen: Endelig fr Sam Allardyce sin store sjanse.

 

Allardyce har gjennom en lang karriere opparbeidet et velfortjent rykte for vre ekspert p redde middelmdige lag fra nedrykk. Uansett hvilket yrke du hrer til s kan det vre flott ha en nisje - men problemet med ha en nisje er at du fort blir sittende fast der. Allardyce er det frste navnet klubber som kjemper mot nedrykk tenker p, men han er et av de siste som vurderes av klubber i andre enden av tabellen. Selv mener Allardyce at han hadde ftt en toppjobb dersom han het Sam Allardici, men personlig mistenker jeg at det har mer med stilen hans gjre.

 

Brendan Rodgers og Mauricio Pochettino ble hentet fra Swansea og Southampton til Liverpool og Tottenham fordi de hadde gode resultater, men ogs fordi lagene deres spilte p en viss mte. Det var lett se p Southampton og Swansea og tenke at dersom man kjrer akkurat denne spillestilen, bare med bedre enkeltspillere, da blir det bra. Problemet til Allardyce har alltid vrt at ingen topplag i verden spiller som noen av lagene hans har gjort. Tett igjen forsvaret og mos ballen frem til Andy Carroll er ikke en spillestil gir tenning p storklubbenes styrerom.Teorien er at dersom man bytter ut spillerne p et Allardyce-lag med bedre spillere vil man fortsatt ha et noe gampete fotballag. Kanksje dette er feil, kanskje det er urettferdig, men jeg fler meg temmelig trygg p at det er dette som har vrt den rdende tankegangen om Allardyce. Selv vil sikkert Allardyce argumentere for at han har tilpasset spillestil etter omstendighetene og de spillerne han hadde til rdighet. 


Akkurat derfor er det interessant at han n fr sjansen i Everton. At kontrakten hans bare er p 18 mneder tyder forsvidt p at klubben frst og fremst vil ha han ut sesongen for stabilisere situasjonen og berge plassen, men har fr i det minste en mulighet til vise enten at metodikken hans kan fungere bra med bedre spillere, eller at han i en alder av 63 r kan lede lag p en mte han aldri har gjort fr.

 

I Everton har han kommet til en klubb med brukbare konomiske rammevilkr. I fjor hadde Everton et lnnsbusjett p 83 millioner pund, ikke milevis unna Tottenham som l p 100 millioner. Veien opp til de fem rikeste klubbene i ligaen, som alle har lnnsbudsjetter p over 195 millioner pund, er lang - men som Tottenham har vist de siste rene s er det ikke helt umulig blande seg inn i eliten dersom man gjr mye riktig. Allardyce har overtatt en spillergruppe med penbare mangler, men ogs mye bra jobbe med. For en manager som er opptatt f mest mulig ut av ddballer m det vre en velsignelse ha en spiller som Gylfi Sigursson i stallen. Allardyce har tidligere i karrieren vrt spesielt dytkig p f det beste ut av litt eldre spillere, og det blir spennende se om han kan f det beste ut av Wayne Rooney, om han kan hjelpe Ashley Williams finne tilbake til en slags niv, og om han kan tyne noen ekstra r p toppniv ut av Leighton Baines og Phil Jagielka. En troverdig Lukaku-erstatter m hentes og man trenger nok litt mer fart p flankene, men det skal ikke all verdens med stallkirurgi til fr Everton i teorien kan mnstre et veldig brukbart mannskap.

 

Det er litt mislike Big Sam, men han har gjennom en lang karriere gjort en veldig respektabel jobb i noen veldig middelmdige klubber. Man kan definitivt argumentere for at han n fortjener en sjanse i en klubb med mer ressurser og strre ambisjoner. At metodikken hans ikke kan lfte et lag til den enden av tabellen Everton nsker vre i er en hyst uprvd hypotese.

 

Og uansett hvordan det mtte g s er en ting sikkert: Everton har n ftt en manager som nsker sl Liverpool, og deres frytkelig utenlandske sjef Jrgen Klopp, av absolutt hele sitt hjerte, sin lever og alle andre indre og ytre organer. Det kan bli livlig p Anfield p sndag.

Ranierigate

 

Claudio Ranieri er en hedersmann som i fjor ledet laget sitt til en av tidenes lagidrettsprestasjoner, som fortjener opptil flere statuer av seg selv rundt forbi i st-Midlands, og som burde f Leicester Citys stadion oppkalt etter seg.

 

Claudio Ranieri er ogs en fotballtrener som var i ferd med rykke ned, som virket totalt ute av stand til snu den negative formkurven, som etter alt dmme hadde fttt spillerne imot seg og som flgelig mtte avskjediges.

 

Disse to sidene av saken er ikke ndvendigvis selvmotsigende.

 

Sparkingen av Claudio Ranieri satte virkelig sinnene i kok, bde p ballya og andre steder. Iflge Englands mest leste avis burde spillerne levere Premier League-medaljene tilbake. Iflge Englands nest mest leste avis risikerer fotballen tape millioner, fordi folk n kommer til slutte flge sporten. Man kan sjelden anklage den engelske pressen for underreagere.

 

Reaksjonene er forstelige. Ranieri er en dypt sympatisk mann, og Leicesters seriegull i fjor var et moderne fotballmirakel. Videre har man i England en spesielt sterk flelse for hierarkier. Forakten for illojalitet ekstrem. Dersom en full general sender deg ut i ingenmannsland uten noen penbar grunn er det din fordmte plikt dra ut for bli skutt. S ogs i fotball: Dersom forholdet mellom en spillerstall og en manager ikke lenger er produktivt og ikke gir resultater skal man holde kjeft og ta nedrykket som en mann.

 

Men en nedrykk fra Premier League betyr mer enn bare litt mindre overskudd til eierne og litt kjipere bortekamper. Nedrykk endrer alt. Klubber fr fallskjermbetalinger, men inntektstapet er likevel ekstremt. Dette har reelle konsekvenser. Ansatte mister jobben, veldedighetsprogrammer avlyses, innsatser i lokalsamfunnet m nedprioriteres, lokalindustrien mister inntekter. Det er lett sitte i sofaer, TV-studioer og avisredaksjoner hundrevis av kilometer unna Leicester og si at Ranieri burde ftt fortsette uansett hva som skjer. Det er lett si nr det ikke er din klubb og dine ansatte det fr konsekvenser for.

 

Den rasende ekspertisen har heller ikke vrt i garderoben denne sesongen, de har ikke vrt p treningsfeltet, de har i beste fall svrt begrenset innsikt i forholdet mellom Ranieri og spillerne. Dersom klubbledelsen og lederne i spillergruppen fler at Leicester har bedre sjanse til holde plassen uten Ranieri enn med han, s er det kanskje en smule arrogant av resten av oss skulle forklare de hvorfor de tar feil.

 

Det er kanskje ogs p tide revurdere litt hvordan vi ser managere. Fotballmytologien er full av ikoniske managerfigurer, genier som over mange r bygget opp klubbene sine. Men alt tyder p at dynastibyggernes tid er forbi. lede en spillergruppe p toppniv har aldri vrt vanskeligere. Spillerne er i dag i de fleste tilfeller mange millionrer som har vrt superkjendiser siden de var tenringer, men egoet og personlighetstrekkene som flger med dette. Spillerne har ogs en verdi for klubbene som gjr at de m behandles som investeringsobjekter. Man kan ikke fryse ut spillere i st og vest lenger. Det blir rett og slett for dyrt. Managere har realistisk sett veldig lite true med.

 

Derfor krever det vre manager p toppniv i dag fingerspitzengefhl, og en helt enorm kompetanse p psykologi og pedagogikk. Selv de aller beste, vr tids genier, reiser fra klubb til klubb med f rs mellomrom. lede dagens spillergrupper er s krevende at det virker urealistisk forvente at det skal fungere over alt for lang tid. Managere kommer inn med ferske tanker, ferske ideer, ferske motivasjontriks. Og reiser videre nr triksene er brukt opp. Gjerne fr.

 

Nr ting lser seg fullstendig og over lengre tid for et lag har en klubb, realistisk sett, f virkelig effektive virkemidler til rdighet. Trenerskifte avskrives ofte som en enkel lsning, men det er ofte den eneste lsningen. Det som er virkelig enkelt er sitte utenfor situasjonen og si at spillerne m ta seg sammen, lpe mer, prve hardere, og s videre. I virkeligheten er det ikke snn det fungerer.

 

Den moderne manager er ikke i en klubb for bygge et dynasti, han er der for lede en eksepsjonelt krevende prestasjonsgruppe s lenge som gruppen responderer p metodikken hans. I de aller fleste tilfeller er ikke dette lengre enn et par sesonger. Og dersom vi aksepterer det s kan vi ogs bli enige om at det er ingen skam i bli avskjediget. Claudio Ranieri var rett mann p rett sted til rett tid med rett spillere i fjor. I r er ikke dette lenger tilfelle, klubben mtte gjre en endring. Det er trist, selvsagt, for Ranieri er en hyggelig mann. Men noen krise for fotballen er det virkelig ikke. 

 

Ronaldo: Ekstrem vinner, litt dust?

Like etter en av de mange gangene en portugiser slo vekk en ball i andreomgangen mot Island gikk producer til et nrbilde av Cristiano Ronaldo, som viste tydelig med hele sin kropp og sitt vesen at han synes det var dypt urettferdig at skjebnen har belemret han med slike utilstrekkelige landsmenn. Og gesten virket, hvertfall i England, for kort tid etter begynte kommentatorene p engelsk TV snakke om at jo, det er egentlig litt synd av skjebnen har belemret Cristiano Ronaldo med slike utilstrekkelige landsmenn.

Cristiano Ronaldo er, uten noen som helst tvil, en av tidenes beste fotballspillere. Og, som vi har ftt hre gang p gang fra hans ivrigste forsvarere, s er hans ekstreme personlighet er mye av grunnen til at han har blitt s god. I tillegg til visse genetiske ndegaver s har han ndd toppen fordi han har sttt lengre p treningsfeltet enn de andre, brukt mer tid i styrkerommet enn de andre, vrt mer kompromissls i dietten enn de andre.

Han er en relativ ung mann som allerede har alt: Han har mer penger enn han noen gang vil f bruk for, og hans status som en av fotballhistoriens store ikoner er allerede satt i stein. Han har, p mange mter, ndd toppen - men likevel jobber han hardere enn de fleste for bli enda bedre. Det gjr man bare dersom man besitter en ekstrem vinnervilje, en ekstrem trang til bli og forbli best, og s helst bli enda bedre.

Og det er nok denne ekstreme motivasjonen som i motgangstider kan skli ut i hva man kanskje kan kalle litt ugrasis oppfrsel, bde p og utenfor banen. Noe av det har ikke s mye si. Det litt absurde stikket til Island og det at han etter sigende ikke takket folk for kampen, vel, det viser bare tegn p drlig folkeskikk og fr Portugals kaptein til fremst som en litt muggen 8-ring. Det er i og for seg ikke noen katastrofe.

Men det er andre utslag av denne personligheten som faktisk er litt problematisk. Som den tyske journalisten og fotballforfatteren Raphael Honigstein sa om Ronaldo under Josimars rlige Topp 50-kring n i hst: Han er en fotballspiller som ikke forstr fotball. Han er som en mekaniker som er et geni p fikse en spesifikk ting, men som ikke faktisk forstr hvordan bilen virker.

For fotball er jo tross alt en lagsport. Og det m vre lov undre: Forstr Cristiano Ronaldo at et lag der han p dd og liv skal avslutte de fleste angrepene er et lag som er forutsigbart og lettere  forsvare seg mot? Forstr Cristiano Ronaldo at han i Real Madrid har to lagkamerater som de siste rene har hatt bedre uttelling p frispark enn han, s kanskje han ikke br ta s mange? Forstr Cristiano Ronaldo at nr han som kaptein for Portugal bebreider sine lagkamerater i full offentlighet s har det en negativ pvirkning p lagmoralen, noe som igjen gjr det mindre sannsynlig at de vinner? Forstr Cristiano Ronaldo egentlig at det i en lagsport faktisk ogs er viktig vre en god lagkamerat?

Og her ligger alts paradokset: Ronaldo har fint lite bevise p en fotballbane. Ingen oppegende mennesker betviler ferdighetene hans. Ingen betviler at han er et enormt talent som i tillegg har jobbet hardere enn sine rivaler.

Det eneste han egentlig har igjen bevise er at Cristiano Ronaldo kan modnes og vokse inn i en reell lederrolle. At han i en alder av 31 kan bli en leder som er samlende og motiverende for resten av laget, og som ikke umiddelbart ser seg om etter noen skylde p nr ting butter. Men det er kanskje akkurat den ekstreme motivasjonen og vinnerviljen, det som har gjort han til den superstjernen han er, som str i veien for at kan overkomme dette siste hinderet.

Fotball handler ikke bare om vinne, det handler ogs om hvordan du vinner. Det er nok fare for at nr de neste generasjonene ser tilbake p vr tids strste fotball-ikoner, s vil Ronaldo huskes som et ekstremt talent, en ekstrem vinner, men fyr som ogs til syvende og sist var litt dust. Og det er jo litt synd, snn egentlig.

England fortsatt England

For de som har fulgt det engelske landslaget i mesterskap en stund n s var frsteomgangen mot Russland balsam for sjelen. Ikke fordi England ndvendigvis spilte s forferdelig bra, men fordi Englands utvalgte presterte mer eller mindre slik vi er vant til se de prestere for klubblagene sine.

Det skjer noe merkelig med engelske landslagsspillere i internasjonale turneringer. Midtbanespillere som styrer kamper i Premier League til daglig klarer ikke sl enkle pasninger, vinger misser p de enkleste mottak, forsvarere vger ikke bygge opp bakfra og mker ballen langt i hytt og helvete. Vel er det slik at England er et av verdens mest oppskrytte landslag, men bunn-nivene som ble ndd i verdensmesterskapene i Brasil og Sr-Afrika var ekstreme.

Fabio Capello identifiserte problemet, men klarte aldri lse det. I 2009, et r etter han tok over som engelsk landslagstrener, sa Capello at Jeg husker den frste treningskten, jeg var overrasket fordi spillerne var veldig gode. Jeg tenkte hva har skjedd her? Dette er gode spillere, hvorfor kom de ikke til EM?. Jeg forstod alt da de spilte mot Sveits i den frste kampen. De samme spillerne som var gode p trening spilte med frykt, uten selvtillit, og jeg tenkte at problemet sitter i hodene.

Capello maktet ikke snu trenden. N i vr, syv r senere, sa han det samme: Spillerne var alltid gode p trening, men nr de gikk ut av spillertunnellen i VM begynte de bli pvirket. De begynte miste konsentrasjonen, de mistet fokus og de mistet selvtillit. Spillerne gjemmer seg nr det de m gjre er ta ansvar. De vill ikke ha ballen, og laget mister rytmen i spillet.

Alle landslagsspillere er under voldsomt press, men for de engelske er det kanskje litt verre. Det m leve med a tmedia og supportere har totalt virkelighetsfjerne forventninger, og forskning viser at Storbritannia er et av verdens mest individ-fokuserte land. England er kanskje et lag, men nr noe galt s skal en syndebukk finnes og henges.

Bland forventningene og individ-fokuset sammen med en solid dose jantelov, og du fr en kulturell heksegryte der frykten for gjre feil er umtelig strre en nsket om lykkes. Dette har vist tydelig igjen p banen i de siste par turneringene, der de engelske skuldre har vrt skyhye og spillet forknytt.

Men det var akkurat dette som ikke skjedde i de frste 45 minuttene lrdag kveld. Adam Lallana og Kyle Walker kombinerte fint p hyresiden, Dele Alli vget forske p de samme dribleraidene som han forsker for Tottenham, Rooney begynner gradvis bli mer bekvem som midtbanespiller. Ikke alt gikk p skinner, Raheem Sterling virker fullstendig ute av form og Harry Kane var mer slurvete enn vi er vant til se han, men hovedpoenget er at den lammende kollektive angsten ikke virket vre til stede.

Men s kom andre omgang.

Russlands klktige trener Leonid Slutsky gjorde noen sm endringer, flyttet laget lengre opp i banen for komme tettere opp mot engelskmennene. Og sakte men sikkert kom angsten tilbake. Forsvarere begynte mke ballen opp i banen fremfor bygge opp et pasningspill. Fremover i banen var spillerne stresset og prvde gjre alt s fort som mulig. Resultatet ble drligere presisjon og drligere valg med ball. De smarte kombinasjonene fra frste omgang s vi s mye mer til.

England skapte likevel sjanser og fikk til slutt et ml ved Eric Diers frispark, men det fltes likevel som om vi var tilbake til det turneringslaget England har vrt fr. Og som vi vet s pleier ikke det ende s veldig bra.

I moderne tid har England i stort sett alle internasjonale turneringer snublet seg ut av gruppespillet for s ryke ut mot frste sterke motstander. Skal den trenden snus er det frst og fremst angsten og de hye skuldrene som m bort. I s mte var kampen mot Russland et skritt frem - men s et stort steg tilbake.

Stilkarakteren fr vente

Det stemmer sikkert at Mourinho ikke passer helt inn i Manchester United. Men ingen kommer til bry seg nr han vinner.

Det finnes forskere som argumenterer for at fotball egentlig er mye mer tilfeldig enn noen av oss har lyst til innrmme. Dersom lag A slr lag B, som s slr lag C s skal, logisk sett, ikke lag C sl lag A. Men som vi alle vet skjer dette hele tiden, og konklusjonen er da at en fotballkamp ikke ndvendigvis er en effektiv mlestokk for hvilket lag som er best. Det gjr det hvert fall vanskelig gi noe tydelig svar p hva "best" egentlig betyr.

Og siden det ikke er s enkelt som at det beste laget vinner, s faller det til media og ymse sofasynsere av varierende kaliber forklare hvorfor ting gr som de gr. Min flelse er at vi har en tendens til ukritisk se p hva vinnerlaget har gjort og konkludere med at det ndvendigvis m vre bra - og motsatt.

Derfor har det vrt litt snodig lese alle rapportene denne uken om Louis van Gaals ymse eksentrisiteter. danse p graven til nylig avsatte managere er en kjent og kjr tradisjon i England, og det er s si alltid slik at dersom en manager fr fyken s flger et lite jordskred av presseoppslag om hva han gjorde galt. Spillere, trenere og direktrer som var misfornyde med den utgende sjefen fler, n som kongen er dd, at de trygt kan lekke sine skrekkhistorier til media (anonymt, selvsagt).

Slik gikk det til at vi denne uken fikk lese om den totalt urimelige van Gaal, som tvang spillerne til doble treningskter og lange spillermter p treningsleiren (hyl!), som sendte e-poster med evalueringer av spillernes prestasjoner (skrik!), og som tvang spillerne til flge en taktikk fremfor bare gjre som de selv ville p banen (vrl!). Siden United spilte drlig fotball og havnet p 5. plass blir disse tingene hentet frem som bevis p van Gaals udugelighet. Min mistanke er at dersom de hadde vunnet s hadde akkurat de samme tingene blitt omtalt som eksempler p hans fortreffelighet.

Jeg mistenker dette fordi vi har sett det, gang p gang. Nr Jos Mourinhos disiplinerte, hardtarbeidende og godt forberedte Chelsea-lag vinner serien skrives det side opp og side ned om hvor grundig han jobber, hvor hardt han pisker spillerne, og hvor lange dossierer han forbereder om motstanderne. Men nr laget taper er storyen at han er for streng med spillerne, taktikken for negativ og at spillerne ikke fr frihet. Mannen og hans metoder forblir, stort sett, de samme.

Nr et lag som blir kjrt hardt p trening vinner er det fordi den gode gammeldagse manageren har tynet laget i form. Nr det samme laget under den samme manageren med de samme metodene taper, da er det fordi han en bakstreversk tomsing som har slitt ut spillerne.

Nr en manager som gir spillerne sine frihet vinner s er det fordi han lar de uttrykke seg, nr det samme laget og den samme manageren med de samme metodene taper er det fordi han er taktisk naiv.

Nr et lag som roterer mye p laget vinner er det bevis for at rotering er bra, nr et lag som roterer lite vinner er det bevis p at rotering er undvendig. Ditto med ballbesittelse. Ditto med unge eller erfarne spillere. Ditto med bruk av sportvitenskap. Ditto med det aller meste.

I fotballen er resultatene prismen som all metodikk vurderes gjennom.

Derfor tror jeg egentlig ikke det har s mye si at Jos Mourinho og hans metoder egentlig ikke er en spesielt god match i Manchester United. Ikke s lenge han vinner.

Det er riktig at hans reaksjonre taktiske instinkter og hans skepsis til unge spillere str drlig til Uniteds historie og tradisjoner. Men dersom han vinner (og det pleier han jo gjre) s finner vi alltids en mte vri akkurat det til noe positivt. "Mouinhos pragmatisme var akkurat det United trengte", kommer vi til si. 

Jose Mourinho er i det hele tatt et vandrende eksempel p at gode resultater trumfer alle andre hensyn i fotballen. Til tross et mangfold av eksempler p egoistisk, barnslig og fjasete oppfrsel fra den selvutnevnte "Special One", til tross for at lagene hans har vrt jevnt over usympatiske, til tross for at han kan tre noe voldsomt p omgivelsene sine, s er han fortsatt en av fotballens mest ettertraktede lagledere. Fordi han vinner.

I hans frste periode som Chelsea-trener hadde Mourinho enorm suksess, men lagets identitet var ikke det eier Roman Abramovitsj var ute etter. Han ville ha et lag som var beundret og respektert, mens Mourinhos metoder vant f venner utenfor den bl menigheten. Da Abramovitsj mtte Carlo Ancelotti for frste gang i 2008 sa han at han ville ha et lag med en identitet som Manchester United, Liverpool, AC Milan, ikke som mitt Chelsea.

Men Mourinho viste seg vre vanskelig erstatte: Mellom 2007 og 2013 vant Chelsea bare ett seriegull (sammenlignet med to p tre sesonger under portugiseren). Abramovitsj vendte seg tilbake til Mourinho, som tok Chelsea til toppen igjen. Abramovitsj hadde lrt en av de evige sannheter for en toppklubb: Flott fotball, respekt og beundring fra nytrale, dette er ting en toppklubb nsker. Men suksess, det er noe en toppklubb trenger. Og det er stor forskjell p nsker og trenger.

Da Sir Alex Ferguson ga seg i United hadde laget vunnet fem seriemesterskap de siste sju sesongene. Klubben hadde rd til tenke p hva de nsket. De nsket ikke at en mann som Mourinho skulle lede klubben. N, etter tre r med 7. plass, 4. plass og 5. plass, har de ikke friheten til tenke slik lenger. N handler det hva klubben trenger. United nsker spille fin fotball, de nsker dyrke frem unge spillere, men de trenger kjempe i toppen. De trenger vinne serien igjen. Det er ingen managere i verdensfotballen som er sterkere garantist for akkurat dette. S fr stilkarakteren og metodepreferansene komme senere.

Romantikeren Klopp str godt til flelsesbyen Liverpool

En oktoberdag for ti r siden gikk det rykter i Liverpool om at det var blitt funnet en dd baby i en bakgate. Politiet hadde sperret av stedet, og etter kort tid begynte srgende fra nabolaget legge ned blomster, kondolansekort og teddybjrner. RIP Little Baby. Safe in the arms of Jesus. From someone who is a loving mother, stod det p et av kortene. Men etterhvert kom beskjeden fra politiet: Stop grieving, it's only a chicken. Den dde babyen viste seg vre en ddt kyllingfoster.



Det er, utrolig nok, en sann historie- og den brukes ofte til illustrere at Liverpool er et usedvanlig flelsesladet sted. Folk fra andre steder i England anklager scousere for vre melodramatiske, mens mange Liverpool-folk vil argumentere for at historien illustrerer empatien og det ekteflte lokalfellesskapet byen har. Uansett hvilken side av diskusjonen man lander p s kan alle vre enige om at Liverpool som by er noe for seg selv.



Dette er relevant fordi Liverpools voldsomme og lettantennelige flelsesliv reflekteres ogs i Liverpool Football Club, slik fotballklubber ofte reflekterer sin lokalkultur. Liverpool FC dominerer bybildet i Liverpool p en mte f andre fotballklubber i England gjr. Nr laget vren 2014 endelig kjempet om ligagull igjen snudde det byen p hodet.

Som Neil Atkinson fra The Anfield Wrap beskriver p nydelig vis i denne artikkelen var Liverpool vren 2014 plutselig en helt annen by: All over the city parties were being had every weekend .... The whole city bounced to the weekend's rhythm, boozers packed for almost every game which had any sort of an impact at the top, boozers spilling over before, during and after when The Reds played.

Lagets midlertidige suksess var gnisten som satte fyr p et enormt reservoar av emosjonell bensin. I noen f korte mneder fltes det som om Liverpool var best i verden igjen, og det pvirket alle. Enten man tilhrer en generasjon som opplevde 80-tallet, eller man tilhrer generasjonene etter som stort sett har vokst opp p nostalgi. Men det var ikke bare resultatene som satte fyr p lokalmiljet, det var fotballen laget spilte. Suddenly it was football that made you want to be with your mates, football that made you want to make new mates skriver Atkinson. Suddenly it was a joy to be alive.

Anfield sydet bde fr, under og etter kamp. Engelske fotballsupportere elsker klubbene sine dypt og inderlig, men denne lidenskapen fr som regel sitt uttrykk i noks ryddige former. Ikke alltid i Liverpool, og spesielt ikke vren 2014. Kaoset rundt Anfield fr lages avgjrende kamper, da tusener nsket spillerbussen velkommen, var ekstraordinrt og svrt uvanlig p disse breddegrader. Da s mer ut som noe man kan oppleve i fotballandene rundt Middelhavet. Nr Liverpool FC lykkes tar det av i Liverpool by, p en helt annen mte enn i resten av England.

Det har blitt vanlig se p den enorme interessen og de intense flelsene rundt Liverpool som en ekstra utfordring for klubbens spillere og manager, ja kanskje til og med et potensielt problem. Som Gary Neville skriver i sin spalte for The Telegraph:



I spent almost 20 years playing for United and, like the rest of my team-mates at Old Trafford, could walk through Manchester quite easily without feeling as though I was living in a goldfish bowl. I can't think of any United or City players who would socialise or go for a meal in Liverpool, but I know of several Liverpool or Everton players who do exactly that in Manchester

Etter at han signerte for LA Galaxy innrmmet ogs Steven Gerrard at han s frem til at han og familien hans n kan gjre helt vanlige ting sammen i byen de bor i. I Liverpool er presset og oppmerksomheten konstant. Og p grunn av klubbens historie og strrelse mter man n et forventningspress som ikke str i stil med Liverpools finansielle muskler. vre Liverpool-manager er i ferd med bli en av fotballeuropas vanskeligste jobber.

En manager er mer enn bare lederen av en prestasjonsgruppe. Han er supporterflokkens hyrde, han er klubbens general og mest synlige frontfigur. Spesielt i England, der folk er over gjennomsnittlig opptatt av autoritet og lederfigurer. Det er for eksempel ingen fotballand i verden gjr mer utav hvem som har kapteinsbindet.

En manager m ikke bare f resultater, mens hans metodikk og oppfrsel m resonnere med klubbens kultur og klubbens supportere. Det finnes nok av eksempler p managere som har gjort en brukbar jobb, men likevel aldri blitt akseptert av supporterne.



Sam Allardyce gjorde egentlig en finfin jobb i West Ham, men ble aldri populr blant fansen. Hans personlighet og pragmatiske fotball stod ikke i stil med det supporterne fler West Ham br vre. Tim Sherwood hadde, som han selv konstant maste om, en ypperlig win ratio i Tottenham - men et flertall av Spurs-folk flte at oppfrselen hans var uverdig og var glad for se han forsvinne fra klubben. Det finnes klubber i England der supporterne vil vre ekstra tlmodige med manageren og laget s lenge de ser ut som om de jobber hardt, mens det finnes klubber der man er mer opptatt av underholdning og show.


Det er megetsigende at Liverpools viktigste supportergruppe heter Spirit of Shankly, et navn som bde spiller p nostalgi, lengsel etter de gode tidene, og lengselen etter en manager-messias.



Roy Hodgsons resultater i Liverpool var spass katastrofale at han nok aldri ville blitt gammel i jobben uansett, men det er bred enighet om at yeblikket han kalte en ligacupkamp mot Northampton Town for en formidabel utfordring var et slags vendepunkt. Hodgson forstod aldri Liverpool som klubb eller Liverpool som by. Som den evige pragmatikeren han er snakket han konstant ned lagets sjanser. Hodgson ville ha edruelighet og realisme. Men Liverpool FC har alltid handlet om de store flelsene, ikke den harde realiteten.



Brendan Rodgers gjorde kanskje mye galt som Liverpool-trener, men han forstod akkurat denne biten. Han sa ting som For the people of Liverpool football is a way of life. For many other citys or countries it's a sport and it's a pastime but football here is a way of life, og This is an iconic football club. It's a club that's up there with the world's great. When you talk Liverpool Football Club you're talking Real Madrid, Barcelona, Bayern Munich, Inter Milan, AC Milan. It's an enormous club. Kynikere vil si at det er akkurat denne holdningen som gjr at Liverpool gr folk fra resten av verden p nervene, men nr man er manager for Liverpool FC har ikke det noe si. En predikant m kjenne sin menighet.

Og den religise metaforen er spesielt aktuell nr vi kommer til Jrgen Klopp, for oppturen hans i Dortmund var som en fotballreligis vekkelse. Akkurat som Liverpool er Dortmund et sted der folket og lokalsamfunnets felles identitet er uvanlig tett knyttet til fotballaget. Klopp har selv argumentert for at Ruhromrdet er den mest emosjonelle fotballregionen i Tyskland, og at Dortmund er den mest emosjonelle klubben.

Da Klopp tok over Dortmund var det bare et par r siden klubben hadde vrt p randen av konkurs. konomien var stabilisert, men laget surret litt formlslst rundt p midten av tabellen. Klopp tok de til seriegull og Champions League-finale. Og mten det skjedde p var iyenfallende. Laget gjorde alt i et vanvittig tempo, med en vanvittig vilje og intensitet. Som Raphael Honigstein bemerket i 2012: Dortmund-spillerne jager noe konstant i tusen kilometer i timen, enten det er ballen, motstanderen, rom, eller mlet.Laget spilte som utsultede ulver, jaget avgrde p hvert eneste lp av Klopp og av de 80 000 tilskuerne p Dortmunds hjemmekamper. Den emosjonelle energien fra fansen ble drivstoff for det som i en periode var Europas mest intense og lpshissige fotballag.

Det er noen regioner der du m spille og leve fotball p en bestemt mte. Du m angripe, du kan ikke bare sitte p bakbeina og sentre ballen frem og tilbake, sa Klopp til The Blizzard for noen r siden:Dette er et av disse stedene. Her m du gi folket en bestemt type fotball, den typen som ligger mitt hjerte nrt: Intens til det siste minutt, og full av flelser. Fotball du vil huske.

Han snakket om Dortmund, men han kan like gjerne si akkurat det samme p sin frste pressekonferanse som Liverpool-trener. De sterke flelsene p Merseyside kan vre en utfordring for en manager. Men en karismatisk leder kan ogs kanalisere den emosjonelle energien p en konstruktiv mte, og gjre det til en styrke for Liverpool. Bare det at Klopp er p vei til klubben har allerede begynt utlse den latente entusiasmen i en klubb som etter salgene av Suarez og Serling hadde begynt flrte med motlsheten.



En grundig skeptiker kan alltids finne argumenter for at noe ikke kommer til funke. For selv om det er likhetstrekk mellom Dortmund og Liverpool s er det ogs store forskjeller. I Dortmund jobbet Klopp hovedsakelig med unge, sultne spillere som hadde mye bevise. I Liverpool tar han over etablerte Premier League-stjerner, som kanskje ikke deler Klopps entusiasme for doble treningskter og en ekstremt energikrevende spillestil.

Spillerne han jobbet med i Dortmund var det heller ikke han som hentet, klubbens sportsdirektr Michael Zorc stod bak overgangene - og han blir ikke med til Liverpool. De siste rene har vist at rekruttering er et omrde der LFC har litt hente. Og det finnes ogs sprsmlstegn om hvorvidt Klopps spillestil, som er bygget p enorm lpskraft og intensitet, kan opprettholdes over lengre tid. I Dortmund s det ut til at nesten hele stallen ble utbrent samtidig, og det frte til at klubben raste nedover p tabellen.

Det skal mer enn bare en manager og et par trenere til for gjenskape et fotballmirakel som det som skjedde i Dortmund.



Men det finnes ingen sikre lsninger i fotballen, alle avgjrelser har et element av risiko ved seg Ingen avgjrelser har strre risikoer enn ansettelsen av en trener. Dette er en av bransjens evige sannheter, og noe klubber aldri vil komme unna. I Jrgen Klopp har Liverpool i det minste en mann som har bevist at han kan ta stagnert storklubb tilbake til toppen, som er vant til jobbe i en klubb og i et lokalomrde der flelsene og presset er intenst. Og mest av alt s fr de en manager som forstr Liverpool, bde som by og som klubb. Det er en god begynnelse.

Brendan p ville veier

Det er kanskje vanskelig ha alt for mye medflelse for en mann som virker s totalt overbevist over sin egen fortreffelighet som Brendan Rodgers. Dette er en mann som hadde et stort portrett av seg selv p veggen hjemme, og som har prestert si at han er sin egen viktigste mentor. Nr Rodgers da fr beskjed om pakke tannblekningsutstyret sitt og g, s er det en voksen mengde hovmod som str for fall.



Men dersom man klarer se forbi de mange David Brent-aktige proklamasjonene og det penbare Messias-komplekset, s er likevel Brendan Rodgers en fyr nytrale fotballelskere burde heie litt p.

For 20 r siden, etter at en kronisk kneskade tvang han til gi opp spillerambisjonene men fr trenerkarrieren hadde kommet i gang for alvor, jobbet Rodgers morgenskift p et lager i Reading. Det er vanskelig beskrive p en konsis mte hvor enormt lang veien er fra en lagerjobb i en av Englands kjedeligste byer og til trenerbenken p Anfield.

Og Rodgers fikk lite gratis. Engelske klubber er kronisk konservative og nsker alltid ansette et navn. Omdmme trumfer kompetanse og ideer, selv om de etablerte navnene ofte er beviselig middelmdige.

Rodgers klarte likevel komme seg opp og frem, og i Swansea fant han p mange mter en perfekt klubb: Waliserne setter fotballfilosofien sin frst, og leter s etter en trener som passer inn i denne filosofien - enten han har et navn eller ikke. Rodgers, som hadde tilbragt tid i Spania og Nederland for hente inspirasjon og utvide horisontene, passet Swansea som hnd i hanske.



Resten er, som man sier, historie. Men det som er spesielt i dag er lese intervjuer med Rodgers fra Swansea-tiden. Sjelden har en trener virket s totalt hengiven til n spesifikk spillestil. Rodgers snakket om ballbesittende fotball og hyt press slik en predikant forkynner Guds ord til de tvilende.

Dette var Rodgers sitt konsept, Rodgers var den opplyste nytenkeren som hadde hentet ideer fra fjerne land - og vist at de faktisk kunne implementeres p den regntunge ballya. Under hans ledelse kunne Joe Allen og Leon Britton bli Storbritannias Xavi og Iniesta. Det var denne mannen Liverpool ansatte.

Det er lett fors hvorfor. Liverpools utfordring er at de nsker ta opp kampen med Manchester United, Manchester City, Chelsea og Arsenal, men de akter/evner ikke konkurrere med de finansielt. Mange gjr et stort poeng ut av at Liverpool har brukt store penger p overganger under Rodgers, men i all den tid klubben ogs er ndt til holde lnnsutgiftene nede er de tallene litt villedende. Da Liverpool kom p 2. plass i 2014 hadde klubben en omsetning p 256 millioner pund, 100 millioner mindre enn Manchester City og 200 millioner mindre enn United.



I Swansea hadde Brendan Rodgers vist at et lag kan bli mer enn summen av sine enkeltspillere dersom alle drar i samme retning og dersom alle jobber etter en felles filosofi. For Liverpools amerikanske eiere, som nsker finne en slags fotball-versjon av moneyball, m Rodgers sitt Swansea ha vrt det perfekte eksempelet p hva de er p jakt etter.

Men nr man har sett Liverpool denne sesongen er det et sprsml som dukker opp mer enn noe annet: Hvor har det blitt av Rodgers sitt konsept? Hvor har det blitt av death by football? Hvor har det blitt av mannen som med nesten religis overbevisning forklarte oss at If you can dominate the game with the ball, you have a 79% chance of winning a game of football. If you're better than the other team with the ball, you've got an 8 out of 10 chance, nearly, of winning the game?



Man kan kanskje vre uenig i dette, eller kanskje fle at det er en litt meningsls pstand, men dette var Brendan Rodgers. Det var det han stod for. Det var disse prinsippene som hadde tatt han fra lageret i Reading og til trenerbenken p Anfield. Hvor ble de av?

Da han ble ansatt gikk Liverpool i gang med kvitte seg med spillere fordi de ikke passet inn i Rodgers sitt system. Men i sin siste kamp som Liverpool-manager satt Rodgers p benken og s nysigneringen James Milner, en av lagets best betalte spillere, bomme p halvparten av pasningene han prvde seg p. For tre r siden ble Andy Carroll ble sendt p dr fordi han ikke passet inn, mens denne sommeren hentet man Christian Benteke for 32.5 millioner pund.



I den elleville andresesongen, da Suarez, Sturridge og Sterling herjet, gjorde Rodgers klokt i bremse ned tiki-taka-tendensene og heller sette opp laget til sl mer direkte pasninger til den lynraske lperrekka. Det er alltid et godt tegn nr en manager kan tilpasse metodene sine fordi et lag har penbare styrker spille p. Men med Suarez i Barcelona, Sterling i Manchester og Sturridge tapt til skader, var det tydelig at Liverpool denne sesongen mtte sette sammen et nytt lag.

Kort tid fr han fikk sparken p sndag sa Rodgers det samme til pressen: If we are to replicate what we did two years ago, we will have to build something. That will take time. Men hva slags prinsipper l i grunn for denne gjenoppbyggingen? De har Christian Benteke i boksen, men slr ingen innlegg til han. De har en manager som tror p ballbesittelse og death by football, men som ender opp med hente James Milner som sentral midtbanespiller.

Liverpool denne sesongen har sett ut som et lag helt uten en tydelig plan, helt uten en tydelig filosofi. De har med andre ord vrt det stikk motsatte av det Brendan Rodgers ble hentet for bygge. Og da er det kanskje ikke rart at eierne velger avslutte arbeidsforholdet.

Hvor veien gr videre for Liverpool er vanskelig sp, for uansett hvem de ansetter vil de fundamentale problemene vre de samme:De vil fortsatt vre en klubb med et ambisjonsniv som ikke str i stil med deres finansielle muskler. Og mye tyder p at overgangskomiteen, som har skutt mye bom p markedet de siste par sesongene, vil best. Dette er ikke problemer som en ny manager automatiskvil lse.

Fr runden: Voodoo, Nando's og klassisk Sherwood

Lrdag



Tottenham - Manchester City

Han ser ikke helt ut som typen til det, men det er fristende se for seg at Mauricio Pochettino kommer til bruke fredagskvelden til god gammeldags voodoo. At han vil bruke tiden fr avspark mot City p sparke, sl, stikke, forgifte, skyte, sprenge og sette fyr p en figur av Sergio Agero.

For selv om Agero har startet sesongen litt tregt s pleier alltid kamper mot Tottenham vre ensbetydende med mlkalas fra den lille argentineren. I de fire siste ligakampene mot Tottenham har City scoret totalt 16 ml, og Agero har scoret tte av disse. Forrige sesong scoret Agero alle Citys fem ml mot Tottenham i Premier League.

Det har nok hjulpet Agero at stopperparene han har mtt i de siste fire ligakampene mot Spurs har vrt henholdsvis Chirices - Dawson, Dawson - Kaboul, Vertonghen - Fazio og Kaboul -Fazio. Det har med andre ord alltid vrt en eller flere skikkelig treige folk tilstede i Tottenhams midtforsvar. En skulle tro at det belgiske tospannet Alderweireld -Vertonghen i det minste har bedre fysiske forutsetninger til stoppe Ageros kjappe bein.

Men fotball kan vre en rar sport, nr spillere frst kommer inn i en slik stim kan det fort bli en selvoppfyllende profeti. Tottenham-spillerne kommer til ha en liten stemme i bakhodet som sier faen, der kommer Agero, han scorer alltid mot oss, mens Agero kommer til ha en stemme som sier alright, dette er Tottenham, de scorer jeg alltid mot. Og da blir det ofte akkurat snn.

Leicester City -Arsenal

Forrige uke lovet Claudio Ranieri spillerne sine pizza dersom de holdt nullen, og spillerne gikk umiddelbart hen og slapp inn to ml mot Stoke. Klar tale. Man mistenker at Ranieri m revurdere de kulinariske insentivene og heller friste med kebab, Nando'seller noe slikt.

For Arsenal m uken som gikk ha gitt en beinhardt tilfelle av dj vu. Wengers Arsenal tapte mot Mourinhos Chelsea, som de stort sett alltid gjr - fr de vant mot Tottenham, som de for det meste ogs gjr (22 seiere, 17 uavgjort og 7 tap under Wenger). Det som imidlertid ikke ga dj vu vu var at Mathieu Flamini scoret to ml, det har aldri skjedd fr.

Men p en filosofisk niv s oppsummerer de to mlene til Flamini mye av det som gjr fotballen s magisk. Nr en midtbanesliter som har blitt avskrevet av de fleste kan sl til med to ml i samme kamp, for frste gang i karrieren, mot klubbens erkerivaler, da innser man at det aller aller meste er mulig. Det kan gi inspirasjon til oss alle. Bare tenkt p det. Fred i midtsten, en kur for alle sykdommer, en verden der folk slutter si "kjr da" og "sykehus" hele tiden, alt dette virker litt mer mulig f til nr Flamini kan score to ml i et London-derby.

Liverpool - Aston Villa

Tim Sherwood s ut som om han var p randen av bedrive selvskading etter tapet mot West Bromwich, s man m vre ganske kald og flelsesls for ikke unne mannen en liten opptur i ligacupen.

Og med oppturen kom ogs et innslag av det jeg fra n av vil kalle klassisk Sherwood: Aston Villa var noks hplse i frste omgang, men kom seg inn i kampen igjen etter ha gjort to bytter i pausen - vant til slutt. En storfornyd Sherwood forklarte til pressen etter kampen at planen var hele tiden sl masse langpasninger i frste omgang, for s endre spillestil i pausen. Alt gikk etter planen, Tim var fornyd med alt, og mest av alt fornyd med sin egen plan. Jeg er ikke helt sikker p at en taktikk som innebrer bli buet av banen ved pause er en spesielt god plan, foreslo Birmingham-trener Gary Rowett.

Det virker som om det hviler en liten forbannelse over Brendan Rodgers om dagen. Ikke bare sliter han med uflaks i sin egen klubb (kaptein Jordan Hederson ute med skade i et par mneder, og fr n selskap p skadelisten av Christian Benteke), men spillere som ikke fikk det til p Anfield str i k for vise andre steder at de duger: Iago Aspas scoret to ml da Celta senket Barcelona, mens Mario Balotelli bde scoret, jobbet hardt og ignorerte forsk p hisse han opp da Milan slo Udinese 3-2. Kanskje Rodgers ikke er den store motivatoren han selv virker tro at han erlikevel?

I det hele tatt er det drlige tider for Prosjekt Brendan. Som tidigere omtalt p bloggen virker rets Liverpool-lag fryktelig retningslse, ikke bare som et lag som spiller drlig men som et lag som ikke har en tydelig ide av hva det vil si spille bra. Drlige resultater er ille nok, men det er ofte nr lag ikke en gang ser ut som om de er p vei i retning av noe som blir bra at eiere og direktrer virkelig blir stressa.

Samtidig er det lett fle litt sympati for Rodgers, for Liverpool virker som de er i ferd med bli en klubb som er nesten umulig vre manager for. Ressursgapet mellom de og Premier Leagues fire rikeste klubber er betydelig, og ser ikke ut til bli mindre med det frste. Klubben har divisjonens femte strste lnnsbudskjett, logisk sett cirka divisjonens femte beste stall - men det virker likevel som om femteplasser oppleves som nederlag. Liverpools eierskap burde enten justere ambisjonsnivet, eller begynne bruke like mye penger som klubbene de konkurrerer med.



West Ham - Norwich

West Hams resultat mot borte Manchester City var like fabelaktig som det var absurd. Det var egentlig ingen logikk fr kampen som tilsa at det skulle g slik, bortsatt fra at laget s langt hadde vrt veldig gode p bortebane og langt mindre gode p hjemmebane. Med det i bakhodet er det vel bare konkludere med at de n kommer til rote det til mot Norwich.

Southampton - Swansea

Mnsterbruk-mte p srkysten! Ronald Koeman sa denne uken at bde hans Southampton og helgens motstander Swansea er gode eksempler p hvordan klubber br drives, og han har nok rett i det.

Selv om Swansea har fortjent all skryten de har ftt denne sesongen s langt var det synd se de ryke ut av ligacupen mot Hull City denne uken. For lagene p midten av Premier League-tabellen, som hverken trenger bekymre seg for nedrykk eller har skjellig grunn til hpe p Champions League, s burde cupene vre et penbart satsningsomrde.Men tapet viser kanskje ogs det som kan bli Swanseas akilleshl utover sesongen: Stallen er ikke srlig dyp, og s snart et eller flere frstevalg er ute av laget s svekkes kapasiteten betraktelig.

Stoke-Bournemouth

Tre poeng p seks kamper er veldig nr krisetilstander for Stoke, men det var akkurat nok gode tendenser forrige helg mot formlaget Leicester til ingen trekker i alarmen helt enda.

Som Eddie Howe, manager for helgens motstander, selv sa denne uken: Nr jeg har sett gjennom Stokes kamper denne sesongen har jeg blitt veldig imponert. De ser ikke ut som et lag som ikke har vunnet enda. Det er snn et lag som du om noen uker vil se p et helt annet sted p tabellen.



Manchester United - Sunderland

Vel, dersom noen skulle lure p hva Louis van Gaal prver f til med Manchester United s er det nyttig at vi n har ftt en fasit: Ml nummer tre mot Southampton forrige helg. Ok, selve mlet kom etter en retur fra keeper, men oppbyggingen, de 45 pasningene som til slutt endte med at Memphis Depay avsluttet via stolpen og rett til Mata.

Det var heller ikke bare antallet pasninger som var Van Gaalsk, det var mten United bygget spillet opp, brukte trygge, sikre pasningsvalg til spille seg i posisjon til f et gjennombrudd. Van Gaals teori er at dersom man kan holde ballen i laget og bevege den rundt p banen p denne mten, da vil man fr eller senere finne en pning. Fremfor at en ving skal utfordre p egenhnd eller en midtbanespiller skal spille en overambisis pasning skal man vente til man fr jobbet frem en helt tydelig pning. Jeg sier til laget at pninger vil alltid eksistere nr du spiller ballbesittende fotball, s det er en bekreftelse av min filosofi, sa Van Gaal om mlet etter kampen.

S fr det vre opp til hver enkelt vurdere om man fler dette er en filosofi og en spillestil som passer Manchester United. Og tiden vil vise om den gir de nskede resultatene. Det skal nok uansett vre godt nok til mose Sunderland.

Newcastle - Chelsea

Det som druknet litt i flodblgen av indignasjon som ble utlst av Diego Costas seneste utskeielser var at Chelsea mot Arsenal begynte se gode ut igjen. De to rde kortene til Arsenal, spesielt det frste, gjorde selvsagt veldig mye for avgjre kamputfallet, men det var likevel umulig ikke legge merke til at Chelsea s raskere, skarpere, mer aggressive og mer bestemte ut. De begynte, kort sagt, se ut som Jose Mourinhos Chelsea igjen.

Og nr man frst er litt p gang s er det vel lite som passer bedre enn mte et Newcastle-lag som str p terskelen av full krise. Selv klubbens manager, Steve McClaren, innrmte etter det flaue cup-tapet mot Sheffield Wednesday denne uken at krisen er nr. Da er det jo koselig ha Chelsea og Manchester City i de to neste kampene. Det er all grunn til tro at fire strake tap i serie og cup vil bli til seks.

Newcastle vil da st med to poeng p tte kamper i serien, en poengsum som ringer noen bjeller for Harry Redknapp-kjennere...

Sndag



Watford - Crystal Palace

Crystal Palace sin vanvittige borteform fikk seg en liten bulk forrige helg mot Tottenham, og de kan f en ny tff oppgave her. Ikke fordi Watford er guds gave til fotballen, men fordi de s langt denne sesongen har vis prov p taktisk klokskap og solid organisering. Watford vil nok, som Tottenham forrige helg, vre veldig bevisste p Palace sitt nske om f kontringer og ta de ndvendige forhndsregler.

Mandag

West Bromwich - Everton

Jeg har en teori om at duellen forrige helg mellom Garry Monk og Roberto Martinez, Swansea og Everton, ble en slags overdose av sympatiske folk. Det rett og slett mtte ende 0-0, for alle involverte er s likandes at det nesten hadde vrt ukarakteristisk og kjipt on noen scoret. Den bejublede italienske journalisten og forfatteren Giovanni Brera mente at den perfekte fotballkamp vil ende 0-0, siden det betyr at ingen har dummet seg ut.

Nvel. Ingen grunn til frykte overdreven snillisme i et mte med Tony Pulis. West Bromwich har ikke vrt nytrale TV-titteres venner s langt i r. De tre siste kampene mot henholdvis Stoke, Southampton og Aston Villa har vrt spillemessig noen av de minst interessante s langt denne sesongen. Men p de tre kampene har WBA tatt syv poeng, s Pulis har all grunn til vre fornyd.

Fr runden: Feider, pizza og the happy one

Lrdag

Chelsea - Arsenal

Det fles lenge siden Jose Mourinho erklrte at han n var the happy one. Da portugiseren tok over Chelsea for andre gang insistere han p at han n var mer stabil, mer moden. Det var en fin tanke, men vi burde ha forsttt at det ikke kunne vare. kalle Mourinho the happy one n vil utvilsomt oppfattes som sarkasme. Selv om det bare str september p kalenderen begynner listen av folk og ting som har forarget Mourinho denne sesongen bli passe lang.

Og selv om han ble provosert denne uken da noen vget insinuere at han ogs tidligere har hatt problemer i sin tredje sesong i en klubb, s er det mye som tyder p at hans metoder kan slite ut miljet rundt han. Som Manchester Citys daglige leder Ferran Soriano en gang sa: Mourinho is a winner, but in order to win he guarantees a level of tension that becomes a problem.

Dette er en av de mange grunnene til at feiden mellom han og Arsene Wenger er s fascinerende, fordi Wenger virker vre i motsatt enda av skalaen. Wenger foretrekker en harmonisk spillergruppe, han vil helst ikke ha alt for store personligheter i klubben, han krangler ikke med alt og alle, han vil ha fred og fordragelighet. Mange av hans kritikere peker p akkurat dette som en av grunnene til at Arsenal i de senere rene stadig vekk kommer svrt nr suksess - men aldri helt i ml. Specialist in failure, som Mourinho kalte han.

Men Wenger har i det minste bygget et dynasti, han har formet en klubb fullstendig i sitt bilde og han har hatt suksess i en klubb over lang tid. Det er det Mourinho nsket oppn i Chelsea da han kom tilbake til klubben, det var derfor han i starten tonet ned faktene og snakket om stabilitet og modenhet. For man kan ikke starte krangler med alt og alle dersom man har planer om bli vrende i en klubb i lang lang tid.

Han kan fortsatt lykkes, det er fullt mulig for han overleve denne krisen. Men kanskje hadde han vrt tjent med finne tilbake til the happy one.

Aston Villa - West Bromwich

De som gledet seg til se til Tim Sherwood kaste klesplagg hit og dit, og til hre han si vanvittige ting til pressen med jevne mellomrom, vel, de har s langt denne sesongen blitt litt skuffet. Det har nesten virket som om Sherwood gr litt p halv maskin, som om hans frittalende og frittflende vremte har blitt roet ned.

Men denne uken begynte Sherwood ligne p seg selv igjen. De neste to kampene betyr absolutt alt for denne klubben. Vi har to av de strste kampene denne klubben noen gang kommer til ha foran oss. Spillerne kommer til vite etter West Bromwich-kampen at den neste gangen de spiller s kommer det til vre den viktigste kampen de noen sinne kommer til spille for klubben, sa Sherwood denne uken. Wow.

Lokalderby mot West Bromwich etter en litt trasig sesongstart, ok, men Sherwood er definitivt den frste personen i fotballhistorien som har omtalt en kamp i tredje runde i ligacupen som den viktigste kampen spillerne noen sinne kommer til spille for klubben. Selv om det er mot byrival Birmingham City.

Det er ogs interessant se at mens andre managere ofte prver lette p presset spillerne deres m hndtere, s velger alts Sherwood skru opp presset s mye som mulig. Det blir interessant se hvordan det slr ut.

Swansea - Everton

Et av helgens mest interessante oppgjr. Swansealona mter Roberto Martinez sitt Everton.Det er alltid litt spesielt nr Roberto Martinez kommer p besk til Swansea, siden det var under Martinez sin ledelse for nesten ti r siden at Swansea tok sine frste steg i retning Premier League.

Vi endret treningsmetodene for flere r siden, spesielt under Roberto Martinez. Under en normal treningskt hadde hver spiller fr 2-300 ballberringer, mens nr vi la om metodene hadde hver spiller 5-6-700 ballberringer. Det gjr en veldig stor forskjell p dine egenskaper med ballen, og selvtilliten din nr du har ballen, fortalte Garry Monk selv til TV2 for noen r siden, da han selv fortsatt var spiller.N er det Monk som er sjefen, og det er Monk som har videreutviklet spillestilen Martinez var med legge grunnlaget for.

Stoke - Leicester

Det er fortsatt tidlig, men to poeng og kun tre scorede ml p de fem frste kampene er noe helt annet enn hva Stoke hadde forventet. Og fr sesongen s kanskje en hjemmekamp mot Leicester ut som tre sikre poeng, men slik Claudio Ranieris menn har startet sesongen s er jo dette absolutt ikke tilfellet.

Ranieri var i strlende form p sin pressekonferanse denne uken, der han avslrte at han har lovet spillerne sine pizza dersom de holder nullen. I told them, if you keep a clean sheet, I'll buy pizza for everybody. I think they're waiting for me to offer a hot dog too, sa han. Han sa ogs at my team is like the RAF, it's fantastic - whoosh whoosh! - I love it. Jeg tror vi kan sl fast at Ranieri koser seg om dagen.

Bournemouth - Sunderland

Bournemouth har vist fine tendenser i sesongstarten, men kampen mot Norwich forrige helg var et stort steg i feil retning. For et lag som nsker ha ballen mye slo Bournemouth alt for mange undvendige feilpasninger, og defensivt hang de ikke godt nok sammen i det hele tatt.

Men terminlisten kan ha gjort Bournemouth en liten tjeneste her, for en hjemmekamp mot Sunderland m vre akkurat det man trenger for f ting p rett kjl igjen. Sunderland var marginalt bedre mot Tottenham enn de har vrt tidligere i r, men det p samme mte som det er marginalt bedre klemme hnden i en bildr enn det er f hnden overkjrt. Det er fortsatt ikke veldig bra.

Newcastle - Watford

Sammen med Stoke i klubber p randen av krise-klubben finner vi Newcastle, som ogs har kun to poeng p de frste fem. Og etter denne kampen skal Newcastle mte Chelsea og Manchester City, s dersom det ikke blir seier her s kan de fort ende opp med g helt til midten av oktober fr de fr sesongens frste trepoenger. I en klubb der det allerede er mye ulmende misnye blant fansen passer dette spesielt drlig.

Watford er ogs et kjipt lag mte nr man er i en slik situasjon. De er kanskje nyopprykket, men de har kun ett tap s langt denne sesongen og har sett generelt solide ut. Dersom Newcastle er like tafatte her som de var mot West Ham kan dette fort g ille.

Manchester City - West Ham

Og s er det store sprsmlet: Skal West Ham gjre det igjen? Frst Arsenal p Emirates Stadium, s Liverpool p Anfield, skal n ogs Manchester City kvestes i egen lekegrind av Slaven Bilic sine menn?

Manchester City kommer rett fra det som n etterhvert fles som en tradisjonsbetinget smell i Champions League. Men selv om Pellegrinis menn enda ikke har funnet ut helt hvordan man skal hndtere motstand fra kontinentet s har de vrt s si feilfrie i Premier League s langt. Fem kamper, fem seiere og ingen ml imot. Til tross for West Hams imponerende borteform vil nok de frreste vedde mot City her.

Sndag

Tottenham - Crystal Palace

Selv om det ble tre poeng til slutt s overbeviste Tottenham ingen mot Sunderland, og gruppespillkamper i Europaligaen mot lag fra Azerbaijan er ingen mlestokk for noe som helst. Og det er litt overraskende og urovekkende at Tottenham har kommet s tregt i gang, siden klubben bestemte seg for bruke lite tid p internasjonale turneer fr sesongen slik at manager Mauricio Pochettino skulle f mer tid til jobbe med laget p treningsfeltet. De burde hatt alle forutsetninger til starte sesongen sterkt.

Og om det er et Premier League lag akkurat n man ikke har lyst til mte nr ting lugger litt s m det vre Crystal Palace. Pardews Palace er en godt organisert kontringsmaskin som har nok fart i angrepet til skape trbbel for hvem som helst. De br f ypperlige arbeidsforhold for overgangsspillet sitt mot et Tottenham-lag som liker st hyt i banen og som liker trille ball.

Liverpool - Norwich

I de siste rene har Liverpool mot Norwich som regel betydd mlkalas i de rdes favr, men dette er et annet Liverpool-lag. De har ingen Suarez lenger, og har s langt denne sesongen ikke sett ut som et lag som kan stelle i stand mlkalas mot noen som helst. Den gode nyheten fr denne kampen er imidlertid at Daniel Sturridge muligens kan bli klar til kamp igjen. Han vil vre en srt ettertrengt forsterkning for Liverpool-angrepet.

Norges ambassadr til Norwich, Alex Tettey, mtte pressen denne uken og sjarmerte alle - som han alltid gjr. Norwich sin offisielle nettside publiserte i etterkant en artikkel der de forklarer fenomentet Tetteymania, nordmannens enorme popularitet blant fans og media. Tetteys oppofrende spillestil og smittende humr har gjort han til en folkehelt i Norwich, og han har en viktig rolle spille p sndag dersom laget skal ha hp om poeng.

Southampton - Manchester United

Hollandsk managermte p srkysten, og et mte mellom to menn som ikke har alt for mye til overs for hverandre. Den pgende feiden mellom Louis van Gaal og Ronald Koeman er fascinerende. De har begge mye til felles (nasjonalitet, bakgrunn fra Ajax og Barcelona, mange av de samme fotball-filosofiske ideene), men samtidig er de ogs rake motsetninger: Van Gaal er diktatoren, kompromissls og konfliktskende, mens Koeman er en mer sympatisk type. Det er da kanskje ikke overraskende at Van Gaal tidligere har anklaget Koeman for vre veik.

Van Gaal har allerede opplevd en ydmykelse denne uken i form av ryke p et tap mot et lag fra sitt hjemland, og det er nok trygt konstatere at luftrommet rundt den hissige hollenderen vil vre en farlig sone dersom han skulle g p en smell mot Koeman her.

Vinnere og tapere: Planlse Brednan, fryktlse Martial og tiltakslse Chelsea

Vinnere

Manchester City

Fem av fem for Manuel Pellegrini og Manchester City, og det mot et Crystal Palace lag som er alt annet enn enkle sl om dagen. Pardews Palace satt dypt og gjorde livet stort sett kjipt for City, og evnen til ikke miste poeng i slike kamper er ofte forskjellen p laget som vinner serien og lagene som havner like bak mesteren.

Ekstra gledelig er det ogs for City at det var unge Kelechi Iheanacho som scoret vinnermlet. Manchester Citys eiere har investert milliarder i klubbens akademi, og selv om det er urimelig forvente umiddelbare gevinster fra den investeringen s er det forfriskende se at Pellegrini er villig til gi yngre spillere tillit.

Leicester

Da terminlisten kom ut i sommer hadde nok de frreste spdd at Leicester -Aston Villa skulle bli den mest underholdende kampen denne runden, men p noen omrder forblir heldigvis fotballen uforutsigbar.

Claudio Ranieri sa da han ble ansatt i sommer at han nsket finne ut hva som var det ekte Leicester-laget: Laget som noks hplse i frste halvdel av forrige sesong, eller laget som p mirakulst vis hentet inn rivalene og reddet seg fra nedrykk i andre halvdel. Jeg nsker vite hva som er det ekte Leicester, det frste eller det andre. Jeg er sikker p at det er det andre, sa han.

Og denne kampen er kanskje det beste eksempelet s langt i r p at han har rett. En ting er at Leicester har starte sesongen bra og har god flyt, det er det nesten alltid et par mindre klubber som gjr. Men snu kampen mot Villa krevde mer enn bare flyt.

De spilte en litt svak frsteomgang og kom under 1-0. Etter pausen tok de seg opp igjen og var p god jakt etter en utligning - fr de s fikk 2-0 i fleisen p en kontring. Det finnes nok av lag i verden som hadde blitt demoraliserte og begynt henge med hodene etter en slik smell, men Leicester hentet opp reserver fra kjelleren og hevet seg enda flere hakk.

Det er nok skt hpe p at Leicester skal fortsette blande seg inn i toppen gjennom hele sesongen, men de har hvertfall vist p frste fem kampene at det er nok av bde ferdigheter og tl i laget til at nedrykk ikke br bli et tema.



Riyad Mahrez

Herjet totalt mot Villa, spesielt i de siste 20 minuttene av kampen. Det fles av og til litt som om dribling har gtt av moten i dagens fotball, der alt virker handle om enten ballbesittelse eller raske overganger (avhengig av hvilken trener du spr). Men det var noe fundamentalt vakkert over se Mahrez gli forbi motspillere gang p gang n p sndag. Faktisk gjennomfrte han 12 vellykkede driblinger, flere enn noen annen spiller har ftt til i en enkeltkamp i en av de 5 strste europeiske ligaene s langt i r. Hurra, og la oss hpe p mer av det samme.


Anthony Martial

Vel, det er jo ogs en mte takle skyhye forventninger p. Egentlig har debatten om Martials prinslapp veldig lite med Martial selv gjre - det var jo ikke han som bestemte hva United valgte betale for han. At spilleren m bre forventningspresset som kommer med pengesummen klubben valgte betale for han er en av fotballens mer ulogiske fenomen, men slik blir det likevel alltid.

Etter det fabelaktige mlet hans mot Liverpool er det hvertfall ekstremt vanskelig argumentere mot at potensialet er der. Man scorer ikke et slikt ml i debuten p Old Trafford, som tenring, i et hatoppgjr p et viktig tidspunkt i sesongen, dersom man ikke har noe litt spesielt i seg.

Everton

Naturlig nok var det store temaet etter lrdagens kamp p Goodison at Chelsea er i krise, men det vil vre urettferdig overse at dette strengt tatt var en veldig god prestasjon av Everton. Og det er ogs interessant registrere at begge Evertons seiere denne sesongen har kommet i kamper der de har lite ballbesittelse, der de har vrt solide bakover og direkte i angrepsspillet. De har med andre ord vrt det motsatte av det forutsigbare, evig balltrillende Everton-laget som tidvis drev supporterne sine fra vettet i fjor. Kanskje Roberto Martinez er mer fleksibel og mindre dogmatisk enn vi har gitt han re for?



Steven Naismith

Det var merkelig at Alan Pardew, av alle folk, ble den frste til sl Mourinho tre ganger. Men det er kanskje enda merkeligere at Steven Naismith, av alle folk, ogs virker ha et besynderlig bra tak p portugiserens lag. Med sitt hat-trick p lrdag ble Naismith den frste spilleren som har scoret mot Mourinhos Chelsea i tre forskjellige kamper. Faktisk har Naismith scoret dobbelt s mange ml mot Chelsea som han har mot noe annet lag. Og vent, det blir enda merkeligere: hele 29% av Premier League-mlene Steven Naismith har scoret har kommet mot Mourinhos Chelsea.

Manchester United

Ingenting er som en komfortabel seier over en erkerival for litt positivitet og arbeidsro tilbake i klubben. Men det litt pussige er at mot Liverpool gjorde Manchester United stort sett det samme som de har gjort tidligere denne sesongen. Anklagen er at laget spiller for trygt, tar for lite risiko offensivt, og at dette ikke er i trd med klubbens historie og filosofi. Mot Liverpool registrerte United faktisk bde frre stikkpasninger og frre driblinger enn de gjorde mot bde Swansea og Newcastle.

Etter kampen var konsensusen blant de aller fleste som s p at frste omgang var en grusom opplevelse for alle som s p, mens andre omgang var noe bedre. At Van Gaal mener frsteomgangen var bedre fra laget hans fordi de hadde bedre kontroll p kampen er megetsigende. Men selv om aksepten for denne formen for steril ballbesittelse sitter langt inne p de britiske yer s er det ingen tvil om at det kan vre en effektiv taktikk (motstanderen kan som kjent ikke score nr United har ballen), s lenge laget ogs klarer score ml p et eller annet vis.

Watford

sl Swansealona er ikke alle forunt, spesielt ikke nr man m klare seg med ti mann i en halvtime. Nr man ser p spillerne Watford hentet i sommer er det ingen overraskelse at de har klart seg greit i Premier League s langt, men det som er oppsiktsvekkende er at de ser s solide og strukturerte ut. Manager Quique Sanchez Flores har p et par mneder ftt et lag med spillere fra 20 forskjellige land, hvorav 15 ble hentet n i sommer, til spille som en solid defensiv enhet. Det str det respekt av.

Norwich

vinne hjemmekamper mot lag som Bournemouth er et must for bli vrende i divisjonen, og Norwich fikset biffen uten nevneverdige komplikasjoner.

Tottenham

Seieren over Sunderland vil nok ikke oppta mange minuttene av klubbens DVD med hydepunkter fra denne sesongen, men vinnermlet ga i det minste et lite glimt av hva Mauricio Pochettino prver laget til gjre.

Tapere

Chelsea

Det er vanskelig kalle Chelsea-situasjonen for noe annet enn en krise. Som The Guardian trt ppekte p lrdag: Lagenes problemer "begynner i forsvar, p midtbanen og i angrep".Det er veldig lite som fungerer, men det mest foruroliggende er hvor slve spillerne ser ut. Mourinho-lag, selv nr ting ikke gr helt etter planen, pleier alltid vise ryggrad og fightervilje. Nr man ser Branislav Ivanovic halvhjertet snu ryggen til Naysmith sitt andre ml forstr man at noe er fryktelig galt. Ivanovic har kanskje ikke fysikk til herje opp og ned hyersiden p samme mte som fr - alderen innhenter oss alle - men han har aldri sltt meg som en type som ikke gidder prve sette inn en skikkelig blokkering.

Man begynner ogs lure p om Chelsea ser alvoret i situasjonen. I fjor tapte laget tre av 38 kamper i Premier League, n har de tre tap p de fem frste. Etter kampen insisterte Mourinho p at resultatet var urettferdig, at alt gr imot de om dagen og at alle skuddene de fikk mot seg gikk inn. Dersom det siste hadde vrt riktig hadde Chelsea tapt 9-1. Det er aldri, aldri et godt tegn nr et lag taper og manageren snakker som om han har sett en helt annen kamp.

Brendan Rodgers

Liverpools resultater har kanskje ikke vrt like katastrofale som Chelseas, men i motsetning til Mourinho s startet Rodgers sesongen med ekstremt lite godvilje hos klubben g p. Det er en pen hemmelighet at han var heldig som beholdt jobben sin over sommeren, og det er vanskelig se noen form for forbedring i prestasjonene s langt.

When you've got the ball 65-70% of the time it's a football death for the other team. We're not at that stage yet but that's what we will get to. It's death by football. You just suck the life out of them, sa Rodgers i 2012. Det virker betimelig sprre: Hvor har det blitt av den planen? Hvor har det blitt av filosofien hans, filosofien han ble ansatt for innfre?

For hver sesong som har gtt har Rodgers sitt Liverpool faktisk hatt mindre og mindre ballbesittelse. S langt i r har Arsenal, Manchester United, Manchester City, Chelsea, Southampton, Tottenham, Swansea, Bournemouth og Aston Villa alle hatt mer ballbesittelse enn Liverpool i sine kamper, faktisk er snittet til Liverpool n nede i under 50%.

Dette trenger ikke ndvendigvis vre et problem, dersom Rodgers har bestemt seg for spille p en annen mte. Dersom han, for eksempel, har bestemt seg for at siden klubben n har hentet Christian Benteke s er det logisk satse p mer direkte spill og mange innlegg til den store belgieren. Men Liverpool har, sammen med Stoke(!), det laveste antallet innlegg per kamp s langt denne sesongen. Og kun Stoke, Manchester City og Arsenal har sltt frre langpasninger. S hva er det egentlig Liverpool prver p? Hva er planen?

Det burde vre et av de enkleste sprsmlene svare p nr man ser en fotballkamp. Hvordan har et lag tenkt til score ml? Hva er taktikken? Hva er planen? S langt denne sesongen har dette vrt et vanskelig sprsml svare p nr man ser Liverpool-kamper, og det er i seg selv mer urovekkende enn at resultatene ikke har vrt gode.

Alle som s West Bromwich - Southampton

Ouch. Der snakker vi "death by fooball", als.

Stoke

Nr skal vi begynne bli bekymret for Stoke? Det hadde vrt noe litt poetisk over det hele dersom dette er ret der ting endelig gr p tverke for de, n som klubben endelig gjr et helhjertet forsk p spille bra fotball. Men det ville selvsagt ogs vrt veldig synd.

Swansea

Gr p sin frste smell for sesongen mot et bemerkelsesverdig solid Watford-lag. Og for alt Swanseas finspill og deres nymotens metoder s er det en enkel langpasning til en stor spiss, som header ballen ned til en litt mindre spiss, som delegger for Garry Monks menn. Dette vil nok vre ekstra frustrerende for Monk, som ilpet av spillerkarrieren selv vil ha ryddet opp i tusenvis av slike situasjoner.

Fr runden: FIFA-virus, Van Gaals varsellamper og Pellegrinis litt kjedelige beef

Lrdag



Everton - Chelsea

I 99% prosent av tilfeller er landslagspauser intenst irriterende for toppklubber. De kommer nesten alltid p ubeleilige tidspunkt, og betyr klubbens dyrebare, hyt gasjerte spillere flyr hit og dit, trener og spiller med spillere og trenere klubben ikke har kontroll p, snakker med journalister klubben ikke har kontroll p, og plukker av og til opp skader klubben virkelig kunne klart seg uten. Landslagspauser betyr, nesen uten unntak, unsket hodebry. FIFA-viruset, kaller noen det.

Men akkurat nr det gjelder Chelsea s mistenker man at pausen passet ganske bra. Etter tapet mot Crystal Palace, etter en litt merkelig avslutning p overgangsvinduet (Papy Djilobodji? Really?), etter rykter og snakk om uenigheter mellom Mourinho og klubbledelsen, s passet det kanskje greit at alle dro hver til sitt i noen dager.

Her er alts kampen der Chelsea hper starte sesongen p nytt igjen, mot Everton. Og det er en kamp med nok av interessante momenter: Hvordan klarer John Stones seg mot laget som i sommer prvde betale et halvt statsbudsjett for hans tjenester? Kommer Romelu Lukaku til score mot klubben som ikke satset p han? Hvem vinner i mtet mellom to av managerne i Premier League som virker ha minst til felles?

Personlig er jeg kanskje mest spent p det som er i ferd med bli en liten kjepphest her p bloggen: Chelseas midtbane. Matic og Fabregas har begge startet sesongen svakt, og det er vanskelig opparbeide den helt store entusiasmen for John Obi Mikel og Ramires som alternativer. Mot Everton, et lag som alltid nsker styre spillet og er dyktige p trille ball p midten, er Chelseas midtbane ndt til heve seg mange hakk om det skal bli tre poeng.




Arsenal - Stoke

Oppgjret som tradisjonelt sett har vrt Premier Leagues versjon av skjnnheten og udyret har n i r ftt en litt annen dimensjon. Selv om de rk p to sensasjonelt dumme utvisninger mot West Bromwich er det tydelig at Stoke ikke er det samme udyret de har vrt fr, og den magre poengfangsten s langt denne sesongen tyder kanskje p at de ikke helt har funnet den ideelle balansen enda.

Arsene Wenger har denne uken (nok en gang) mttet tle kritikk fra supporterne for klubbens avslappede tilnrming til overgangsmarkedet. Support betyr sttte spillerne i stallen, og dette er en fin mulighet for vre supportere gjre nettop det, sa Wenger p torsdag. Vi betaler noen av verdens dyreste billettpriser, klubben tjener masse penger, og Arsene Wenger m vre den eneste personen i verden som tror man kan vinne serien med Olivier Giroud og Theo Walcott p spissplass, tenkte antageligvis tusener av Arsenal-fans.

Crystal Palace - Manchester City

De har startet fabelaktig bra, de har hentet solide forsterkninger, Manchester City er p god vei til gjre fryktelig mange forhndstips til skamme.

Manuel Pellegrini, som p mange mter virker som om han er i ferd med ha en slags Jupp Heynckes-sesong, har et velfortjent rykte for levere totalt innholdslse pressekonferanser. Men samtidig er det fristende spekulere i at dette ryktet av og til kan vre en selvoppfyllende profeti. For nr han faktisk sier noe litt spenstig s er det ikke alltid folk plukker det helt opp.

Denne uken sa for eksempel Pellegrini at nr Manchester City spilte mot Chelsea flte han at det var som spille mot et lite lag med veldig gode spillere, en referanse til Chelseas defensive tilnrming til fotballkamper. Jeg tr pst at dersom Mourinho eller Van Gaal hadde sagt noe lignende ville de store overskriftene ikke latt vente p seg.


Spesielt siden Pellegrini har sagt det samme fr, mer enn en gang. Kanskje er det fordi Pellegrini fremstr som en litt kjedelig chilensk bestefar, uansett hva han sier.

West Bromwich - Southampton

Naturlig nok fullt fokus p Saido Berahino fr denne runden, faktisk s stort fokus at Tony Pulis p fredagens pressekonferanse fikk 33 sprsml om Berahino - og bare tre om morgendagens kamp mot Southampton.Pulis var imidlertid tydelig p at Berahino er velkommen tilbake i varmen hos West Brom, til tross for sinnatvitringen hans etter at det ikke ble noen overgang til Tottenham. En diplomatisk Pulis gikk til og med s langt som si at han skulle nske flere av spillerne has var like ambisise som Berahino.

Norwich City - Bournemouth

De frreste blant oss kommer nok til sperre opp ynene p lrdag morgen og tenke yesss, i dag er det Norwich - Bournemouth. Men fire poeng p fire kamper for begge lag s langt er en brukbar start, og det har vrt spesielt artig flge Bournemouth sin positive og offensive tilnrming til Premier League-tilvrelsen.

Det blir ogs interessant se om Dieumerci Mbokani fr sin debut for Norwich. Personlig synes jeg egentlig at det er litt overraskende at vi ikke har ftt sett den storvokste spissen fra DR Kongo i England fr n - for Premier League-speidere elsker slike store, sterke angripere. Det vil kanskje uroe Norwich-fans litt at Mbokani s langt i karrieren har sett ut som om han trives best i Belgia (da han prvde seg i Tyskland og Frankrike med Wolfsburg og Monaco ble det ingen suksess), men la oss si det p denne mten: Han kan umulig vre et like mislykket kjp som Ricky Van Wolfswinkel.

Watford - Swansea

Watford! Watford har n scoret to ml p fire kamper. Det er ikke spesielt imponerende, faktisk er det noks illevarslende. Men samtidig har Watford levert prestasjoner p banen som har vrt noks lovende. De har aldri blitt uspilt, og de har stort sett sett ut som et lag som har noe i Premier League gjre. Min mistanke er at Watford, dersom de fortsetter gjre det de gjr n, vil ta nok poeng til holde seg i divisjonen.

Denne helgen mter de imidlertid fantastiske Swansea, laget som sammen med Manchester City har imponert mest av alle s langt i r. Andre Ayew er rets kjp s langt. Garry Monk er en tidlig kandidat til rets manager. Alt er vel i Wales. Og det er all grunn til tro at fremgangen vil fortsette her.


Manchester United - Liverpool

Vel vel vel. David De Geas spektakulre og uventede u-sving er voldsomt gode nyheter for Manchester United. Det er nok ikke utenkelig at en overgang til Real Madrid fortsatt blir aktuell neste sommer, men n vil Manchester United i det minste f en solid overgangssum for spanjolen dersom det er dit det brer.

Og De Geas nye kontrakt kommer p et tidspunkt der klubben hadde bruk for litt gode nyheter. Det er mulig overreagere p at spillere er misfornyde med noen av Van Gaals metoder, at spillere kommer med innspill til manageren om ting de vil endre p treningsfeltet er strengt tatt ikke s totalt uvanlig. Men i dette tilfellet bidrar det til bygge opp under en flelse av at ting ikke er helt som de burde vre p Old Trafford.

Nr Gary Neville skriver i The Telegraph at han ser varsellamper som lyser hos United,er det verdt ta det p alvor. Ikke bare fordi Neville har et skarpt, analytisk hode, men fordi det er noks trygt anta at han fortsatt holder kontakt med gamle lagkamerater og folk i klubben (selv om han hevder det motsatte).

Neville er skeptisk til mye av det samme som spillerne sies vre skeptiske til - og mye av det samme som fansen er skeptiske til: At Manchester United under Van Gaal er for rigide, for stive, for opptatt av holde ballen i laget og redde for ta risikoer offensivt. Som Neville skriver, denne tilnrmingen str drlig til Manchester Uniteds kultur og historie.

Problemet er at dette er Van Gaal, det er slik Van Gaal tenker og det er slik Van Gaal jobber (mer om Van Gaals fotballfilosofi her og her). Det m Manchester United har vrt klar over da de ansatte han. Dersom innvendingen man har mot Van Gaal er at han ikke lar de kreative spillerne f gjre som de vil, da kommer man aldri til like Van Gaal. I fjor var Van Gaals resultater skuffende, men man kunne se at laget ikke spilte slik han nsket. N spiller laget mye mer slik Van Gaal vil ha det - og resultatene er fortsatt ikke gode nok. Det er er mye strre problem.

Sndag

Sunderland - Tottenham

Det kan vre vanskelig, for de som ikke har tilgang til klubbens indre liv, forst hva en fotballklubb gjr - og hvorfor de gjr det. Dette er vanlig. Men selv om man tar dette generelle forvirringsprinsippet i betraktning er Sunderland en fundamentalt sr klubb. I revis har det hatt et problem med drlig mentalitet i stallen, med spillere som ikke har lyst til vre der. De har, utrolig nok Premier Leagues 8. hyeste lnnsutgifter- fordi de har blitt ndt til gi spillere ekstra fete lnningspakker for f de til komme til Sunderland. De har til og med en manager som aller helst hadde lyst til gi seg i sommer, etter ha hjulpet klubben med berge plassen i vr.

S hva gjr man? Hva gjr man for fikse problemet med en dvask, overbetalt spillerstall som ikke bryr seg om klubben og som helst skulle vrt et annet sted? Jo, man henter tydeligvis Fabio Borini, en spiller som har vist tydelig at han ikke har spesielt lyst til spille for Sunderland. I protected the MAN and the player I am today skrev Borini p Twitter i fjor, da han sa nei til g til Sunderland. 12 mneder p Liverpool-benken senere, og Borini flte ikke lenge den samme tvingende ndvendigheten for beskytte MANNEN han er i dag. Han er klar for Sunderland. Og et lag fullt av spillere som helst skulle nske de var et annet sted har ftt enda en spiller som helst skulle nske han var et annet sted.

Nr alt det er sagt s har de en glimrende mulighet til ta poeng her. For selv om Sunderland har blitt (fortjent) idioterklrte for sesongstarten sin s har, strengt tatt, Tottenham bare tatt et poeng mer. satse 100% p enten at Harry Kane skal fortsette score p bestilling eller at West Bromwich skulle selge Berahino ser ut til ha sltt feil, og det er n vanskelig argumentere for at Tottenham i det hele tatt sikter p topp4.

Leicester City - Aston Villa

Claudio Ranieri fortjener en beklagelse, fra alle, inklusiv denne bloggen. Han er en manager som har vrt sjef for Napoli, Fiorentina, Valencia, Atletico Madrid, Chelsea, Parma, Juventus, Roma, Inter og Monaco, og med en slik CV fortjener han mer respekt enn han fikk da han tok over Leicester. Konsensusen var da at han var et kjedelig, dvaskt valg. Nvel.

N er vi her, Leicester har tatt tte poeng p fire kamper, ligger p tredjeplass og ser ut som et bedre lag enn de var fr Carlo tok over. I fotballens evige jag etter finne yeblikkets mann, mannen som har fasiten, har vi kanskje glemt at erfaring kan ogs vre svrt verdifullt.

Mandag

West Ham - Newcastle

S dette er i ferd med bli et av Premier Leagues fremste bingo-sprsml: Hvilken West Ham-variant fr vi i dag? Fr vi laget som slo Arsenal og Liverpool p bortebane, eller fr vi laget som surret det til noe voldsomt hjemme mot Bournemouth? Hvilket fr vi?

Det artige poenget fr denne matchen er uansett at vi n fr en omkamp mellom Slaven Bilic og Steve McClaren, mellom den tidligere engelske landslagstreneren og mannen som pfrte McClaren sitt mest ydmykende nederlag. Etter nederlaget mot Kroatia ble McClaren for evig stemplet som the wally with the brolly. Forhpentligvis fr vi regn i st-London p mandag kveld.



Englands Rooney-kompleks

Stillheten hadde senket seg over Wembley, alle hadde gtt hjem, og alt i alt hadde det vrt en god kveld. England hadde sltt Sveits enkelt, uten mtte hente ut noe srlig fra styrkereservene, og seieren betyr at laget etter alt dmme vil g ubeseiret gjennom kvalifiseringsgruppen sin. Men kveldens store story var selvsagt Wayne Rooney, som med sin straffescoring ble tidenes toppscorer for det engelske landslaget.

Dersom du skrudde p radioen etter kampen og satte p et av disse innringerprogrammene som er s populre i England, ville du kanskje forvente hre folket hylle Englands nye toppscorer. Men det skulle vise seg vre langt mellom hyllestene.

I stedet var telefonlinjene stort sett fulle av oppildnede fotballfans som alle forskte overg hverandre i forklare hvorfor Wayne Rooneys rekord ikke var noen stor prestasjon, og hvorfor han ikke fortjente bli sett p som en av tidenes bese engelske spillere. En rask gjennomgang av ymse sosiale medier viste det samme - for alle hyllester og gratulasjoner av Rooney fant man en ogs en rekke syrlige forsk p snakke ned prestasjonen.

Det virker s nrliggende stille sprsmlet: Hvor kommer denne forakten fra? Engelskmenn er jevnt over et nasjonalistisk folkeferd, og de elsker fotball. S dersom de elsker England og de elsker fotball, hvorfor elsker de ikke Englands beste fotballspiller?

Den gyldne genereasjonen

Det engelske landslaget var lenge kilden til en enorm, kollektiv, nasjonal vrangforestilling - og aldri var denne vrangforestillingen sterkere enn tidlig p 2000-tallet. David Beckham, Michael Owen og de andre ble kalt den gyldne generasjonen. Folk, media og dresskledde menn fra det engelske fotballforbundet var overbevist om at dette var spillergruppen som skulle hente hjem VM-pokalen.

N skal det sies Beckham-generasjonen var langt fra den frste som fikk disse forventningene tredd nedover hodet. Men kanskje fordi Premier League var i ferd med bli verdens dominerende liga, kanskje fordi informasjonsrevolusjonen gjorde at PL-stjernene n ogs var globale superstjerner, og kanskje fordi det strengt tatt var noen genuint fabelaktige spillere i denne gjengen, s ble opphausingen mer ekstrem enn fr.

Men turneringer kom og gikk, og England vant aldri noe. De kom heller aldri spesielt nr. Det er vanskelig peke p et presist yeblikk da det ble tydelig at den gyldne generasjonen aldri ville leve opp til merkelappen sin, men det er nok trygt si at etter at England ikke kvalifiserte seg til EM i 2008 og to r senere var forferdelig drlige i VM i 2010, s forstod de fleste den gyldne generasjonen hadde feilet. Ikke bare det, de forstod ogs at den kanskje aldri hadde vrt s gylden som folket hadde blitt fortalt.

Skuffelsens gallionsfigur

Beckham var det naturlige symbolet for den gyldne generasjonen: En spiller som hadde kvaliteter, men som ble blst opp hinsides all logikk gjennom klktig merkevarebygging og karriereplanlegging. Men da illusjonen om Englands gyldne generasjon gradvis ble rasert, da det ble tydelig for alle at England var milevis unna vre s gode som markedsfringsmennene hadde fortalt nasjonen at de var, da var Beckham for lengst ferdig med landslaget. Ansiktet som da var p alle plakatene, mannen som da var lagets naturlige midtpunkt, det var Wayne Rooney.

Illusjonen om det engelske landslags fortreffelighet var helt klart skadelig for engelsk fotball, og skapte en kunstig emosjonell berg-og-dalbane for for det engelske folk. Fr hver turnering gikk media, fotballforbund og fotballfans sammen om overbevise hverandre om at England kunne vinne, selv om ingen nevneverdig empiri stttet hypotesen.

Og den vanvittige entusiasmen og grunnlse optimismen fr turneringer ble etterfulgt av like vanvittig raseri og frustrasjon da England rk mot frste tffe motstander - som de jo alltid gjr. England var, grovt forklart, en manisk-depressiv fotballnasjon.

Selv om engelsk fotball definitivt er tjent med at denne galskapen har blitt tatt av dage, s er det noe litt mer fundamentalt deprimerende over innse at man strengt tatt ikke er veldig gode. Vrangforestillinger er gjerne lgner vi forteller oss selv nr vi ikke nsker konfrontere sannheten.

For engelsk fotball har landslagets middelmdighet vrt en vond sannhet konfrontere. Og igjen, mannen som str i midten av det hele, gallionsfiguren p den utilstrekkelige skuta, heter Wayne Rooney. Beckham var symbolet p en illusjon, Rooney er symbolet p skuffelse.

Uviktige ml?

S nr Wayne Rooney n er tidens toppscorer p det engelske landslaget leter folk instinktivt og desperat etter grunner til at rekorden ikke fr feires, og at den hvertfall ikke kan sammenlignes med Bobby Charlton og andre historiske storheter. Innvendingene hagler: Rooney scorer bare uviktige ml mot uviktige lag, landslaget n om dagen spiller s mange treningskamper at rekorden ikke burde telle, Rooney har ikke ledet England til en VM-finale, og s videre. Men kanskje det er p tide se p noen tall.

- Bare 14 av Wayne Rooneys 50 ml for England har kommet i treningskamper, sammenlignet med 22 av Bobby Charltons 49 og 26 av Gary Linekers 48.

- Fr kampen mot Sveits hadde bde Rooney og Charlton 49 ml p 106 kamper, men siden det er langt vanligere gjre bytter i dagens fotball har Rooney faktisk spilt frre minutter enn Charlton. Rooney ble byttet ut i 55 av de 106 kampene, sammenlignet med Charlton som bare ble byttet ut 5 ganger.

- Det stemmer at man i dagens landslagsfotball spiller mange kamper mot svak motstand, men kun syv av Rooneys 50 ml har kommet mot San Marino, Andorra eller Liechtenstein. Og det hrer til historien at Charlton scorte 16 av sine 49 ml mot Luxembourg, Nord-Irland eller Wales.

Nr alt dette er sagt s er selvsagt en stor forskjell at Charlton strengt tatt vant VM med England, og Lineker scoret flere ml enn Rooney s langt har gjort i internasjonale mesterskap. Men Rooneys tid p det engelske landslaget har ogs kommet p en tid der England har vrt en middelmdighet i internasjonal fotball.

Kunne Rooney latt vre trkke p Ricardo Carvalho i VM i 2006? Kunne Rooney spilt bedre i VM i 2010? Kunne han spilt bedre i de to kampene han kunne spille i EM i 2012? Kunne han spilt bedre i VM i 2014? Svaret p alle er selvsagt ja, men du m vre noks bitter for mene at dette ugyldiggjr alle mlene han har scoret i andre kamper.

Man kan jo ogs snu p det og ppeke at Rooney var Englands toppscorer i kvaliken til VM i 2010, delt toppscorer i kvaliken til EM i 2012, toppscorer i kvaliken til VM i 2014 og forelpig toppscorer i kvaliken til EM 2016. Rooney har skuffet i turneringer, men han er ogs en av hovedrsakene til at et svakt England har kommet til disse turneringene i utgangspunktet.

Den hvite Pele

Men ved siden av engelskmenns generelt vanskelige forhold til sitt landslag de siste rene, ved siden av flisespikkeri om hvorvidt hans 50 landslagsml har kommet p rett tid mot rett motstandere, s er det en anklage som forflger Rooney mer enn noen annen - og som nok kommer til forflge han til han legger opp: At han ikke har levd opp til potensialet sitt.

Vi husker alle da Rooney fikk sitt gjennombrudd for England, i EM i 2004, da en 18 r gammel Rooney scoret fire ml og var generelt glimrende. Jeg kan ikke huske at noen har pvirket en turnering p denne mten siden Pele i VM i 1958, sa Sven-Gran Eriksson, og den engelske pressen svarte med utnevne Rooney til den nye Pele. Det fles veldig lenge siden n.

Psykologien rundt fotball kan vre et snedig fenomen. Dersom laget ditt slipper inn etter 30 sekunder og utligner tre minutter p overtid er du glad etter kampen, mens dersom laget ditt tar ledelsen etter 30 sekunder og slipper inn p overtid er du sint. Resultatet er, selvsagt, det samme.

Mon tro om ikke Wayne Rooney hadde blitt vurdert litt annerledes dersom han ikke herjet som 18-ring, dersom han hadde sltt gjennom mer gradvis et par senere, men endt opp med samme antall ml for Manchester United og England. Mon tro om vi ikke hadde satt litt mer pris p spilleren Wayne Rooney er i dag dersom han ikke i en alder av 18 r hadde gitt oss grunn til tro at han kunne bli enda bedre.

Det virker p meg som om Wayne Rooney de siste 10 rene konstant har blitt sammenlignet med en hypotetisk Rooney, en imaginr super-Rooney som kun eksisterer i fotballfolkets kollektive fantasi. Og er det egentlig rettferdig laste han for at han ikke har levd opp til forventningene vi bygget opp, basert p en hndfull kamper han spilte som tenring?

Nr man tar et steg tilbake og tenker seg litt om s er det urettferdig, teit og undvendig. Men det er ogs helt naturlig Og i disse degaard-tider er et kanskje et fenomen vi i Norge gjrt lurt i vre oppmerksomme p.

Vinnere og tapere: Swansealona, selvskudd og Pardiola

Etter en ukes fravr av utenomportslige rsaker er bloggen tilbake...

Vinnere

Alan Pardew

Wow! Pardiola gjr det igjen! Det m vre et av fotballens mer merkverdige fenomen at akkurat slvreven fra Sr-London viser seg ha et bedre tak enn de fleste p Jose Mourinho. Alan Pardew er n den frste manageren som har vunnet tre ganger mot The Special One, og triumfen p Stamford Bridge var en oppvisning i hva Pardews Palace er gode p: De er staute og solide i forsvar, og er farlige nok p overganger til straffe alle lag som sover i timen. Det er forsvidt ogs hyggelig at Pardew n opplever bedre tider etter ha fungert som lynavleder for Mike Ashley i Newcastle. Han fortjente nok en del av kritikken, men anti-Pardew bevegelsen p Tyneside grenset tidvis til hysteri og var i stor grad et produkt av de langt mer fundamentale problemene i klubben.

Swansea

M omtrent vre Premier Leagues mest likandes lag. Nr man leser om Swanseas metoder, med oppblsbare soverom p treningsfeltet, en drone som filmer treningene fra luften, GPS-sporing av spillernes bevegelser p trening, osv. s er det fristende tenke at mye av dette m vre vs og eksempler p at den moderne fotball har blitt et galehus. Men nr man ser Swansea spille s er det vanskelig nekte for at den mysommelige jakten etter fortrinn gir resultater.

Det er ogs interessant se at et Swansea-lag som i utgangspunktet trives med ha mye ballinnehav og fre kamper viste mot United at de ogs kan spille litt annerledes fotball nr anledningen krever det.

Andre Ayew

Tar Premier League aldeles med storm, og det at Swansea fikk hentet han vederlagsfritt (dog med en voldsom signeringsbonus) br sende de som er ansvarlig for spillerlogistikk i en del andre Premier League-klubber rett i skammekroken. Fysikk, teknikk og intelligens, ghaneseren virker omtrent alt.

Manchester City

Eneste lag med full pott, og eneste av topp 4-lagene som har levd opp til forventningene s langt. Ting gr s bra for Manchester City om dagen at selv Manuel Pellegrini, som siden ankomsten i England har vrt ansvarlig for de mest fargelse og kjedelige pressekonferansene vi har sett siden forrige gang Alan Curbishley hadde jobb, faktisk dro en vits. Ikke s ille for en dead man walking , sa han. Indeed. Nr man i tillegg fr bekreftet overgangen av rets spiller i Tyskland forrige sesong s har den lysebl halvdelen av Manchester veldig mye vre fornyd med.

West Ham

Vanskelig bli klok p dette West Ham-laget, men virker alts trives p bortebane mot antatt sterkere lag. Kanskje er det slik at Bilic som taktiker og motivator er spesielt godt egnet til fyre opp sine disipler foran en tff oppgave, men samtidig ser dette ogs ut som et lag som er bedre egnet til komme p overganger enn de er til styre spillet.

Southampton

Enormt viktige poeng mot Norwich etter en litt trblete start p sesongen.

Tapere

Aleksandar Mitrovic, Ibrahim Afellay, Steven
Whittaker og Charlie Adam

Det var ikke bare bemerkelsesverdig hvor mange kort som ble delt ut denne helgen, det var bemerkelsesverdig hvor dumme og undvendige mange av de var. Disse fire var alle blant de mest undvendige og teite utvisningene vi kommer til se denne sesongen.



Chelsea

Bortekamp mot West Bromwich og hjemmekamp mot Crystal Palace, det burde i utgangspunktet vrt seks greie poeng, akkurat det Chelsea trengte for den bl bten p rett kjl igjen. Slik gikk det alts ikke, og det mest bekymringsverdige med tapet mot Palace var at det var ingen store kontroverser, ingen ble utvist, Chelsea scoret ingen bisarre selvml, de var bare ikke veldig gode.

Av alt som ikke stemmer for Chelsea akkurat n s virker for min del formsvikten til Matic som det mest problematiske. Serberen var en gigant i fjor, og siden Fabregas har et litt avslappet forhold til defensiv jobbing s har han ogs en enorm oppgave gjre p midten. Nr Matic ikke leverer opp mot toppnivet sitt ser laget plutselig veldig srbart ut.

Liverpool

Som Tony Evans, tidligere fotballredaktr i The Times og Liverpool-mann, bemerket etter kampen: Det er vanskelig se for seg en supporterskare som er mer hysteriske enn Liverpools. En voldsomt positiv reaksjon etter den gode prestasjonen mot Arsenal flges n at full krisealarm og dommedagsprofetier etter fadesen mot West Ham.

Og selv om det hovedsakelig var syrete forsvarsspill som dela for Liverpool p lrdag s er det vanskelig unng flelsen av at det er mer dyptgende og strukturelle problemer i klubben. Rodgers, som forkynte ballbesittelse og "death by football" da han ble ansatt, har endt opp med en stall som ikke virker komponert med managerens filosofi i tankene i det hele tatt. N er det ikke slik at det ndvendigvis alltid er en god ide gi en manager all makt over det hele, men det er likevel en fordel om flest mulig av de som tar de store avgjrelsene i en klubb trekker i samme retning. Dersom du har en manager som er opptatt av ballbesittelse, hvorfor bygge laget rundt dynamiske travhester som Jordan Henderson og James Milner? Hvorfor hente en spiss som Benteke nr man ikke har tenkt til bruke kantspillere som slr mye innlegg?

Det er liksom noe litt vilkrlig over mten Liverpool-stallen har blitt satt sammen, og selv om de har gode spillere og nok kommer til vinne mange fotballkamper denne sesongen s er de ikke en lagenhet som er mer enn summen av sine enkeltspillere. Det er de ndt til vre dersom de akter utfordre de rikere klubbene i divisjonen over tid.

Manchester United

Louis van Gaal startet med et 2-1 tap mot Swansea, og 50 kamper inn i United-karrieren er vi alts like langt. Det var et tap som gav et helt basseng med vann p mlla til de som kritiserer van Gaals United for ha ballen mye uten gjre noe srlig med den. Det var ballinnehav for ballinnehavs del. Hadde Drillo sittet i kommentatorboksen frykter jeg den gamle mannen hadde eksplodert.

Wayne Rooney

Har gjentatte ganger gitt tydelig uttrykk for at han vil spille spiss, men n som klubben endelig satser 100% p han i den posisjonen ser det ikke ut til fungere i det hele tatt. Man kan ikke spille mot Club Brugge hver uke.

Stoke

Vel, det der var i det minste et skoleeksempel p hvordan man skyter seg selv i foten, med artilleri.

Tottenham

Tre kamper uten seier, tre kamper med totalt ett scoret ml. Nr skal man begynne bli bekymret for Tottenham? Dette er en tid p ret der overilte og forhastede konklusjoner florerer (og denne bloggen er intet unntak), men det m vre lov si at dette virker som et usedvanlig vassent og fargelst Tottenham-lag. Det er grunn til tro at det blir mer fart p sakene nr Christian Eriksen kommer tilbake og nr Son Heung-Min kommer i gang, men det som har blitt levert s langt har vrt blodfattig.

Fr runden: Sunderlands nihilsme, Sherwoods kjkkenhage

Lrdag

Manchester United - Newcastle

Det finnes to veldig forskjellige mter se den nvrende situasjonen p Old Trafford p:P den ene siden har klubben full pott i serien s langt, og de har brukt overgangsmarkedet til fylle et par posisjoner som har vrt problematiske for klubben i lang tid.

P den andre siden har spillet i de to frste seriekampene vrt svrt lite imponerende, overgangsmlene Nicolas Otamendi og Pedro har begge endt opp hos rivaler, og lagets kanskje viktigste spiller Wayne Rooney er fryktelig langt unna storformen.

Kanskje er det et styrketegn at United vinner mens laget spiller drlig, eller kanskje dekker resultatene over at Van Gaal enda ikke har ftt helt skikk p sakene. Personlig tenker jeg at det ligger en del sannhet i begge deler.

Crystal Palace - Aston Villa

Du vet hvordan egne barn, ektemaker, kjledyr, origami-kunstverk og/eller kjkkenhager alltid virker mye bedre enn alle andres? Slik kan det ogs vre med fotballspillere.

Dette er nok den beste forklaringen p Alan Pardew og Tim Sherwoods uttalelser denne uken. Sherwood har sagt at han mener Ashley Westwood kan bli den nye Michael Carrick og at han kan etablere seg p det engelske landslaget, mens Pardew mener fem eller seks engelske spillere i stallen hans kan komme seg inn i landslagsvarmen. Spesielt Jason Puncheon og Scott Dann. Ok.

Enten har man sett seg blind p egen kjkkenhage, eller s har engelsk landslagsfotball enda strre problemer enn vi trodde.

Leicester - Tottenham

Apropos managere som lar seg rive med, Claudio Ranieri sa denne uken at Leicester kan bli Englands Napoli: Jeg husker nr ingen ville g til Napoli. Men etter Maradona ville alle dra til Napoli. Dersom vi begynner bygge s kanskje, om tre eller fire r, s vil mange spillere nske komme til Leicester. Hvorfor ikke?

Hvem av Leicester-spillerne som skal ha samme effekt som Maradona vites ikke.

Men Ranieri kan tillate seg sole seg litt i glansen av lagets sterke seriepning. Utover det at Leicester er et av fire lag s langt som str med seks poeng av seks mulige, s har revene fra King Power Stadium vrt et morsomt lag se p s langt.

Tottenham p sin side har alts kun tatt et poeng, og klubben virker mene at lsningen p det hele er kaste masse penger etter Saido Berahino. Selv i en tid der hjemmedyrkede engelske spillere er som gullstv regne, s virker summene det snakkes om for Berahino smtt hysteriske.

Norwich - Stoke

Stoke er p mange mter den typiske Premier League-klubben. De er en snn passe stor klubb som stttes lidenskapelig av lokalsamfunnet, men nkkelen til deres suksess ligger i TV-pengene. Dersom Stoke City holder seg oppe fr vi rundt 40 millioner pund (ca. en halv milliard kroner) ekstra, det er en voldsom pengesum, sa kubbens styreformann Peter Coates til BBC denne uken.

Vi har nok et strre overgangsbudskjett enn de fleste klubbene i Europa, fortsatte Coates. Dersom vi kan f inn de beste spillerne, og de pleier flge pengene, s viser det hvor sterk ligaen er. Den er et fenomen. Det er ingenting verden man kan sammenligne den med. Den blir sett i 900 millioner husholdninger hver uke, av to milliarder seere.

Man mistenker at litt mindre enn to milliarder kommer til se Norwich ? Stoke, men de som ser kampen vil etter alt dmme se Xherdan Shaqiri debutere for the potters. Og et bedre eksempel p Premier Leagues pengemakt enn at Shaqiri n spiller for Stoke er det vanskelig se for seg.

Sunderland - Swansea

Om disse lagene fortsetter i samme spor som i de frste to kampene s er det bare finne frem kulerammen. Sunderlands nihilistiske forsvarsspill s langt denne sesongen har vrt helt fascinerende drlig. De spiller ikke som om de nettop har mtt hverandre, de spiller som om de nettop har mtt hverandre og umiddelbart misliker hverandre.

Sunderlands situasjon er n denne: De er et lag bestende av spillere som ser ut som om de ikke har spesielt lyst til vre der, ledet av en manager som ikke har spesielt lyst til vre der, stttet av fans som heller ikke virker som om de har spesielt lyst til vre der. Bekmrkt.

West Ham - Bournemouth

Jaha, West Ham. Hva skal man tro om et lag som seriepner med sl Arsenal borte, for s tape hjemme mot Leicester? Hvilken av de to er egentlig representative for det vi vil f se av West Ham i r? Uansett hvilken av de to s stemmer s fr man hpe at Dimitriy Payet forstetter som han har startet, for i s fall er divisjonen en attraksjon rikere.

Bournemouth vant mange fotballhjerter med mten de spilte i Championship i fjor, men i r har det s langt kun blitt med sympatipoengene. De var det beste laget hjemme mot Aston Villa i seriepningen, men rk p en ddball. De hang godt med mot Liverpool, men rk p et ml som var offside. Premier League-tilvrelsen kan vre ndels for de nyopprykkede. Samtidig er det litt overraskende at laget som i fjor var sin divisjons store entertainere n frst og fremst virker slite med score ml.

Sndag

West Bromwich - Chelsea

Mandagskampen er nok den mest iyenfallende denne runden, men tanke p sesongen i det lange lp er dette kanskje det mest interessante oppgjret. Chelsea har blitt totalslaktet for hvordan de har startet serien, men kan det vre snakk om krisemaksimering? De hadde en kort og kaotisk sesongoppkjring og ble tatt litt p senga av et superhissig Swansea, ok. De trblet veldig mot et Manchester City lag som hvertfall i frste omgang hadde full klaff p omtrent alt, ok.

Begge disse er tilgivelige poengtap, snn egentlig. Men siden Chelsea sjelden spiller to drlige kamper p rad, og siden deres managers oppfrsel de siste ukene har vrt noe urovekkende, s snakkes det i visse kretser i England om Chelsea er p god vei mot en full krise. Det virker p meg litt overdrevent, hvertfall enn s lenge.

Som nevnt p mandag s ser Chelsea-spillerne ut som om de spiller med hndbremsen p, som om de er redde for gjre feil. Men de har fortsatt den beste startoppstillingen i divisjonen, og de trenger bare et par gode resultater for f tilbake litt positivitet og fremdrift i laget. Og hva passer vel bedre nr man trenger et godt resultat enn spille mot West Bromwich?

Tony Pulis sitt mannskap har sett fryktelig ordinre ut i sine to frste kamper, og br vre en perfekt motstander for et Chelsea som trenger f spilt p seg litt selvtillit. Men dersom de mot formodning ikke skulle makte vinne denne, vel, da er det lov snakke om krise.

Everton - Manchester City

S, Manchester City flger opp den sterke sesongstarten med hente Nicolas Otamendi, som var en av La Ligas beste stoppere i fjor ? og de kommer kanskje ogs til hente Kevin De Bruyne, som ble kret til rets spiller i Bundesliga? Da begynner det unektelig lukte fugl av de lysebl.

Og mens mange, meg selv inkludert, flte fr sesongen begynte at Manchester City gr litt p tomgang mens de venter p at Pep Guardiola skal bli tilgjengelig p markedet, Men s er det kanskje verdt nevne at den forrige klubben som gikk p tomgang og ventet p Pep, vel, de gikk det jo strengt tatt ganske bra med.

Watford - Southampton

De str bare igjen med to poeng, men Watford har etter mitt syn faktisk sett ganske bra ut s langt. De har morsomme spillertyper og en frisk spillestil, og forhpentligvis vil den positive tilnrmingen til livet i Premier League gi resultater etterhvert.

P denne tiden av ret er det lett, nesten uunngelig, lese alt for mye i enkeltresultater. Men likevel er det vanskelig ikke fle at varsellampene lyser bittelitt p srkysten etter at de ble nedsablet aldeles av Everton. Av alle salgene de har gjort etter returen til Premier League er nok Morgan Schneiderlin den spilleren de vil savne mest, og de ser n plutselig langt mer srbare ut defensivt enn fr.

Mandag

Arsenal - Liverpool

Knappe seiere mot Stoke og Bournemouth har gjort lite for roe skepsisen til Brendan Rodgers og retningen Liverpool beveger seg i. f med seg et resultat fra London vil kreve bedre prestasjoner enn hva Liverpool leverte i de to frste kampene, og de har faktisk bare sltt Arsenal p bortebane n gang de siste 15 rene.

For Arsenal er kampen en perfekt mulighet til vise at fadesen mot West Ham var en glipp, og at de faktisk fortjener all hypen som var rundt laget i sesongoppkjringen. De s mer ut som seg selv igjen da de slo Crystal Palace forrige uke, mye p grunn av at Alexis Sanchez er tilbake. Chileneren gir Arsenal initiativ, energi og overskudd. Han er mannen som tar ansvar og fr ting til skje, ogs dersom laget ikke spiller opp mot sitt beste. Kort fortalt burde Arsene Wenger kanskje vurdere f Mesut zil til bruke noe av fritiden sin p studere Alexis Sanchez-DVDer.

Vinnere og tapere: Herlige City, hplse Sunderland

Vinnere

Manchester City

Det har aldri manglet p talent i City-stallen, men i fjor begynte man undre litt p hvor sulte og hvor motiverte spillerne egentlig var. S langt i r er historien en helt annen. Aggressivitet, overskudd, initiativ, spesielt den frste omgangen mot Chelsea var den rake motsetningen av alt det som var s frustrerende med dette City-laget i fjor.

Og n som Yaya Toure, Vincent Kompany og David Silva alle ser ut som seg selv igjen, n som Agero er skadefri p topp, og med Raheem Sterling som friskt tilskudd til angrepet, sser plutselig Manchester City ut som er fryktelig skummelt lag mte.

Chelsea kom seg inn i kampen igjen etter pause, men de som mtte hevde at 3-0 er et overdrevet resultat glemmer at City fort kunne ledet 4-0 til pause.

Leicester

Imponerende igjen fra Claudio Ranieris menn. I Jamie Vardy og Shinji Okazaki har de det som vel m vre Premier Leagues mest lpsvillige spisspar, og nr Riyad Mahrez i tillegg er i s god form som han er n s er Leicester vanskelige spille mot.



Everton

Snakk om svar p tiltale fra Roberto Martinez og Everton. De har blitt anklaget for vre omstendelige i angrep og surrete i forsvar, men mot Southampton var de det stikk motsatte: De forsvarte seg helhjertet og gikk rett p ml nr de fikk sjansen.

Romelu Lukaku

Nr han holder p som p lrdag er det lett se hvorfor mange for noen r siden s Lukaku som Didier Drogbas naturlige arvtaker. Br helst bli litt mer stabil i prestasjonene, men han er jo strengt tatt bare 22 r gammel og har fortsatt tiden p sin side.

Arsenal

Krisen er avverget i denne omgang for Arsenal og Wenger etter at de kom seg helskinnet gjennom manndomsprven mot Crystal Palace. Det var nok verken den mest estetisk tilfredsstillende eller den mest overbevisende seieren Arsenal kommer til ta denne sesongen, men de viste mental styrke ved ta med seg tre poeng fra en bortebane som har gitt andre storklubber problemer fr.

Manchester United

Det har ikke sett pent ut, men bde Spurs hjemme og Aston Villa borte er begge kamper det er lett tape poeng i og United sitter igjen med full pott.

Tapere

Sunderland

Wow.

Tottenham

Sesonger kommer og sesonger gr, spillere og trenere byttes ut, men man kan alltid stole p at Tottenham finner en eller annen mte skyte seg selv i foten p. Begge Tottenhams to frste kamper har egentlig vrt brukbare prestasjoner, men fasiten er likevel ett enkelt poeng ? og poengtapene har kommet etter et selvml og en flau kollaps p hjemmebane.

Dersom det skulle fortsette p denne mten blir det spennende se hvordan den notorisk utlmodige Tottenham-ledelsen velger forholde seg til motgangen. Nr klubben har tatt et tydelig valg i ikke forsterke alt for mye i sommer (mens flere av lagene rundt har gjort det motsatte) kan man ikke bli helt sjokkerte nr ting ikke gr helt knirkefritt.

Daryl Janmaat (og hyrebacker generelt)

Frst Ivanovic, n Janmaat: Dersom de to frste serierundene er noe g etter s skal det bli over gjennomsnittlig kjipt spille hyreback mot Swansea og Jefferson Montero denne sesongen.

Sunderland

Igjen, wow. Men serist, det er vanskelig komme p et tilsvarende eksempel p et lag som virker ha gitt opp fr vi i det hele tatt har kommet til september.

Som Louise Taylor fra The Guardian ppeker: Sunderland har kommet inn i en merkelig rutine der klubben stagnerer og ser ut til vre p vei til rykke ned, s blir de reddet p mirakulst vis av en ny manager helt p tampen av sesongen ? fr spillerne s neste sesong faller tilbake p nivet som gjorde at de nesten rykket ned. Det har skjedd med Martin O'Neill, Paolo Di Canio og Gus Poyet, og det er n i ferd med skje med Dick Advocaat.

Det er mulig overreagere etter to svake kamper, men etter Sunderlands stakkarslige innsats mot Leicester og Norwich virker ekstreme tiltak helt p sin plass. Problemet er at klubben kan ikke bare selge halve laget heller, for de har i en rrekke delt ut kontrakter som ikke str i stil med egenskapene til spillerne de har delt de ut til. Sunderland har, utrolig nok, Premier Leagues 8. hyeste lnnsutgifter, s det vil vre nesten umulig bli kvitt disse folkene.

Det potensielle lyset i enden av tunnelen kan faktisk vre at Sunderland har vrt s totalt hplse at det er ndt til p p yrkesstoltheten ls for spillerne. Det er ingen hemmelighet at mange av Sunderland-spillerne helst ville vrt et annet sted, og at mange av de i litt for stor grad fulgte lommeboken da de flyttet til Wearside. Men ingen liker reise landet rundt for bli pisset p, som Kjetil Rekdal ville sagt det, s man fr hpe for Sunderlands del at man allerede n har ndd et slags bunn-niv som vil fremprovosere en reaksjon fra spillerne. For snn som dette kan det ikke fortsette.

Chelsea

Det var en god del forskjellige ting som ikke funket for Chelsea p sndag. Fabregas har ikke helt sett ut som seg selv p en god stund n, og med han ute av form mangler midtbanen kreativitet. Hazard, som p sitt beste er Premier Leagues beste spiller, virker hemmet av et eller annet. Ivanovic kommer ikke p de samme offensive lpene som fr, og Chelsea har med det mistet et angrepsvpen som var viktigere enn mange kanskje var klar over. Diego Costa pleier terge p seg motspillere for oppn fordeler som kan hjelpe han score ml, i gr virket det nesten som om det lage brk var et ml i seg selv. Willian jobber beinhardt uten ball men utretter alt for lite med den.

Men utover slike spesifikke problemer s fr man en overveldende flelse av at dette er et Chelsea-lag som mangler overskudd. De spiller som et lag som er mer opptatt av ikke gjre feil enn p ta risker for skape noe. Kanskje lider de av en kort sesongoppkjring med mye reiser, kanskje har en liten flelse av metthet sneket seg inn hos mesterne etter fjorrets triumf, kanskje ligger det noe i rapportene om at Mourinho bak kulissene er i drligere humr enn vanlig (blant annet grunnet sykdom i familien).

Uansett s er det synd se et lag som har s mange gode sspillere, som viste i fjor hst at de kan spille fantastisk fotball, prestere som om spillerne gr p banen med hndbremsen p.

Fr runden: Fascister og andre bllefr

Fredag

Aston Villa - Manchester United

Fotballhelgen starter denne gangen p fredag kveld, dette fordi politiet i Birmingham p lrdag kommer til vre opptatt med holde styr p en planlagt demonstrasjon i regi av English Defence League. I utgangspunktet er det litt kjipt at en gjeng sm-fascistiske bllefr med drlig oppdragelse skal pvirke fotball-kalenderen. Men samtidig er det jo langt bedre for fotballen at slike stakkarslige typer tasser rundt i gatene enn at de gr p kamp og lager brk, slik de gjerne gjorde for et par tir siden. Fra og med neste sesong kommer ogs fredagskamper bli en del av hverdagen i Premier League, s se p dette som en slags tidlig prveordning.

Personlig har jeg alltid vrt fan av fredagskamper, men sprsmlet er om vi fr en kamp som er ukeslutten verdig. Begge lagene vant forrige helg uten imponere nevneverdig, og spesielt Manchester United var skyldige i helle en btte kaldt vann over verdens entusiasme i sin tidvis svrt kjedelige pningskamp mot Tottenham. Uansett s fr i det minste et mte mellom Premier Leagues to mest selvsikre og temperamentsfulle managere, og det kan vre morsomt nok i seg selv.

Lrdag

Southampton - Everton

Man ble liksom litt bekymret for Roberto Martinez og Everton forrige helg, da de i store deler av kampen l under mot Watford og mtte reddes i siste liten av Premier Leagues fremste Sisqo-lookalike. Bill Kenwright er en av Premier Leagues mest tlmodigere eiere, men Martinez har likevel litt bevise etter den svake fjorrssesongen.

Spesielt m man p alvor begynne undre p om Martinez er i stand til f skikk p laget sitt defensivt. Martinez sitt Wigan-lag s aldri p noe tidspunkt stdig ut bakover, mens etter at han tok over Everton fles det som om laget har blitt gradvis mer surrete bak der. Og lrdagens motstander Southampton har nok av spillere som vet utnytte et lag som gjr defensive feil.

West Ham - Leicester

To av pningsrundens store vinnere mtes til dyst, og p grunn av de overraskende resultatene forrige helg er plutselig dette en skikkelig interessant kamp. Var West Hams noks uventede kjempeprestasjon mot Arsenal et blaff? Var Leicester egentlig s gode eller var det bare det at de spilte mot Sunderland?

West Ham har denne uken vekket oppsikt ved vurdere hente Joey Barton S vekketdeenda mer oppsikt da de trakk seg fra avtalen, tilsynelatende fordi fansen ikke synes det var noen god id. Det hele var spesielt pussig siden medeier David Gold i januar 2013 fikk sprsml p Twitter om hva han hadde gjort dersom davrende manager Sam Allardyce ville hente Joey Barton. Gold, som den spkefuglen han er, svarte at da ville han gitt Big Sam noen dager fri.Den eneste forskjellen p da og n er vel at Joey Barton n er to r eldre, s formodentlig er det n noen i West Ham-systemet som Gold unner opptil flere dager ferie.

Swansea - Newcastle

Man synes nesten litt synd p Swansea og Garry Monk. I fjor gjorde Swansea sin beste sesong noen sinne, men ble likevel vist sist p BBCs fotballflaggskip Match of the Day oftere enn noe annet lag. Forrige helg spilt laget glimrende fotball i seriepningen borte mot den regjerende seriemesteren, men det eneste folk snakker om etter kampen er Chelseas medisinske apparat. Man fr bare hpe at Swansea, dersom storspillet fortsetter, ogs etterhvert vil f den re, heder og oppmerksomhet de fortjener.

Newcastle var nok passe fornyde med spille uavgjort mot Southampton i seriepningen, i en kamp der klubbens tre sommerkjp alle utmerket seg: Mbemba med stdig stopperspill, Wijnaldum med et ml, og Mitrovic med nesten bli utvist et par sekunder inn i debuten. Men selv om det er mange grunner til optimisme p St. James' Park, s er det samtidig vanskelig ta klubben helt p alvor i all den tid de insisterer p at Gabriel Obertan kan brukes til noe.

Sunderland - Norwich

Muligens ingen rysare, men kampen vil i det minste gi svar p dette sprsmlet: Hva skjer nr divisjonens minst overbevisende angrepsrekke mter divisjonens minst overbevisende forsvar?

Watford - West Bromwich

Watford klarte seg overraskende bra mot Everton i seriepningen, mens West Bromwich s overraskende drlige ut. Vi er ikke vant til se Pulis-lag gi motstanderen fritt spillerom i s stor grad som WBA gjorde mot City p mandag, men s var det ogs opplftende se at waliseren tok p seg ansvaret for nederlaget etter kampen. Man kan si hva man vil og Pulis, men mannen virker i det minste ha en slags form for integritet.

West Bromwich har forsterket laget denne uken, noe de merkelig nok kan takke Vladimir Putin for. Iflge The Guardian er Putin, eller i det minste Putins rdgivere, s bekymret for nivet p det russiske landslaget at han har innfrt strengere kvoter for antallet utlendinger en klubb kan ha i stallen sin - og derfor har Zenit St. Petersburg-spissen Salomon Rondon havnet i West Bromwich.

Tottenham - Stoke

Det er kanskje ingen stor overraskelse at en av disse klubbene denne uken hentet en svrt begavet, relativt ung spiller som mange av storklubbene i Europa har snust p p et eller annet tidspunkt de siste par rene. Men det er hvertfall en mellomstor overraskelse at det er Stoke, ikke Tottenham, som har gjort det.

At Xherdan Shaqiri ender opp i Stoke er nok et eksempel p at Premier Leagues pengesterke middelklasse for alvor begynner bli en faktor p det Europeiske markedet. Newcastle, Swansea, Southampton, Stoke, West Ham, alle disse klubbene har hentet en eller flere spillere denne sommeren som man i utgangspunktet skulle trodd ville ende opp i en Champions League-klubb et eller annet sted.

Det merkelige er at Tottenham ikke har vrt med p kjpefesten slik man kanskje kunne forvente. Andre Ayew, Dimitri Payet og Shaqiri ville nok alle vrt en solid oppgradering p bde Nacer Chadli og Erik Lamela. Og det er rart at Tottenham ender opp med mtte bruke Erik Dier p midtbanen nr Jordy Clasie var tilgjengelig p markedet tidligere i sommer.

P en side er det prisverdig at Tottenham gir tillit til spillerne de allerede har, og mange av de er ogs relativt unge spillere som teoretisk sett kan bli bedre. Men samtidig sitter man med en liten mistanke om at mens lagene like bak har forsterket, s kan Tottenham ha spart seg til fant.

Sndag

Crystal Palace - Arsenal

Etter fadesen mot West Ham s har denne kampen plutselig blitt til en liten manndomsprve. To tap p rad, og det mot West Ham og Crystal Palace, vil utlse full krise-alarm i Arsenal-land - noe som passer drlig nr man ogs har to potensielt kjipe kamper p horisonten (Liverpool hjemme og Newcastle borte).

Crystal Palace borte er ogs en litt vrien kamp for Arsenal ha nr man er p randen av alarm. Palace var faktisk bedre borte enn hjemme forrige sesong, men samtidig slo de Manchester City, Tottenham og Liverpool p hjemmebane. Palace et lag som trives best nr de kan spille kontringsfotball, nr de raske vingene deres fr rom lpe i. P sitt beste er Palace vanskelige spille seg gjennom og livsfarlige p overganger. Med andre ord et penbart bananskall for et balltrillende Arsenal, dersom de er like slve som mot West Ham.

Det er likevel vanskelig se for seg at Arsenal skal vre like dvaske denne helgen. Om hjemmetap mot West Ham i seriepremiren ikke er nok til sparke liv i en spillerstall med ambisjoner om kjempe om pokaler s kan man like godt pakke sammen og dra hjem.

Manchester City - Chelsea

Om ikke annet s har vrt lrt n ting denne uken: Dersom en Chelsea-spiller ligger nede et par minutter fr slutt i en kamp der laget sliter er det fullstendig penbart at han ikke egentlig trenger medisinsk behandling. Det er hvertfall det Jose Mourinho mener, og det er forsvidt helt greit. Det som kanskje er litt mer urovekkende er at Mourinho tydeligvis ikke kan reglene: I FIFA-reglene heter det at S snart dommeren har autorisert at legene kan komme inn p banen, m spilleren g av banen, enten p bre eller til fots. Bildene fra Stamford Bridge viser tydelig at dommer Michael Oliver signaliserer at Chelsea-legene skal behandle Hazard. Om Chelseas medisinske apparat er naive eller ikke er i denne situasjonen irrelevant.

Men at Mourinho ikke forstr seg p reglene og at han er spektakulrt illojal ovenfor sine medarbeidere er egentlig ikke fryktelig interessant, det mer interessante sprsmlet her er hvorfor han kom med dette absurde utspillet.

Det mange automatisk vil svare er at han prver trekke oppmerksomhet bort fra lagets svake prestasjoner, men i dette tilfellet virker ikke det spesielt hensiktsmessig. Det har blitt mer og mer tydelig de siste ukene at Mourinho er misfornyd med at klubben ikke har gjort noe srlig p overgangsmarkedet i sommer, s en skulle tro at det ville passe ypperlig for Mourinho at pressen fokuserte p at laget ikke er godt nok og br forsterkes. I akkurat dette tilfellet ville en Machiavellisk avledningsmanver virke mot sin hensikt i den store sammenhengen.

S hvorfor? En skulle tro at Mourinho, i et forsk p faktisk bli vrende en stund i en klubb for frste gang i karrieren, ville roe ting ned litt denne sesongen. I stedet har han vrt hissigere enn noen gang, han har feider med andre trenere, feider med konene til andre trenere, og n med eget legeapparat. Oppfrselen hans begynner gradvis minne om de siste mnedene av hans frste Chelsea-periode, da han ogs var konstant sur p alt og alle. Uansett hva som ligger bak s kan det umulig vre et sunnhetstegn.

P banen har Chelsea bde mot Arsenal i Community Shield og mot Swansea i seriepningen sett ut som et lag som mangler overskudd. Det er stort sett bare nr Hazard tar med ballen p lpetur at det skjer noe, og bakover virker laget plutselig langt mindre trygge enn i fjor.

Manchester City, derimot, virket voldsomt livlige i pningskampen mot West Bromwich. N er kanskje det viktigste poenget i det setningen West Bromwich, men likevel s fikk man flelsen av at dette City-laget var riktig trent og topp motiverte. Sprsmlet er om de ogs kan levere mot et topplag, noe de slet veldig med i fjor.

Mandag

Liverpool - Bournemouth

Det er vanskelig argumentere for at Liverpool leverte noen stor prestasjon i pningskampen mot Stoke, men det ble likevel tre poeng - og jeg har en flelse av at ikke alt for mange lag kommer til ta med seg tre poeng hjem fra Britannia denne sesongen. Og selv om det kanskje br uroe Anfield-folket litt at laget ikke presterte bedre s er det opplftende at Liverpool likevel klarte vinne kampen. vinne nr man ikke spiller bra er, som kjent, en uhyre nyttig egenskap for et lag ha.

Et av de mer fascinerende aspektene ved denne kampen er at det er et mte mellom to managere som har mye til felles. Bournemouths Eddie Howe og Liverpools Brendan Rodgers er etter sigende gode venner, og deres syn p hvordan fotballen br spilles har mye til felles. Rodgers har kanskje moderert seg litt siden Swansealona-tiden, men han er fortsatt opptatt av at laget hans skal vge holde ballen i laget, at de skal prioritere ballbesittelse fremfor sl optimistiske langpasninger om de ikke finner pninger. Howe er av samme ulla, og sammen er de to av svrt f managere som har klart rykke opp fra Championship med en slik spillestil.

Dersom sesongens frste kamp er noe dmme etter akter ikke Bournemouth endre spillestil bare fordi de denne sesongen mter noen av verdens rikeste klubber. Det br med andre ord vre duket for god underholdning nr Howe og Rodgers mtes p mandag kveld.

Vinnere og tapere: Seriepningen

Vinnere

West Ham

Selv om de penbart nedprioriterte turneringen, s var det vanskelig ikke bli litt bekymret for West Ham nr man s deres klomsete og halvhjertede innsatser i Europaligaen de siste ukene. Men nr Premier League-alvoret kom igang var det et sultent, aggressivt og godt organisert West Ham som kom til Emirates Stadium, og med litt hjelp fra Petr Cech holdt det til en totalt overraskende og svrt imponerende 2-0 seier.

Reece Oxford

Wow! Jeg vet ikke hva du gjorde da du var 16, men jeg tipper det var litt mindre imponerende enn spille defensiv midtbane p et lag som holder nullen borte mot Arsenal. West Ham-trener Slaven Bilic har ftt klar beskjed fra klubbledelsen om la unggutter f sjansen p a-laget, og Oxford viste seg vre tilliten verdig og vel s det. Han virker som et voldsomt spennende talent, og man fr bare hpe han fortsatt fr spilletid utover sesongen.

Claudio Ranieri


Ok, greit, det var hjemme mot Sunderland, men etter ha blitt totalslaktet av eksperter, presse og fans fr sesongen i det hele tatt var kommet i gang var det flott se sympatiske Claudio Ranieri starte med seier.

Swansea

Det ble til slutt bare ett poeng, men Swanseas besk til Stamford Bridge var med klar margin den mest underholdende kampen denne helgen. Mye av rsaken til det var Swansea vget g offensivt til verks, selv om de spilte borte mot et av verdens beste kontringslag. Jeg tror det er trygt sp at trioen Jefferson Montero, Gylfi Sigurdsson og Andre Ayew kommer til gi oss mye god underholdning denne sesongen.



Philippe Coutinho

Dersom Brendan Rodgers fortsatt er Liverpool-sjef til jul br han sende Coutinho verdens strste julekort.

Sexy Pards og Crystal Palace

Det har vrt svrt sprikende meninger i sesongoppkjringen om hva man kan forvente fra Palace denne sesongen. Noen har tippet de s hyt som 7. plass, mens andre (som meg selv) tror hverdagen vil sette inn og Palace blir finne p nedre halvdel. En solid 3-1 seier borte mot Norwich var en god start, og vi s tydelig hva som blir oppskriften for Palace: En solid defensiv blokk pluss fart og kreativitet p kant fra Puncheon og Zaha (og etterhvert ogs Bolasie). Palace har kanskje ikke funnet opp hjulet, men det kommer nok til holde til en god del poeng.

Manchester City

Det eneste av topplagene som virkelig overbeviste i pningsrunden, dog det var kanskje litt fordi de spilte mot et West Bromwich lag som gjorde det lettere for de enn man kunne forvente. Tony Pulis er en flink mann, men som han selv innrmmet etter kampen s var det en tabbe sette opp laget i 4-4-2 nr de mtte City ? som har et par av ligaens beste mellomromsspillere p laget. Mest opplftende for City var det kanskje at spillerne s hissige og sultne ut, etter at de forrige sesong ofte ble kritiserte for se giddalse ut.

Tapere

Younes Kaboul

Herregud.

Sunderland snn generelt

De fem forrige Sunderland-trenerne har alle klaget p mentaliteten i stallen, og her spilte Sunderland til tider som et lag som har gitt opp - og det i frste serierunde. Det kan bli en lang sesong p Wearside.

Petr Cech

Si aldri at fotballgudene ikke har god humor. Petr Cech, mannen som omtrent ikke har spilt en drlig kamp i England de siste ti rene, drar til Arsenal, som i ti r har manglet en stabil toppkeeper, og s gjr han umiddelbart to tabber. Man kan bare anta at Den Store Manusforfatteren, hvor og hva han n enn er, dro seg i skjegget og lo godt av sitt eget pfunn da han diktet opp den.

Arsenal

Siden 2010 har Arsenal bare vunnet pningskampen sin i Premier League n gang. Er det presset de ikke takler? Bommer Wenger med sesongoppkjringen? Noe m det vre, men p sndag m det vre lov si at de var litt uheldige. Det var ingen stor prestasjon, men Arsenal hadde ogs mer enn nok sjanser til score et par ml - og ingen hadde vel forventet at Petr Cech plutselig skulle begynne surre

Tottenham

Det er ingen skam i tape p Old Trafford, men det var noe litt blodfattig over Tottenhams seriepning (det var egentlig en noks blodfattig kamp snn generelt). Mauricio Pochettino har ftt luket vekk en del rtne egg, klubben la opp sesongforberedelsene slik at han skulle f mest mulig tid med laget p treningsfeltet, men vi s likevel kun glimt av hyoktansfotballen Pochettino str for. Man assosierer Tottenham med mye rart, men kanskje ikke kjedsommelighet og mangel p ambisjon. Det kler klubben drlig.

Sunderland snn generelt

S drlige at de fortjener nevnes to ganger her.

Ideen er at dette skal bli et ukentlig innslag her p bloggen denne sesongen. Neste helg kan nominasjoner sendes til @larssivertsen p Twitter.

Fr seriestart: Gullstriden

Ventetiden s godt som over, det er bare timer igjen til Premier League-sirkuset er i gang, og det er all grunn til tro at denne sesongen blir bedre enn den forrige. For til tross for mange morsomme enkeltkamper s kan man ikke si at det har vrt en spesielt bra Premier League-sesong nr det s si aldri var tvil om hvem som skulle vinne serien. Alle tippet Chelsea p gullplass fr sesongen, og da kampene kom i gang ble det bare enda tydeligere at seriegullet ville ende p Stamford Bridge. Det kan det godt gjre igjen, men Chelsea vil f langt sterkere motstand denne gangen.

Manchester United

For andre sommer p rad har United vrt ute og viftet noks serist med lommeboken, men denne gangen virker handleturen langt mer gjennomtenkt. Kjpene av Schneiderlin og Schweinsteiger gir United pondus og personlighet p midten, noe det fles som om de har manglet i veldig lang tid ? mens Memphis Depay er en fryktelig spennende spiller som Van Gaal kjenner godt fra det nederlandske landslaget. Matteo Darmian er en staut og anvendelig type som br blitt et nyttig tilskudd til United-forsvaret.

I tillegg til hvem som har kommet inn er det interessant se hvem som har forsvunnet ut fra Old Trafford. Van Gaal liker bevegelige spisser, s han vil neppe vre misfornyd med at Robin van Persie ble solgt og at Falcao-lnet ikke ble fornyet eller gjort permanent. Van Gaal liker spillere som gjr jobben sin, som gjr det de fr beskjed om, s at kronisk ustabile Nani forsvinner p permanent basis og at kamikaze-backen Rafael forsvinner passer han nok ogs godt.

Det er tydelig at Van Gaal n har en mye mer direkte innflytelse over Uniteds overgangsstrategi enn han hadde p denne tiden i fjor (det er en pen hemmelighet at han da var dypt misfornyd med klubbens innsats og avgjrelser p markedet). Siden Van Gaal er totalt kompromissls nr det gjelder grunnprinsippene i spillestilen sin er det nesten ndt til vre snn.

Nr det er sagt s er ikke alt fryd og gammen p Old Trafford. Det er uheldig for klubben at David De Gea-situasjonen ikke har blitt lst fr sesongen begynner, og dersom spanjolen forlater klubben er det delte meninger om hvorvidt Sergio Romero er god nok til vre frstekeeper for en klubb som sikter p vinne Premier League.

Det har ogs vrt litt merkelig se Van Gaal operere med Daley Blind som midtstopper i sesongoppkjringen. Blind er selvsagt ingen drlig spiller, men det er hyst tvilsomt om han har fysikken til holde styr p Premier League-motstandernes assorterte midtspisser. Det virker smtt absurd at Manchester United, etter ha brukt nesten tre milliarder kroner de siste to rene, enda ikke har et skikkelig stopperpar.

Dersom klubben ikke henter en spiss fr vinduet stenger s betyr det at United er helt avhengige av at Wayne Rooney har et god sesong dersom de skal hevde seg helt i toppen. De gode nyhetene er at Rooney i andre halvdel av forrige sesong virket veldig komfortabel i rollen som vandrende midtspiss i Van Gaals system.

Da Sir Alex Ferguson ga seg som United-trener var det penbart at stallen mtte gjenoppbygges, og etter to litt kaotiske sesonger begynner United n virkelig se ut som et lag som br kjempe om seriegull.

Arsenal

I rundt et tir n har folk sagt om Arsenal p denne tiden av ret at de mangler et par spillere og kanskje neste sesong. Men denne sesongen er det flere argumenter enn p lenge for at Arsenal faktisk har alle spillerne de trenger, og at dette faktisk kan vre sesongen der Wenger endelig lfter Premier League-pokalen igjen.

Wenger har lenge blitt kritisert for at han ikke henter etablerte toppspillere, men de siste par sesongene har han hentet Mesut zil og Alexis Sanchez. Wenger har lenge blitt kritisert for at han ikke makter f p plass en god keeper, denne sommeren har han hentet Petr Cech. Samtidig har spillere som Hector Bellerin og Francis Coquelin dukket opp fra egne rekker og etablert seg p frstelaget p imponerende vis. rets Arsenal-lag er det mest komplette vi har sett p lang tid.

Likevel tror jeg personlig at Wenger, nok en gang, mangler et par spillere. Frst og fremst mangler han en skikkelig toppspiss. Det er kanskje et litt slitent og utbrukt argument, men det er alts slik at alle lag som har vunnet Premier League siden 2009 har hatt minst n spiller som har scoret 0,68 ml per kamp eller bedre, og minst n spiller som har scoret mer enn 20 ml. I fjor scoret Giroud og Sanchez begge 0,5 per kamp (henholdsvis 14 og 16 totalt), og da han var frisk scoret Walcott 0,4 (5 totalt). Kan en av de tre virkelig sl til og score over 20 i r? Kanskje Sanchez, men jeg ville ikke veddet alt for mye p det ? spesielt i all den tid han hovedsakelig spiller ving.

I Wengers forsvar er det lettere sagt enn gjort g ut hente en toppspiss. At Arsenal prvde seg p Suarez for et par sesonger siden og at de lenge har snust p Benzema viser at klubben er klar over at det er et omrde de m forbedre, men spissmarkedet er vanskelig.

Samtidig s kunne Arsenal, som alltid, hatt godt av en defensiv midtbanespiller. Det har vrt kjempegy se hvor bra Francis Coquelin har prestert siden Wenger ga han sjansen p frstelaget i fjor, og det stemmer godt med min teori om at det finnes masse uforlst og oversett potensiale p reservelag rundt forbi i Premier League.Men selv om Coquelin-historien er opplftende s undrer jeg litt p om Arsenal kan ta seriegull med han som eneste midtbane-ballvinner i stallen (Flamini kan vel umulig ha mye mer bidra med p dette nivet?).

Dersom de ilpet av sommeren hadde hentet en tff, dominerende midtbanespiller og en toppspiss ville jeg satt hus og grd p at Arsenal vinner serien. Slik det er n fler jeg at de, nok en gang, mangler bittelitt.

Manchester City

City i fjor var nesten et litt provoserende tilfelle. Fordi nr man ser p stallen deres og hvor godt de spilte p sitt beste s fr man flelsen av at det ikke var ferdighetene det stod p, men snarere mentaliteten.

Carlo Ancelotti forteller i biografien sin om pausepraten da hans AC Milan ledet 3-0 over Liverpool i Champions League-finalen i Istanbul. Look, when you're playing against Brits, a match is never really over, so let's be careful here, sa Ancelotti. Vel, vi husker alle hvordan det gikk. Men det illustrerer et viktig poeng om hvordan Premier League skiller seg ut fra andre ligaer i Europa.

I andre ligaer i Europa, dersom et lag leder med et par ml s kan de ofte ta det litt med ro og styre kampen inn til seier. I England betyr det bare at det kommer flere tofotstaklinger og flere albuer. Jeg mener ikke at det gjr Premier League bedre enn andre ligaer, den diskusjonen kan man ta en annen gang, men det er tydelig at suksess i Premier League krever et konstant tenningsniv, og det krever konstant aggressivitet.

Trenere som lykkes over tid i England er nesten alltid hissige, intense folk, og lag som lykkes har nesten alltid en del spillere du virkelig ikke vil havne i barslagsml med. Som Tony Adams en gang skal ha sagt: For vinne serien i England trenger du minst syv spillere p laget som bretter opp ermene og tar i et tak dersom det bryter ut slagsml i spillertunellen.

I fjor viste Manchester City regelmessig at de har bttevis med talent i stallen, men samtidig rk de ut av cupene etter flaue hjemmetap mot Newcastle og Middlesborough, og de rk p like flaue tap i serien mot Stoke, Crystal Palace og Burnley. Skal man vinne Premier League har man ikke rd til skru av, og fjorrets City var et lag som skrudde av med jevne mellomrom.

I tillegg til problemer med den kollektive mentaliteten s hadde City spesielt problemer i midtforsvaret, der svindyre Eliaquim Mangala var en megaflopp og Vincent Kompany leverte sin svakeste sesong s langt i City-drakten. Du vinner ikke Premier League dersom 34 r gamle Martin Demichelis er din eneste plitelige midtstopper. I motsatt ende av banen er City veldig avhengige av at Serio Agero holder seg frisk, og det har han jo en lei tendens til ikke gjre.

Flelsen med City er at hele stallen br omstruktureres og gjenoppbygges, men siden alle regner med at klubben vil prve hente Pep Guardiola neste sommer virker det lite hensiktsmessig starte en slik ryddeaksjon fr Pep eventuelt er p plass. Det er heller ikke ideelt for sittende trener Manuel Pellegrini ha Guardiola-spkelse hengende over seg p denne mten.

Alt i alt fles denne sesongen litt som en slags mellomstasjon for City. Men nr alt dette er sagt s har man fortsatt et lag som p papiret er veldig sterkt (s mye penger som de bruker ville jo noe annet vre noks flaut), men det er per i dag vanskelig se for seg at de kommer til levere stabilt nok til vinne seriegull.


Chelsea

Jose Mourinhos lag starter igjen sesongen som favoritter, men de m nok manvrere seg forbi litt flere skjr i sjen enn i fjor.

P denne tiden av sesongen snakker alle om store nye signeringer, om nye stjernespisser og magiske tilretteleggere. Det er lett glemme at bunnsolide forsvar vinner seriegull i like stor grad som stjernespisser. Og i tillegg til at Chelsea slapp inn frrest ml i Premier League i fjor, s scoret ogs John Terry, Branislav Ivanovic og Gary Cahill til sammen 10 ml i Premier League.

Sammenligner man Chelseas backrekke, Ivanovic ? Terry ? Cahill ? Azpilicueta, med rivalenes frstevalg s er det ingen tvil om hvem som er best. Faktisk kan man argumentere for at Chelsea er det eneste laget i Premier League som har et skikkelig solid forsvar. Og det er ingen grunn til tro at de skal vre noe svakere bakover i r. At Terry har blitt et r eldre gjr ikke s mye, siden Chelsea under Mourinho stort sett forsvarer seg noks dypt i banen.

Et potensielt problem kan vre at Chelsea i fjor virket fryktelig avhengige av Nemanja Matic p midtbanen. John Obi Mikel og lpsmaskinen Ramires gir en viss defensiv dekning p midten, men det er likevel klart at Chelsea ikke er det samme laget uten Matic.

Og om de er avhengige av Matic p midten s virker Chelsea enda mer avhengige av Diego Costa p topp. Costas debutsesong var fabelaktig, men det virker dessverre ogs som om skadeproblemene hans ikke kommer til forsvinne med det frste. Loic Remy virket aldri helt som en fullverdig erstatter i fjor, og det begynner bli veldig lenge siden Faclao s ut som Falcao. At Mourinho velger lne han nr han penbart trenger en kompetent reserve for Costa virker merkelig, og det er nok trygt si at Falcao ikke hadde vrt i Chelsea i r dersom han hadde en annen agent.

Men nr alt dette er sagt s har Chelsea fortsatt Premier Leagues sterkeste frsteelver (og Premier Leagues beste spiller i Eden Hazard), og det at de ikke har gjort noe srlig p overgangsmarkedet i sommer trenger ikke bare vre negativt. I motsetning til andre managere s trenger ikke Mourinho bruke tid p integrere nye spillere i laget, og han trenger ikke bekymre seg for om nysigneringer vil sl til eller ikke. Han har sitt lag, og han vet at det er godt nok til vinne gull.

Noe av det mest fascinerende med Chelsea denne sesongen blir flge med p Jose Mourinho. Portugiseren har aldri i karrieren vrt i en klubb lengre enn tre sesonger sammenhengende, og dette er hans tredje sesong Chelsea etter han kom tilbake. Det finnes de som mener Mourinhos oppfrsel skaper s mye ondt blod rundt forbi at det er vanskelig for han bli vrende p samme sted alt for lenge, men fr sesongstart har han bde signert ny kontrakt og snakket om at han har et bedre forhold med eier Roman Abramovich n enn fr. For Mourinho, mannen som har vunnet alt, er utfordringen n vise at metodene hans kan gi mer enn bare kortsiktig suksess.

Tabelltips:

1. Chelsea
2. Arsenal
3. Manchester United
4. Manchester City

Fr seriestart: Best av resten

For de aller aller fleste toppspillere er det tre faktorer som spiller inn nr det gjelder klubbvalg: Det viktigste er penger, men i tillegg har spill i Champions League og muligheter til vinne trofeer ogs litt si. Og her ligger det for klubbene et lite paradoks: Er man ikke i Champions League har man ndvendigvis langt mindre penger, men det er nettop penger man trenger for ta steget opp slik at man kan kjempe om Champions League-plasser.

Tidligere har det vrt mulig f inn penger fra en rik onkel, slik Chelsea og Mancheser City (og Blackburn i sin tid) fikk, men UEFA gjr n sitt beste for stenge denne pningen med reglene de kaller Financial Fair Play. Michel Platini virker foretrekke at de rikeste skal sitte trygt p toppen.

Sammenhengen mellom penger og suksess i fotball er penbar. I boken Soccernomics viser Simon Kuper og Stefan Szymanski at mellom 1998 og 2007 var det i Premier League og Championship en korrelasjon mellom lnnsgifter og tabellplassering p rundt 90%.

Det betyr selvsagt ikke at dersom Stoke gir en megakontrakt til Carlton Cole vil de plutselig skyte oppover p tabellen, men det viser at det er klubbene har rd til gi ut solide kontrakter som lykkes i tiltrekke seg - og beholde - de bese spillerne. For klubbene utenfor de lukrative Champions Leauge-plassene er dette drlig nytt.

Liverpool

Liverpool var lenge en del av den velfinansierte Champions League-eliten, men de ble dyttet ut da sjeikene fra Abu Dhabi kjpte Manchester City opp i toppen. Andreplassen i 2013-14 var fabelaktig, men nr de siste renes tabellplasseringer er syvende, sjette, ttende, syvende, andre og sjette m man minst ha rde kontaktlinser for konkludere med at andreplassen var noe annet enn et unntak.

Men bare det at et slik unntak er mulig er et viktig halmstr klamre seg til. For selv om Liverpool i utgangspunktet starter en del hakk bak de rikere klubbene over de p tabellen s har de alle forutsetninger til sette sammen et lag som, dersom absolutt alt klaffer, kan overraske.

Sprsmlet om hvordan man kan bruke mindre penger men likevel ta flere poeng er et som opptar trenere og direktrer verden over. Hadde jeg hatt et godt svar som beviselig funker ville jeg hatt en helt annen jobb og bodd i et mye strre hus. Liverpools eiere FSG sies vre opptatt av verdi, av at deres spillerkjp skal vre smartere enn motstandernes.

Mange bruker derfor ordet Moneyball, noe som p meg virker litt villedende. Eller, det er villedende dersom man har sett Brad Pitt-filmen Moneyball og tror at begrepet kun bestr av at man skal ansette Jonah Hill for se p Excel-dokumenter og finne lsningen p det hele der.

Det Liverpool noks konsekvent har gjort siden Fenway Sports Group og John W. Henry kjpte klubben er hente spillere i riktig alder (gamle nok til ha vist p banen at de kan levere p hyt niv, men unge nok til ha forbedringspotensiale), og gjerne fra andre land enn det ekstremt overprisede engelske markedet.

De ikke vrt helt dogmatiske, den finnes penbare unntak fra den overnevnte filosofien, men jevnt over ser de aller fleste signeringene ut som et forsk p finne verdi i markedet. Etter ha fulgt denne filosofien sitter man i dag igjen med et lag som etter mitt skjnn er best of the rest - men som samtidig er noen tydelige hakk bak eliten.

Det interessante er at Tottenham har i revis gjort det samme. Ledet av sin Cambridge-utdannede styreformann Daniel Levy (som tok sin utdannelse innen Economics and Land Economy) har Tottenham lett etter verdi i markedet, og de har langt p vei lykkes. De har hentet inn og videresolgt spillere som Gareth Bale, Luka Modric og Dimitar Berbatov for stor profitt. Men det som br vre urovekkende for Liverpool er at filosofien har ikke bragt Tottenham spesielt nrmere toppen. I jakten p Champions League-plassene har Tottenham stanget mot et glasstak i rundt ti r n.

Min flelse er at Liverpool kommer til gjre det samme i r - men det er gode grunner til tro at Liverpool vil komme langt nrmere det forjette Champions League-land enn i fjor. Frst og fremst kan man tro og hpe p at flere av fjorrets nyervervelser n har sltt seg mer til ro i klubben og vil prestere bedre enn i fjor. Spesielt Adam Lallana er en langt bedre fotballspiller enn han fikk vist i fjor, mens Lazar Marković er fortsatt bare 21 og har penbart potensiale.

Av denne sommerens kjp s br James Milner bli en viktig holdningsbrer n som Steven Gerrard har dratt til USA, mens Roberto Firmino vil tilfre initiativ og mlfarlighet fremover. Christian Benteke er kanskje ikke en spisstype som i utgangspunktet passer helt inn i Brendan Rodgers sin spillestil, men han vil gi de en solid fysisk tilstedevrelse offensivt og han har bevist at han kan score mye ml i Premier League.

Liverpool har Premier Leagues femte hyeste omsetning, og de har Premier Leagues femte hyeste lnnsutgifter. En femteplass virker da som et realistisk forvaltningsniv, og etter mitt syn har de Premier Leagues femte beste spillerstall. Dersom et av topp 4-lagene roter det til for seg br Liverpool vre i god posisjon til utnytte det.

Sprsmlet er imidlertid om femteplass er nok for Fenway Sports Group, som hper moneyballe seg opp i eliten. Etter ha overlevd det som m ha vrt en noks ubehagelig evalueringsprosess n i sommer s har manager Brendan Rodgers fryktelig lite g p denne sesongen.

Tottenham

Ingen klubber vet mer om Champions League-glasstaket enn Tottenham, som har stanget mot det i rundt 10 r n. Men i inngangen til akkurat denne sesongen er det vanskelig bli kvitt flelsen av at Tottenham og deres mektige styreformann Daniel Levy har gitt litt opp.

Mange kloke hoder (og noen mindre kloke, som mitt eget) trodde Tottenham for et par r siden hadde, som Erik Thorstvedt sa, solgt Elvis og kjpt The Beatles. I ettertid har det virket mer som om Tottenham skjt John Lennon og kjpte Wings. Og ved selge Paulinho, Vlad Chiriches og Etienne Capoue (og ved gjre et mandig forsk p f solgt Soldado) n i sommer har Tottenham p en mte satt en sluttstrek for akkurat det feiltrinnet.

Det virker n som om styreformann Daniel Levy har blitt skuddredd etter alle floppene. At spillere som Harry Kane og Nabil Bentaleb fikk sine gjennombrudd i fjor bidrar kanskje ogs til en flelse av at det er like greit satse p det man har.

S fremfor sl p den store trommen p overgangsmarkedet har Tottenham tatt det litt med ro. De har brukt litt penger p styrke lagets notorisk uplitelige forsvar, men ellers har det ikke skjedd all verdens. Siden Tottenham i fjor var et godt stykke unna true topplagene er det da fristende tenke at klubbledelsen har sltt seg til ro med sin posisjon.

Det ville i s fall vre en helt forstelig strategi. All empiri tilsier at for serist true Premier League-eliten m man bruke langt mer penger enn det Levy og Tottenham har anledning til. Det er nok spesielt lite aktuelt gjre de helt store investeringene n som Tottenham holder p bygge ny stadion.

S hva kan man da forvente av rets Tottenham-lag? Vel, de defensive forsterkningene var srt ettertrengte, siden kun fem lag slapp inn flere ml i Premier League i fjor enn Tottenham. Stopperparet Vertonghen - Alderweireld virker mildt sagt mer tillitsvekkende enn Kaboul - Fazio. Fremover p banen er Eriksen elegant, Lamela frustrerende og Chadli litt mystisk, og til sammen br de tre klare bidra med en brukbar mengde ammunisjon til Harry Kane p topp. At Tottenham bde er i ferd med sende Adebayor p dr og har forskt selge Soldado vitner som at klubbledelsen har ekstremt stor tro p at Kane kommer til fortsette storspillet.

Til tross for lunken innsatsvilje p overgangsmarkedet er det grunn til tro at laget vil vre litt sterkere i r enn i fjor. Dette fordi deres dyktige trener Mauricio Pochettino har ftt lukt bort noen av spillerne han ikke vil ha, samtidig som de spillerne han liker har ftt mer tid til bli kjent med spillestilen og arbeidsmetodene hans. Klubben har ogs stor tro p at ungguttene Alex Pritchard og Dele Alli kan overraske denne sesongen.

Alt i alt virker denne sesongens utgave av Tottenham sterk nok til befeste sin posisjon, sammen med Liverpool, som best av resten. Men det er nok de rdkledde fra Merseyside som har best sjanser til snike seg inn p Champions Leauge-plassene dersom et av topplagene skulle skyte seg selv i foten.

Tabelltips:

5. Liverpool
6. Tottenham

Fr seriestart: vre halvdel

Et sted midt mellom rotteracet for unng nedrykk og kampen om titler og Champions League-plasser finner vi en gruppe klubber som er litt i ingenmannsland. Klubber som ikke kommer til rykke ned, s sant det ikke skjer noe helt ekstremt, men som heller ikke har saklige grunner til hpe hevde seg lenger oppe p tabellen. Det er en tilvrelse som kanskje kan fles frustrerende og litt meningsls for klubbenes supportere, men samtidig burde de ogs vite at det finnes nok av klubber i England som ville gitt mye for vre trygt etablert i Premier League.

Stoke

De har blitt levnet liten re og enda mindre oppmerksomhet, men det Stoke har gjort de to siste sesongene er faktisk fryktelig imponerende. Men samtidig har det, p en litt merkelig mte, gjort Stoke til et mindre interessant lag.

Under Tony Pulis var Stoke et lag kun blodfans kunne elske. De var storvokste, brutale spillere, de var lange innkast, langpasninger og ddballer. De var en slags karikatur av et klassisk engelsk gampelag. Og selv om det kanskje ikke var vakkert, progressivt eller spesielt beundringsverdig s visste alle hvor man hadde de.

Alle som hadde en eller annen slags interesse for fotball visste hva Stoke stod for. Kalde tirsdagskvelder i Stoke ble et viden brukt begrep i fotball-diskursen. Tidligere Sky Sports-ekspert Andy Gray sa i 2010, i fullt alvor, at Barcelona hadde slitt i Premier League fordi de aldri har spilt mot lag som Stoke, og at Messi ville hadde problemer med spille p en kald tirsdagskveld p Britannia Stadium.

Det er selvsagt fullstendig latterlige pstander, men det er en indikasjon p hvordan Pulis sitt gampe-Stoke ble en del av engelsk fotballs mblement. Men ting endrer seg. For en av de mest utbredte misforstelsene i nyere Premier League-historie er at Pulis sitt Stoke var underdogs som spilte neandertaler-fotball av ndvendighet, slik lag fra lavere divisjoner gjr nr de mter de superrike i cupen. Sannheten er at mellom 2008 og 2013 var det i Premier League kun Chelsea og Manchester City som brukte mer penger netto p overganger enn Stoke. Og til tross for solide tabellplasseringer var Stoke nesten alltid blant ligaens drligste p antall scorede ml og antall fullfrte pasninger. Man m ha en viss forstelse for at Stokes eiere til slutt gikk lei.

Selv om Pulis etterlot seg et solid grunnlag hadde Mark Hughes et kjipt utgangspunkt. Da han tok over var oppgaven klar: Stoke skulle bruke mindre penger, spille bedre fotball, og aller helst ogs klatre litt p tabellen. Som manager er Hughes hverken spesielt innovativ eller spesielt fascinerende, men han fortjener stor honnr for at han har gjort akkurat det han ble ansatt for: Han har brukt mindre penger, han har gjort Stoke (marginalt) mer underholdene se p, og han har levert to strake 9. plasser - Stokes hyeste tabellplasseringer i Premier League-eraen. Men i gjre Stoke mindre gampete har Hughes ogs srget for at klubben ikke lenger er en ren karikatur, s for nytrale er de kanskje n paradoksalt nok et mindre interessant lag enn fr.

Denne sesongen er det en viss fare for at Stoke vil ta et lite steg tilbake. Tapet av undervurderte Steven N'Zonzi vil merkes, selv om innlnte Marco van Ginkel er en potensielt spennende erstatter. Den stdige keeper Asmir Begovic er borte, men Jack Butland var lenge regnet for en av Englands mest lovende unge keepertalenter og har alle forutsetninger til bli en god arvtaker.

Southampton og Swansea spiller flott fotball og har tatt seg opp gjennom divisjonene p kort tid, og Everton og Newcastle er tradisjonelle storklubber. S1 av klubbene i dette sjiktet av tabellen er Stoke definitivt det minst interessante laget og den minst interessante historien. Men de er der, de har vrt der i to sesonger p rad n, og de kommer nok til vre der igjen i r.

Newcastle

si at Newcastle de siste par sesongene har vrt et sirkus vil vre en fornrmelse ovenfor sirkus verden over. Hele Mike Ashley-greia kan diskuteres en annen gang, s i denne omgang vil jeg bare si at supporterne og byen fortjener uendelig mye bedre.

Nr det er sagt ser man en veldig tydelig logikk i alt Newcastle har foretatt seg n i sommer. Til tross for alt som har gtt galt s har klubben gjort det ganske bra de siste rene nr det gjelder spillerkjp, s det virker logisk hente en manager som er mest opptatt av vre lagleder og som lar de som jobber med spillerrekruttering i klubben fortsette jobbe som fr. Steve McClaren, som i England har rykte p seg for vre en manager som frst og fremst utmerker seg p treningsfeltet, virker som en logisk valg.

P spillersiden har faktisk Newcastle, til tross for den katastrofale fjorrssesongen, et brukbart utgangspunkt. Moussa Sissoko, Ayoze Prez, Papiss Ciss, Vurnon Anita, Newcastle har faktisk en god del spillere som - dersom de presterer opp mot potensialet sitt - holder solid Premier League-standard. Det stallen virkelig ser ut til ha manglet er spillere som virkelig trr til og tar ansvar nr ting gr drlig.

Bde Aleksandar Mitrović og Chancel Mbemba sies vre sterke personligheter, og Georginio Wijnaldum ble utnevnt til kaptain i PSV i en alder av 22. I tillegg til at de ankommer med gode skussml som spillere virker det alts som om Newcastle har gjort et bevisst forsk p rekruttere spillere med personlighet. Igjen, logisk.

I fjor var det ingen tvil om at styen rundt klubben, den ekstreme (og helt forstelige) misnyen supporterne har med ledelsen, pvirket resultatene p banen. Uansett hvor drlig laget blir ledet s har Newcastle en stall om ikke burde vikle seg inn i bunnstriden. Det virker n som om klubbledelsen har innsett at det er et problem at fansen hater de, og de har gjort et par bittesm grep for forske bygge broer.

Steve McClaren tok seg tid i sommer til delta p et supportermte, og han skal ha gjort et godt inntrykk p de som var der. Klubben arrangerer ogs, midt i skoleferien, en pen treningsdag p St James' Park der supportere kan komme se. Slike grep kan kanskje virke bagatellmessige, men de er likevel bittesm steg p veien til gjenoppbygge forbindelsen mellom klubben og supporterne. Om det kan bidra til mindre sty rundt laget vil det vren en stor fordel for Steve McClaren og hans menn.

Etter en sesong som var ekstremt surrete selv etter Newcastles standarder virker det n som om ledelsen har tatt grep for stabilisere det hele. Dersom signeringene slr til og dersom det ikke skjer alt for mye tys utenfor banen br Newcastle svidt klare snike seg inn p riktig halvdel av tabellen.

Swansea

I fotballmiljer rundt omkring i Europa er Premier League-klubber notoriske. De forbindes med kortsiktig og planls klubbdrift, og med totalt hodels pengebruk i overgangsmarkedet. Det er en stereotype som passet bedre for en 5-10 r siden enn den gjr n, selv om noen klubber fortsatt gjr mye rart. Men det er ogs tydelig atstadig flere Premier League-klubber virker bli drevet av oppegende folk, og spesielt Swansea fremstr i dag som et mnsterbruk.

Helt siden Roberto Martinez var manager i 2007 har Swansea utviklet og gradvis videreutviklet sin sregne spillestil. Hver gang en manager har forlatt klubben har han blitt erstattet av en som har viderefrt Swanseas filosofi, samtidig som de alle har tilfrt noe eget. P overgangsmarkedet opptrer Swansea edruelig. De leter grundig etter spillere som passer inn i klubbens filosofi og som markedet undervurderer - og de bruker aldri penger de ikke har.

Kanskje er det slik fordi Swansea faktisk er eid av folk som faktisk bryr seg. Da klubben var p randen av g under tidlig p 2000-tallet ble de til slutt kjpt opp av et konsortium som bestod av lokale forretningsfolk som allerede hadde en forbindelse til klubben. Sammen med supporterorganisasjonen Swansea City Supporters Trust, som eier 20%, har de styrt klubben fra League Two til vre halvdel av Premier League.

Mange spdde nedtur for Swansea da Brendan Rodgers gikk til Liverpool. I stedet ble det cupgull under Michael Laudrup. Mange spdde nedtur da Michael Laudrup ble erstattet av Garry Monk. I stedet ble det 8. plass og 56 poeng, tidenes beste ligaresultat for klubben.

Usikkerhetsmomentet fr denne sesongen ligger frst og fremst p topp, der hverken Baftimbi Gomis eller der virker som fullverdige erstattere for Wilfried Bony. Men samtidig er Andr Ayew et glimrende tilskudd til en allerede svrt mlfarlig midtbane. Forsvaret er kanskje litt i overkant avhengig av kaptein Ashley Williams ? men s blir han s si aldri skadet heller. Swanseas kanskje strste styrke ligger uansett i kontinuiteten, i at laget har en grundig innarbeidet spillestil og at hele stallen er tilpasset denne.

Det er i det hele tatt ingen grunn til tro at rets Swansea skal vre noe srlig svakere enn fjorrets, og jeg tror p en ny plass p vre halvdel.

Everton

I fjor gikk Everton-manager Roberto Martinez fra geni til dust p bare noen f mneder. Men siden Everton gikk fra 72 poeng i Premier League i 2013-14-sesongen til 47 poeng fjor, s var det kanskje p sin plass.

P samme mte som Everton i Martinez sin frste sesong var et herlig eksempel p hvordan ballbesittende fotball ogs kan vre effektiv fotball, s var fjorret et eksempel p det motsatte. I de fleste av fjorrets kamper ville en drikkelek der deltakerne m ta en slurk hver gang en Everton-spiller slr en meningsls stttepasning sendt alle involverte p akutten fr pause. At Roberto Martinez likevel insisterte p vre positiv til absolutt alt, til enhver tid, ble etterhvert beint frem provoserende.

Det verserer mange mulige forklaringer p hvorfor Everton sviktet s totalt forrige sesong. Stallen var kanskje i overkant tynn til prestere i bde Europaligaen og Premier League. Samtidig var det klart at mange av de offensive spillerne, spillerne som skal utfordre, ta kreative valg og gjre noe nyttig med all ballbesittelsen, underpresterte fryktelig. Ross Barkley hadde en svak sesong og s ofte ut som om han manglet overskudd. Romelu Lukaku var variabel, og kanskje s vi litt av hva Jose Mourinho mente da han kritiserte Lukakus motivasjon og mentalitet. Kevin Mirallas s ikke ut som seg selv. Savnet av Gerard Deulofeu, en svrt nyttig x-faktor i laget sesongen fr, var merkbart. Gareth Barry og James McCarthy kan holde ballen i laget s lenge de bare vil, om de offensive spillerne er dvaske s blir det lite utav det.

I England er den instinktive skepsisen til det ha ballen stor, s nr Evertons resultater sviktet var konklusjonen fra presse og ekspertise at det var Martinez sin filosofi som var problemet. Siden akkurat den samme filosofien funket finfint ret fr s er min flelse at det var kvaliteten i hvordan planen ble gjennomfrt som var problemet, ikke selve planen. Kanskje denne sesongen vil gi svar.

I utgangspunktet br det hjelpe voldsomt for en forholdsvis tynn Everton-stall at klubben ikke er med i Europa. Martinez nsker bygge laget rundt en ryggrad bestende av John Stones, James McCarthy, Ross Barkley og Romelu Lukaku, og I utgangspunktet hres ikke det ille ut i det hele tatt. Spesielt siden alle disse er noks unge og man kan forvente at de skal levere bedre i r enn i fjor. At Deulofeu er tilbake br ogs hjelpe p det kanskje strste problemet Everton hadde i fjor, at det var fryktelig forutsigbare offensivt. Alt i alt s tror jeg p at Everton denne sesongen igjen vil vre en faktor p vre halvdel av tabellen.


Tabelltips:

7. Everton
8. Swansea
9. Stoke
10. Newcastle



Fr seriestart: Nedre halvdel

Selv om man hver sesong prver etter beste evne sp hvem som havner i bunnen og hvem som ikke gjr det, s er det nesten hver sesong et antatt bunnlag eller to som overrasket ? og minst ett lag man trodde skulle vre trygge som havner i trbbel. Samtidig er midten av Premier League-tabellen vanskeligere sp enn p lenge: Som flge av de enorme pengesummene som er i omlp i divisjonen har vi i sommer sett at toppspillere fra sterke Europeiske ligaer har valgt g til engelske klubber som neppe blir finne helt i toppen. Resultatet er at midtsjiktet i Premier League er en litt uoversiktelig suppe med anstendige lag, som alle egentlig kan havne hvor som helst mellom 6. og 13. plass. Men man fr likevel gjre et slags forsk p dele de opp, om ikke annet s av rent formatmessige rsaker.

West Bromwich

Gutta fra The Hawthorns har en spillerstall som ser ut som om den veldig fort kan finne p vikle seg inn i nedrykksstriden. Esset de har i ermet heter imidlertid Tony Pulis. Og selv om alle ikke er like glad i mten han gjr ting p s er man ndt til respektere mannens tilsynelatende ufeilbarlige evne til lede noks middelmdige Premier League-lag til trygg plass.

Du verden s kjedelig alt hadde vrt om alle var like. Og i Premier Leagues fargerike persongalleri trenger man p en mte Tony Pulis, p samme mte som man savner den forelpig arbeidslse Sam Allardyce. De er ikke progressive genier, de forfekter ikke en vakker og banebrytende fotballfilosofi, og f fans nsker innerst inne se de som sjef for sin egen klubb - men de hrer liksom med. Premier League hadde ikke vrt det samme uten den kortvokste, rasende Waliseren - som virker ha festet capsen til issen med superlim. Det verserer hyst ubekreftede rykter om at en naken Tony Pulis i sin tid skallet ned en av sine egne spillere etter et borte-tap mot Arsenal. For en mann!

Og West Brom virker som en klubb som kan ha godt av bli Pulisifisert. Da han ankom hadde de allerede staute stoppere og arbeidsomme midtbanespillere, og n er Rickie Lambert p vei for fylle kategorien stor sterk spiss. rets West Brom blir etter alt dmme et klassisk Pulis lag: Godt organiserte, ubehagelige mte, og tross penbare begrensninger blir de neppe finne i nedrykksstriden.

Det er kanskje ikke spektakulrt, men det er mer enn nok for en klubb som har en eier som nsker selge seg ut og som ikke virker interessert i bruke noe srlig med penger.

Crystal Palace

Apropos Premier Leagues fargerike persongalleri, Alan Pardiola Pardew har for lengst ogs blitt en slags kultfigur. Slvreven med en av tidenes mest creepy tribute-videoer virker som en mann som er minst like komfortabel p nattklubbsom p treningsfeltet, men s har han ogs oppndd en del respektable resultater.

Etter Premier League-returen har Crystal Palace vrt et fascinerende skue. De s frst hjelpelse ut under Ian Holloway, fr Tony Pulis kom inn og fikk skikk p ting. Etter Pulis dro s de frst hjelpelse ut under Neil Warnock, fr Alan Pardew kom inn og fikk skikk p ting. Sprsmlet, n somde faktisk starter sesongen med en kompetent manager, er om Palace klarer prestere jevnt gjennom hele sesongen. Man kan ikke vre skippertaksklubb i evig tid.

Med Yannick Bolasie og Wilfried Zaha p kantene har Palace bttevis med tempo og tekniske triks, og br i det miste vre en god kilde til underholding for nytrale. Personlig er jeg ikke like nesegrust begeistret for Yohan Cabaye son enkelte andre er, men samtidig er det klart at Palace sitt franske storkjp har et kanonbra maksniv. I Joe Ledley, James McArthur og Mile Jedinak har laget midtbaneslitere som kan gjre livet ugreit for de fleste Premier League-midtbaner. Stallen har ogs svakheter: Forsvaret er ikke helt overbevisende (i fjor slapp Palace inn like mange ml som Hull, som rykket ned), og de har ingen penbar goalgetter p topp.

Mange spr en god tabellplassering for Crystal Palace i r p grunnlag av hvor mange poeng de tok etter at Pardew kom inn i fjor. Det er forsvidt en logisk mte tenke p, men selv sitter jeg p en flelse av at skippertak-aspektet ved akkurat den formkurven ikke br undervurderes. Da Pardew tok over i januar hadde ikke laget vunnet p tte kamper, de var p vei mot nedrykk, det var alle mann til pumpene for berge tilvrelsen. Nr man s kom i en skikkelig flytsone gikk det bare n vei. N er forutsetningene annerledes, Palace starter med blanke ark igjen, og i et midtsjikt der mange klubber ser sterkere ut enn i fjor fler hvertfall jeg at Palace fremstr som et av de svakere lagene.

Aston Villa

Og igjen, apropos Premier Leagues fargerike persongalleri, hei hei Tim Sherwood. Uansett hva man mener om Sherwood som type og hans evner som manager ? og her finnes det mange sterke meninger rundt forbi ? s er en ting sikkert: Under Lambert var Aston Villa kanskje Premier Leagues greste og kjipeste klubb, mens under Sherwood er de langt nrmere den andre enden av underholdningsspektrumet.

Etter ha reddet et Villa som styrte rakt mot nedrykk og tatt laget til cupfinale fikk Sherwood helt fortjent en hel masse hederlig omtale. Det er ingen tvil om at for et mosegrodd Villa var Sherwood, med sitt utadvente vesen og sin Bendtner-aktige selvtillit, rett mann p rett sted til rett tid. Men som med Crystal Palace er utfordringen n en ganske annen.

Fr man friskmelder Sherwoods Villa helt er det ogs kanskje lurt huske p at de holdt seg oppe, men kun med tre poengs margin. Siden da har de mistet Ron Vlaar, Fabien Delph og Christian Benteke ? selve ryggraden i laget har med andre ord blitt revet ut.

Villas eier Randy Lerner har stort sett skrudd igjen pengekranen, men uten Delph og Benteke var det penbart at Villa mtte gjre forsterkninger om det skulle bli videre Premier League-eksistens. Kanskje inspirert av Newcastles Mike Ashley, en annen gnien eier, s har Lerner godkjent et skikkelig raid p det franske spillermarkedet. Venstreback Jordan Amavi og midtbanedynamo Idrissa Gueye ankommer med gode skussml, mens det er mer usikkerhet knyttet til hvorvidt Jordan Ayew egentlig er verdt 8,5 million pund.

Dersom Sherwood fr viljen sin og Villa henter Adebayor ? en signering klubbledelsen har gjort lite for skjule sin skepsis til ? vil det i det minste gjre Villa enda til en enda mindre gr og traurig klubb. Man undrer likevel litt p om Sherwoods ego kanskje har tatt overhnd dersom han tror at han kan motivere Adebayor til oppfre seg fint og prestere jevnt over tid.

Aston Villa har en stall som p papiret br vre sterk nok til holde seg unna nedrykksstriden, men de er ogs litt avhengige av at nysigneringene slr til. Det er ogs vanskelig ikke stille et bittelite sprsmlstegn ved Sherwood. Dette er den frste gangen i hans karriere at han skal lede en fotballklubb gjennom en hel sesong, og selv om den breiale stilen har vist seg funke p kort sikt s er det ikke gitt at den vil funke like bra i et lengre perspektiv. Og spillermaterialet er ikke bedre enn at Sherwood m treffe p veldig4 mange avgjrelser dersom sesongen skal f en lykkelig slutt.

West Ham

The Hammers satser hardt p overgangsmarkedet fr sin siste sesong p Boleyn Ground, men det er likevel noe med dette West Ham-laget som ikke helt overbeviser. Deres nye manager Slaven Bilic virker som en kul type, men han str ovenfor en tff oppgave i st-London.

Det er et av engelsk fotballs finurlige fenomener at lag som sparker Sam Allardyce har en lei tendens til rykke ned kort tid etterp. Kanskje har Allardyce en evne til f begrensede lag til prestere langt over evne, kanskje vi undervurderer hvor vanskelig det er for spillere omstille seg fra Allardyce sin litt sregne metodikk. Min personlige teori er at Allardyce bygger lag som er ment gjre ting p n bestemt mte, og dersom du ber et lag Allardyce har satt sammen om spille p en annen mte s fr de problemer.

Dersom min hypotese stemmer er det i s fall klokt av West Ham-ledelsen pne lommeboken litt mer enn vanlig akkurat n i sommer. Pedro Obiang og Angelo Ogbonna br vre noks solide forsterkninger. At Dimitri Payet, en av de mest toneangivende offensive spillerne i Ligue 1 i fjor, velger dra til West Ham er et lite kupp for klubben (og sier mye om Premier Leauges ekstreme kjpekraft). Alt tyder p at West Ham heller ikke er ferdighandlet for i sommer.

Bilic sitt oppdrag er klart: West Ham skal spille attraktiv fotball, og de skal utvikle unge spillere. Det sies at Premier League er en liga der en managers personlighet nesten er viktigere enn hans evner p treningsfeltet, fordi personfokuset i Storbritannia er s ekstremt. Dersom dette stemmer har Bilic en automatisk fordel, for kroaten har unektelig medietekke. Av de som har fulgt han tett beskrives han som like mye showmann og politiker som fotballtrener. I hans forrige jobb i Besiktas var han ekstremt populr blant fansen, selv om klubbledelsen ikke synes to strake tredjeplasser (bak langt mer pengesterke Fenerbahce og Galatasaray) var godt nok.

West Ham endte til slutt p 12. plass i fjor, og til tross for noen solide manvre p overgangsmarkedet er det vanskelig se for seg at de kommer alt for mye hyere i r. En ny og ung manager skal legge om spillestilen radikalt, klubben har Europaligaen hndtere (selv om de s langt ser ut til gjre sitt bese for ryke ut), min flelse er at det blir spass mange poengtap ilpet av sesongen at West Ham ender p samme omrde av tabellen som i fjor.

Southampton

P et helt personlig niv kommer jeg alltid til vre takknemlig ovenfor Vegard Forren. Fordi han endte opp i Southampton fikk jeg gleden av flge lagt tett i de frste par mnedene av 2013, og jeg fikk se Mauricio Pochettinos mini-revolusjon p nrt hold.

Jeg fikk se et lag som da var nyopprykket herje med og sl Manchester City, Liverpool og Chelsea p hjemmebane, og det var vanskelig ikke bli bitttelitt fotballforelsket. Spillere som tidligere den sesongen hadde vrt smnervse og sendt ballen videre s snart de fikk den, vget n plutselig utfordre og ta sjanser. Alle lp som bikkjer. De presset hyt og angrep helhjertet.

Fra laget som slo Chelsea hjemme i 2013 er n kun Maya Yoshida, Sean Davis og Jay Rodriguez igjen. Alle andre er borte, men Southampton har erstattet bde spillere og trenere p imponerende vis. Fr sesongen i fjor lekte mange, meg selv inkludert, med tanken p at Southampton kunne komme til rykke ned etter ha blitt sommer-ribbet av storklubbene ? men i stedet kom de p 7. plass. S selv om rets Southampton-variant ser litt svakere ut enn fjorrets s br vi kanskje la tvilen komme de til gode.

Nr det er sagt tror jeg likevel at klubben denne sesongen, for frste gang p mange r, kommer til ta et lite steg tilbake. De har ikke verdens dypeste stall, og deltakelse i Europaligaen har tidligere vist seg vre en klamp om foten for langt strre klubber enn Southampton. Morgan Schneiderlin har vrt en av Premier Leagues aller beste midtbanespillere de siste sesongene, og selv om Jordy Clasie er en spennende erstatter s vil savnet merkes. Graziano Pelle viste seg i fjor vre en tidvis bra, men noe uplitelig mlscorer. I forsvaret har nyervervelsen Steven Caulker to strake nedrykk p samvittigheten, og virker i utgangspunktet ikke som en fullgod erstatter for Toby Alderweireld.

Ser man det hele litt i perspektiv vil et lite steg tilbake ikke vre noen katastrofe for Southampton. Dette er tross alt en klubb som i 2009 rykket ned til League One, og som samme r var i reell fare for g konkurs. Oppturen siden den gang er bemerkelsesverdig. Og selv om jeg mistenker de til slutt vil havne noen plasser lenger nede p tabellen enn i fjor s kommer de fortsatt til vre et friskt og offensivt lag som vil gi oss mye god fotball.

Tabelltips:

11. Southampton
12. West Ham
13. Crystal Palace
14.West Bromwich
15. Aston Villa

Fr seriestart: Nedrykksstriden

Kampen om videre Premier League-tilvrelse er alltid bitter og intens, og denne sesongen blir intet unntak. Snarere tvert imot: Neste r trer Premier Leagues vanvittige nye TV-avtale i kraft, s de lagene som overlever denne sesongen vil plutselig bli blant Europas rikeste. Det er med andre ord duket for et 9 mneder langt bikkjeslagsml der alle poeng og ethvert ml potensielt kan vre verdt milliarder. Etter mitt syn har disse fem klubbene strst rsak til belage seg p en lang sesong preget av angst og panikk.

Norwich

Kom bare p 3. plass i Championship i fjor, og har hatt en fryktelig traust sommer p overgangsmarkedet. Kun den mest optimistiske Norwich-tilghenger kan se p Youssouf Mulumbu, Graham Dorrans og Robbie Brady og tenke jupp, n holder vi oss nok oppe.

Laget er likevel ikke uten kvaliteter. Trioen Tettey, Johnson og Howson p midtbanen br vre solid nok til at Norwich sjelden blir overspilt, og Nathan Redmond er p sitt beste en veldig spennende ving. rets Norwich-lag er egentlig mye det samme som det som rykket ned, og da hang de greit med spillemessig i veldig mange av kampene.

Norwich sitt strste plusspoeng virker vre manageren, skotten Alex Neil. Han er kun 34 r gammel, men i sin frste jobb ledet han Hamilton Academical til opprykk til Skottlands Premier League p frste forsk. Etter at han tok over vant Norwich imponerende 17 av 25 kamper i Championship, og rykket alts opp gjennom play-off. Skottland har en stolt tradisjon for fremdyrke dyktige managere, og selv om det er tidlig i karrieren hans tyder mye p at Alex Neil er en mann som vil bre den tradisjonen videre.

Faren er nok at problemet i r, som i nedrykkssesongen, blir foran ml. Da de rykket ned scoret Norwich stakkarslige 28 ml p 38 kamper, og det er vanskelig se hvordan angrepsrekken er nevneverdig forsterket siden den gang. Spiss-trioen Kyle Lafferty, Gary Hooper og Cameron Jerome lukter det ikke akkurat ml av, og det er ingen grunn til tro at mega-floppen Ricky van Wolfswinkel kommer til vre noe nyttigere denne sesongen (5 ml p 24 kamper p utln til Saint-Etienne i Ligue 1 i fjor er ikke spesielt tillitsekkende).

Norwich virker som en sympatisk klubb p mange mter, men den enste penbare konklusjonen er at Norwich er ndt til dra et par kaniner opp av overgangshatten helt p slutten av vinduet. Gjr de ikke det s blir nok Premier League-comebacket kortvarig.

Bournemouth

Dersom man ikke fulgte med p Championship i fjor og tar en rask titt p spillerstallen til Bournemouth vil man umiddelbart tanke rett ned igjen. Men det er ikke helt sikkert at det blir snn.

For selv om det er mange litt ukjente navn p dette Bournemouth-laget s er tallene klare: I Championship i fjor scoret Bournemouth flest ml, de kom til flest avslutninger, de fullfrte flest pasninger og de hadde mest ballbesittelse. De som tror knokkelfotball er den eneste oppskriften p suksess i Englands nest verste divisjon br lete frem opptak av fotballen Eddie Howes Bournemouth produserte i fjor.

Det er ogs lett se en viss logikk i Bournemouth sin sommershopping. De har ftt inn pondus og Premier League-erfaring i Sylvain Distin, eksplosivitet og kontringsstyrke i Christian Atsu og Joshua King, og at det ettertraktede back-talentet Tyrone Mings valgte Bournemouth var et kupp for klubben.

Bournemouth sin hjemmebane, Dean Court (med plass til kun 11 700 tilskuere), er noe helt annet enn de hypermoderne arenaene PL-stjernene er vant til spille p, og har potensiale til bli et lite fort for klubben fra srkysten.

I utgangspunktet skal det Bournemouth kommer til Premier League med vre i tynneste laget. Men akkurat dette underdog-stempelet passer nok deres dyktige manager Eddie Howe og hans menn ypperlig. Man sitter med en flelse av at dersom Bournemouth frst kommer i en flytsone, helst tidlig i sesongen, s kan de fort plukke opp nok poeng til holde seg. For at det skal skje er det imidlertid veldig mye som skal klaffe maksimalt, og det mest sannsynlige er nok at Bournemouth forsvinner ned igjen.

Watford

Watford er et pussig tilfelle. Klubben har siden 2012 vrt eid av den Italienske Pozzo-familien, som i tillegg eier Udinese i Serie A og Granada i La Liga. Watford er med andre ord ikke bare en klubb i den tradisjonelle forstanden, de er en del av et tredelt fotballimperium. I utgangspunktet l Pozzo-familiens hovedfokus p Udinese, men n som Watford har rykket opp til pengeligaen Premier League er det noks naturlig at eierskapet har skiftet litt fokus.

Resultatet av dette er at Watford i sommer ikke akkurat har oppfrt seg som en nyopprykket klubb i overgangsmarkedet. De har i skrivende stund hentet ikke mindre enn 10 spillere, og flere av de er etablerte navn fra de strste europeiske ligaene.

Det er ogs et noks sinnrikt utvalg spill
ertyper de har ftt inn: tienne Capoue fra Tottenham og Valon Behrami fra Hamburg er begge garantister for enorm arbeidsinnsats (og mange gule kort) p midtbanen. Den ekstremt offensive greske venstrebacken Jose Holebas og den spanske playmakeren Jos Manuel Jurado er begge spennende kjp, men ikke ndvendigvis spillere man ville sett for seg i et nyopprykket lag i Premier League.

P managersiden har det ogs vrt en litt merkelig sommer. Etter ha ledet laget til opprykk forlot Slavi?a Jokanović klubben, tilsynelatende fordi de ikke ble enige om en ny kontrakt. Serberen ble erstattet av tidligere Valencia og Atletico Madrid-trenger Quique Flores. En spennende ansettelse, men igjen, ikke en ansettelse man i utgangspunktet ville forventet fra en nyopprykket klubb.

Alt i alt er kanskje Watford et av de strste sprsmlstegnene i Premier League fr rets sesong. De har hentet spillere som p papiret br vre gode nok til trekke laget opp av nedrykkssumpen, men samtidig finnes det flere eksempler p at det hente masse spillere uten Premier League-erfaring p en gang kan sl veldig feil. Personlig heller jeg mot at det gr bra, men jeg ville p ingen mte satt huset p det.

Leicester City

Man kan mene mye om klubbens avgjrelse om kvitte seg med Nigel Pearson. Men uansett hva som egentlig l bak og om det er en god ide eller ikke, s tror jeg alle kan vre enige om at det aldri virket som om det var fred og harmoni i kulissene hos Leicester i fjor. Kanskje er det heller ikke tilfeldig at etter en sesong i rampelyset med den permanent rasende Nigel Pearson har Leicester-eierne ansatt Claudio Ranieri, en av fotballverdens mildeste menn.

For eierne virket nok Ranieri, en sympatisk gentleman med en sterk CV, som et trygt valg. Sprsmlet er hvordan Ranieri takler det lede et lag som kjemper mot nedrykk, noe han ikke har alt for mye erfaring med. Som Ole Gunnar Solskjr oppdaget, s er det trene et lag som mter bedre motspillere hver helg noe helt annet enn jobbe med et lag som er vant til vinne.

Rent bortsett fra hvem som trener klubben er kanskje det mest urovekkende for Leicester at Esteban Cambiasso er borte, og at argentineren ikke har blitt erstattet av en tilsvarende kapasitet. At 34 r gamle Cambiasso ikke bare dro til Leicester, men at han dro til Leicester og leverte en kanonsesong, var en av de beste historiene i fjorrets Premier League-sesong. Uten hans kvaliteter, erfaring og lederegenskaper er det vanskelig se for seg at Leicester hadde holdt seg oppe i fjor.

Vurderingen av Leicester avhenger litt av hva som skjer p tampen av overgangsvinduet (klubben insisterer at en Cambiasso-ersatter er p vei). Den arbeidsomme spissen Shinji Okazaki og den offensive venstrebacken Christian Fuchs er begge brukbare signeringer, men gir liksom ikke helt grunnlag til sprette champagnen. Leicester-stallen, slik den ser ut i dag, skal i utgangspunktet slite med holde seg i Premier League.

Sunderland

F lag i England, nei, Europa, f lag i Europa er mer konsekvent skuffende enn Sunderland. Til tross for et av Premier Leagues hyeste tilskuersnitt (og det i en av Englands fattigste regioner), til tross for at klubben faktisk har litt finansielle muskler (i 2013-14 sesongen hadde Sunderland Premier Leagues 8. hyeste lnnsutgifter), s blir det liksom aldri noe utav det. Spillere blir kjpt, spillere blir solgt. Managere kommer og managere gr. Sunderland fortsetter skuffe.

Og selv om Dick Advocaat gjorde en god jobb i f skikk p Sunderland i vr, s tipper jeg at ogs denne sesongen blir en skuffende affre. Planen om satse p et midtforsvar bestende av Sebastian Coates og en treg og skadeplaget Younes Kaboul virker ikke spesielt veloverveid. I andre enden av banen ser Conor Wickham ut til vre p vei bort, og Jermain Defoe er snart 33 r. Jermain Lens kan bli et spennende tilskudd, men i en sesong der mange klubber satser hardt s er ikke det Sunderland kommer med spesielt tillitsvekkende. Dette med forbehold om at de ikke finner p noe oppsiktsvekkende p overgangsmarkedet fr vinduet stenger.

Det kan heller ikke vre et spesielt godt tegn at manager Dick Advocaat ikke virker ha spesielt lyst til vre der. Klubben mtte strekke seg langt for overtale hollenderen om bli vrende etter fjorrets redningsaksjon, og han vil nok oppdage at det er lettere motivere Sunderland-spillerne til et skippertak for unng nedrykk en det er f de til prestere stabilt gjennom en hel sesong.

Sunderland har flrtet med nedrykk i flere sesonger p rad n. Det er aboslutt ingenting som tyder p at de ikke kommer til gjre det samme i r.

Tabelltips:

16. Watford
17. Sunderland
18. Leicester
19. Bournemouth
20. Norwich

En halv milliard for Sterling er helt naturlig

Etter mye frem og tilbake har Raheem Sterling endelig ftt overgangen han nsket seg. Selv om det aldri er positivt miste en av sine beste spillere kan man ane en bitteliten seier for Liverpool i at etter flere uker med frem og tilbake, mas og medielekkasjer, s ender Manchester City opp med betale omtrent den prisen Liverpool har vrt ute etter hele tiden.

Og det er en overgangssum som vekker oppsikt. Dersom summen som rapporteres i kveld stemmer vil det vre snakk om tidenes 11. dyreste kjp*. Instinktivt virker det litt voldsomt. Sterling har et fabelaktig maksniv og et ubestridt potensiale, men han er ujevn i prestasjonene - og det er ting som tyder p at han har litt hente nr det gjelder mentalitet og innstilling.

Men for forst hvorfor Manchester City blar opp over en halv milliard norske kroner er det viktig forst at det er ikke bare det en spiller gjr p banen som definerer hva han er verdt. En av de strste rsakene til at Liverpool midt oppi alt fjaset kunne sitte helt rolig og st p sitt er at Raheem Sterling er en av ekstremt f supertalenter i verden som Premier League definerer som home grown.



Home grown-regelen er i seg selv litt teit. Det er en form for kvotering som formodentlig ble innfrt for oppmuntre klubber til gi sjanser til egne spillere, og om ikke egne s hvertfall engelske spillere (UEFA har tilsvarende regler i Champions League). 8 av 25 spillere en klubb melder p for spill i Premier League m ha vrt registrert hos en engelsk klubb i tre sesonger eller flere fr spilleren fylte 21 r. Det er en litt rar mte definere egenproduserte spillere p, fordi det betyr i praksis at franske Gael Clichy er home grown i England, mens Eric Dier (som er fdt i Cheltenham og har to engelske foreldre) ikke er det. Uansett er det n slik at klubber er ndt til ha et visst antall engelskmenn eller spillere som har vrt i England siden de var juniorer.

Manchester City har ikke det.



Fr Sterling kom p plass hadde Manchester City kun tre spillere i stallen sin som blir definert som home grown. I praksis vil det si at de bare kunne meldt p 20 spillere til spill i Premier League neste sesong. Dette er naturlig nok en voldsom ulempe, og noe City m gjre noe med. I tillegg til mangelen p egenproduserte spillere hadde City den hyeste snittalderen p startoppstillingen sine i hele Premier League.

S nr Manchester City-ledelsen satt seg ned og planla hva klubben skulle foreta seg p overgangsmarkedet denne sommeren var to ting klart: De mtte ha engelske spillere, eller i det minste spillere som defineres som egenproduserte i England, og de mtte ha unge spillere. Dersom man skulle prvd lage en liste over engelskproduserte spillere under 25 som er gode nok til spille en rolle for et lag som sikter p vinne Premier League, vel, det ville blitt en kort liste. Og Raheem Sterling ville vrt helt i toppen.

S Sterling-prisen kom alltid til bli hy. Manchester City har masse penger og f alternativer. I tillegg til at City har den utmmelige pengesekken til Abu Dhabis kongefamilie i ryggen, s har hele overgangsmarkedet i England ftt en enorm kapital-innsprytning i form av Premier Leagues vanvittige nye TV-avtale (en avtale som er strre en brutto nasjonalprodukt i land som Moldova, Haiti, Rwanda, Niger, Kosovo, Kirgisistan, Liechtenstein, Guinea, Sierra Leone, Montenegro og Togo). Den nye avtalen har frt til at lag som Swansea og Newcastle kan gjennomfre overganger som i andre land kun ville vrt innen konomisk rekkevidde for toppklubbene. Og det n naturlig at overganger mellom toppklubber i Premier League vil komme til involvere fryktelig mye penger.

Som Damien Comolli, tidligere sportsdirektr i Liverpool og Tottenham, sa til Joismar fr den nye TV-avtalen kom p plass: Jeg har jobbet i denne industrien p det verste nivet i 17 r. Og alle styreformenn jeg har jobbet for, i alle klubber, nr det kom en ny TV-avtale s har de sagt denne gangen skal ikke pengene g rett i lommen p spillere og agenter, vi er ndt til investere i fasilitetene, i treningsanlegget, i akademiet, etc. Men hver gang skjer det samme, pengene gr rett til spillere og agenter, og til managere. S, om du ser p trender i TV-inntekter og overgangssummer og lnninger, s finner du at de flger hverandre tett. Premier League forventer at den neste TV-kontrakten kommer til bli enda strre igjen, og da kan du vre sikker p at overgangssummene og lnningene ogs vil g opp igjen.

Om Raheem Sterling er verdt pengene eller ikke, vel, for svare p det m man ta den litt kompliserte diskusjonen om hvordan man egentlig definerer en spillers verdi. Faktum er at Manchester City har massse penger, de er ndt til hente spillere fra en viss kategori, det finnes veldig f spillere i denne kategorien. Det handler om noe s enkelt som tilbud og ettersprsel. Og det er fristende si at Premier League og UEFA sitt kvoteringssystem gjr at lovende unge spillere n er verdt sin vekt i gull. Men det er feil, de er faktisk verdt mye mye mer enn som s.

*Om man gr etter Wikipedias liste, og uten at jeg har gransket kildematerialet dens alt for grundig s virker den noks presis.

Et varselskudd fra Wenger?


Det finnes mange gode teorier om hvorfor Arsenal de siste ti rene alltid har vrt nr toppen, men aldri virkelig sett ut som en seris tittelkandidat. En av de jeg har mest tro p er denne: At Arsene Wenger er for lojal mot og tlmodig med spillerne sine ? og at han er for forsiktig av natur.

Keith Edelman, administrerende direktr i Arsenal fra 2000 til 2008, forklarte for noen r siden at under Arsenals storhetstid under Wenger ble franskmannen ofte dyttet i riktig retning av tidligere viseformann i klubben David Dein.

Arsene er forsiktig av natur og David var alltid veldig ambisis p klubbens vegne, forklarte Edleman, som brukte signeringen av Sol Campbell som et eksempel. Campbell ville ha fryktelig mye penger i lnn og signeringsbonus, men Dein srget for at dealen ble gjort. Det at David forsvant er nok grunnen (til at Arsenal ikke har vunnet flere trofeer), det og det faktum at de ikke har gjort viktige signeringer p viktige tidspunkt, konkluderte Edleman.

I tillegg til forsiktige konomiske instinkter er Wenger fryktelig lojal ovenfor spillerne sine. Han gir spillerne sine flere sjanser og mer tid til levere enn s godt som alle andre topptrenere. I 2009 forklarte han for eksempel at han ikke hadde brukt store penger p Xabi Alonso eller Gareth Barry fordi det hadde drept Alex Song, Abou Diaby og Denilson.

Ikke det at Gareth Barry hadde vrt lsningen p det hele for Arsenal, men Wengers tankegang er tydelig: Han vil heller gi spillerne han har tid til utvikle seg enn hente nytt. Wenger forskte ikke hente Gareth Bale fordi han p den tiden allerede hadde Gael Clichy.

Det er en innstilling som er prisverdig p mange mter, og noen ganger har Wenger blitt belnnet. Aaron Ramsey er et eksempel p en spiller som fikk mer tid og tillit av Wenger og Arsenal enn han hadde ftt i noen annen toppklubb, og til slutt fikk han sitt gjennombrudd.

Jeg tror vi alle kan vre enige om at generelt sett tenger toppfotballen mer tlmodighet, ikke mindre. Men samtidig er det vanskelig ikke tenke at Arsenal kanskje er et unntak.

Arsenal er, iflge Deloitte, verdenes 8. rikeste klubb (bak Real Madrid, Manchester United, Bayern Mnchen, Barcelona, Paris Saint-Germain, Manchester City og Chelsea). Arsenal-supportere betaler Europas dyreste billettpriser. Det er ofte billigere for en London-borger ta fly til Tyskland og se en kamp i Bundesliga enn det er g p Arsenal-kamp.

Og da m man begynne sprre seg selv: Br Arsene Wengers frsteprioritet vre Abou Diaby og Denilsons ve og vel, eller br det vre vinne trofeer?


Talentplen i fotballen er pyramideformet. Jo hyere nivet skal vre jo frre alternativer har man. Det er ikke spesielt vanskelig for en klubb med Arsenals ressurser finne gode lagspillere som kan gi nye fjerdeplasser, men skal man vinne seriegull m man vre mer kompromisslse i spillerlogistikken. Da m man ha de virkelige enerne, og de er det f av. Lag som vil bli seriemestere har ikke rd til hele tiden vente p at spillere som er 6/7 av 10 skal utvikle seg til bli 9/10 av 10 - selv om noen av og til gjr det.

Alt dette bringer oss til Arsenals signering av Petr Cech. For dette er kanskje et eksempel p at Wenger, i en alder av 65, er kapabel til endre seg. Arsenal har allerede to keepere i klubben, David Ospina og Wojciech Szczęsny. Ingen av disse er helt i verdensliten, men de er begge forholdsvis unge til vre keepere og har begge vist potensiale til at de kanskje kan ta steget helt opp. De er begge klassiske eksempler p spillere Wenger, slik han har jobbet de siste ti rene, ville gitt minst et r til, om ikke mer.

I stedet har han dratt frem sjekkheftet og hentet Petr Cech (overgangssummen for Cech er beskjeden, men lnnspakken er heftig, s totalt sett er det en dyr deal for klubben).

S i tillegg til at Arsenal-fans kan glede seg over ha ftt en helt suveren keeper, s er det en overgang som ogs gir grunn til spenning og optimisme for resten av sommeren. For kanskje har Wenger endelig har innsett at dersom han skal vinne seriegull igjen er han ndt til vre mer kompromissls i markedet, og mer hensynsls ovenfor sine disipler. Helt i toppen er det slik det m vre.

Europa belrer, Blatter vinner

Et av grunnprinsippene i internasjonale relasjoner er at man m forst andres perspektiver. Man trenger ikke vre enig i de, men man m vre klar over at de eksisterer. Og man m vre klar over at det er de andre partenes perspektiver, ikke vrt eget, som setter premissene for hvordan de forholder seg til verden rundt seg.

Det er umulig forst Sepp Blatters urokkelige posisjon p toppen av FIFA-pyramiden uten kunne litt fotballhistorie. Blatter, som n har vrt president i 17 r, er den naturlige etterflgeren til Joo Havelange, som selv satt i sjefsstolen i 24 r. Fr Havelange ble FIFA ledet av Sir Stanley Rous.

Rous var et produkt av det britiske imperiet. Han var en mann som stttet det Sr-Afrikanske fotballforbundet under apartheid, og som avskrev stort sett hele fotballverdenen utenfor Europa som irrelevante u-land. I VM i 1966 hadde Asia og Afrika n plass til sammen.

For sl Rous i valget i 1974 drev Havelange valgkamp i 86 forskjellige land, og han vant frem fordi han lovet globalisere sporten. Han kte strrelsen p VM fra 16 til 32 lag, og han pnet for flere lag fra utenfor Europa. Etter andre verdenskrig var halvparten av FIFA-medlemmene fra Europa. I 1974 utgjorde Europa bare en tredjedel. I dag er Europa bare en fjerdedel av FIFA.

Havelange satt i 24 r og hans etterflger Blatter har sittet i 17 fordi de forstod at i en globalisert, post-imperialistisk verden der hvert FIFA medlem har n stemme trenger man ikke bry seg om hva de gamle stormaktene i Europa mener. England og Tyskland kan hoppe opp og ned og klage s mye de bare vil, de har nyaktig like mye si for hvem som leder FIFA som Caymanyene og Montserrat.

Det er viktig forst at i resten av verden er skepsisen til Europa og UEFA er stor. Fr Havelange/Blatter var FIFA en elitistisk, Europa-sentrisk organisasjon. I 40 r n har Havelange/Blatter spredd penger, verv og turneringer rundt til deler av verden som FIFA tidligere ikke var interessert i.


Som den nigerianske fotballskribenten Colin Undoh skrev etter at Blatter ble gjenvalgt: The African vote is tight. It is united. It is Blatter's. This is less about corruption, and more about delivery. And loyalty. Africa does not trust Europe. And until Europe, or whoever it's candidate of the month is, shows concrete evidence that Africa's interests will be given the same seat at the table, status quo will remain.


Man kan vre uenig med Undoh (spesielt det om at korrupsjon ikke spiller en rolle...), men faktum er at han reflekterer det synet veldig mange sm, fattige fotballforbund verden over har p Europa.


Det har vrt mye snakk om utviklingsmidlene Sepp Blatter sender ut i st og vest. Men Prins Ali lovet faktisk sende enda mer. Ali lovet til og med bruke halvparten av FIFAs enorme kontantreserver p bygge fasiliteter rundt forbi i verden. Dersom det var slik at verdens fotballedere kun nsket tilgang til penger de kan undersl, da var Prins Ali p papiret et minst like godt alternativ som Blatter.

Men alle vet at Prins Ali var Michel Platini og UEFAs mann, og en etter en valgte verdens fotballedere stemme p mannen de kjenner, mannen som har passet p deres interesser i nesten 20 r.


Kanskje er det umulig gjre noe med dette. Kanskje er det for mye korrupsjon inne i bildet. Kanskje har Blatter over de siste 20 rene knyttet s tette bnd til alle de sm, fattige forbundene at ingen kan gjre noe med det.


Men UEFA prvde ikke en gang. De halvhjertede forskene fra Luis Figo og Michel van Praag var bygget p gode intensjoner, men ingen av dem var noen gang serise alternativer.

UEFA ledet ikke. UEFA reiste ikke verden rundt for fortelle Blatters stttespillere hvorfor skandalene ogs rammer dem, hvordan skammen som n er festet til merkevaren FIFA kan komme til g utover pengestrmmen, hvordan de sm nasjonens interesser ogs vil bli ivaretatt i en tid etter Blatter.


I stedet dyttet UEFA en ung, uerfaren Jordansk prins foran seg. De lot Prins Ali ta kampen mens de selv satt p bakbeina. Og n som de ikke fikk resultatet de villa ha truer de tidligere kolonimaktene med ta ballen sin og g hjem.


Er det rart resten av verden synes vi er arrogante? Er det rart resten av verden ikke stoler p oss?


Om det er riktig eller ikke at landene der strsteparten av fotballens verdiskapning foregr ikke skal ha en innflytelse som reflekterer dette kan alltids diskuteres. Og det er heller ingen tvil om at FIFAs nvrende struktur gjr det alt for enkelt for de korrupte berike seg p fotballens bekostning.

Men om det er noe de siste tirne burde ha lrt oss s er det at vi endrer ikke FIFA ved sitte her i Europa og belre resten av verden om hvordan vi mener ting skal vre. Det har aldri funket fr, og det var ingen grunn til tro at det skulle funke n.

Vi prvde likevel, igjen. Og Sepp Blatter vant. Igjen.

Detaljen som kan felle FIFA

Vi er midt i det som m kalles de mest kaotiske og turbulente dagene i FIFAs historie. Og midt i stormen av arrestasjoner, siktelser, valglfter, trusler og advarsler er det ikke godt holde helt styr p hva som egentlig betyr noe. En av tingene som str i fare for forsvinne i mylderet er en liten setning i dokumentet de amerikanske ptalemyndighetene har publisert. En liten setning som FIFA neppe vil kunne sno seg unna.

Under pningen av FIFA-kongressen i dag fortsatte Sepp Blatter snekre p narrativet han startet i gr, nemlig at det er de skyldige individene som er problemet, ikke FIFA. Jeg kan ikke overvke alle hele tiden, bedyret han. Og som alle dyktige propagandister vet: De beste lgnene er de som er blandet inn med en god porsjon sannhet.


For gr man gjennom hva de arresterte fotballtoppene er siktet fr s ser man at Blatter og FIFA faktisk har ganske god dekning for argumentere for at det ikke er FIFA som er problemet. Dersom, for gi ett eksempel, lederen for det Sr-Amerikanske fotballforbundet mottar bestikkelser i forbindelse med tildeling av TV-rettighetene for det Sr-Amerikanske mesterskapet, hva har det med FIFA gjre?

Vi har ingen problemer med skille mellom skandalene i FIFA og det som foregr i UEFA, men nr en COMNEBOL-leder begr regelbudd i forbindelse med et COMNEBOL-arrgangement er det FIFAs feil? Det henger, selvsagt, ikke helt p greip.


Og FIFA insisterte p nettop dette i sin forsvarstale i gr. De arresterte er arrestert i forbindelse med activities carried out in relation with CONCACAF and CONMEBOL business, het det i pressemeldingen.

Med FIFA er vi vant til at det er en evig kamp for f innsyn i noe som helst, men n som amerikanerne har kommet p banen er det andre boller: Hele siktelsen mot fotballtoppene har blitt publisert, og kan lastes ned av alle som er interesserte.

Det er fascinerende lesning, og vi lrer mye om hvordan pampene beriket seg p fotballens bekostning (TV-penger er et viktig stikkord) - og vi lrer artige sm detaljer som at Eugenio Figueredo, tidligere leder for det Sr-Amerikanske fotballforbundet COMNEBOL, ga USA falsk dokumentasjon p at han hadde demens slik at han skulle slippe ta sprktest da han skte om statsborgerskap.

Men midt i det 164 sider lange dokumentet, midt blant anklagene som nesten utelukkende dreier seg om fotballedere fra andre siden av Atlanterhavet, finner man en liten setning som br skape angst og panikk selv hos Sepp Blatter og hans hr av herdede byrkrater. Side 83, punkt 192:

In fact, on January 2, 2008, January 31, 2008 and March 7, 2008, a high-ranking FIFA official caused payments of $616,000, $1,600,000, and $7,784,000 - totaling $10 million - to be wired from a FIFA account in Switzerland to a Bank of America correspondent account in New York, New York, for credit to accounts held in the names of CFU and CONCACAF, but controlled by the defendant JACK WARNER, at Republic Bank in Trinidad and Tobago.


Bakgrunnen var at Chuck Blazer, Jack Warner og et ukjent Sr-Amerikansk medlem av eksekutivkomiteen angivelig avtalte at de skulle f til sammen 10 millioner dollar av Sr-Afrikanske myndigheter for stemme p Sr-Afrika i VM-tildelingen i 2004. Etter de hadde gjort dette viste det seg at Sr-Afrikanerne ikke var i stand til ordne det slik at betalingen skulle gjres direkte fra statlige midler. For lse problemet ble detavtalt med FIFA-funksjonrer at de 10 millionene ble sent fra FIFA - ved hjelp av midler som ellers skulle gtt fra FIFA til Sr-Afrika for sttte VM - til CFU.

En hyt plassert ansatt iFIFA sendte alts 10 millioner dollar i bestikkpelsesenger til Jack Warner, fra en av FIFAs bankkontoer. Ikke en mellommann, ikke en leder for et obskurt nasjonalt forbund et eller annet sted, ikke en av de eksterne fiendene Sepp Blatter en gang kalte desm djevlene, men en hyt plassert ansatt i FIFA.

I over 90% av tilfellene der det amerikanske justisdepartementet retter tiltale ender det med dom. Dette er ikke noe de hadde kommet med om de ikke hadde grundig dokumentasjon. Og har de dokumentasjon vet de ogs hvem denne personen er. FIFA er faktisk, i det store bildet, en relativt liten organisasjon. Det er ikke alt for mange mennesker det kan vre. Det er ogs stor sjanse for at vedkommende fortsatt jobber i FIFA.

Og uansett hvem personen er s er det klart at dette er en skandale Sepp Blatter og FIFA ikke kan vinkle over p en ekstern djevel. Dette var noe de gjorde, og forhpentligvis er det noe deblir ndt til st til asvar for.

FIFA-problemet er uendelig mye strre enn Blatter

Hver gang det brenner i FIFA-huset str folk i k for si at Sepp Blatters skurkevelde str for fall. Jeg er alltid fristet til sprre hva de mener.

Jeg har prvd i mange r gjre FIFAs rykte best mulig. Jeg er lei for det som har skjedd de siste dagene og ukene, det har gjort stor skade p FIFAs image og skuffet mange fotballsupportere ... Vi spiller et spill og all de sm djevlene kan delta i spillet. Vi m kjempe mot disse sm djevlene. Vi har startet kampen. Det er Sepp Blatters ord, men de er ikke fra i dag. De er fra en noks spektakulr pressekonferanse i 2011, da FIFA skulle avholde presidentvalg midt i en malstrm av korrupsjonsanklager og avslringer. Krise? Hvilken krise?, sa Blatter da.



Mange lurer p om den planlagte FIFA-valget p fredag kan gjennomfres etter dagens arrestasjoner i Zrich. Jeg vil enkelt og greit henvise til 2011, da Blatters eneste motkandidat - Qatars Mohamed Bin Hammam - ble utestengt for korrupsjon like fr valget. Det engelske fotballforbundet tok til orde for utsette valget, men ble aggressivt nedstemt av Blatters hr av lojalister. England burde ikke splitte oss. Vi burde vre her for skrive historie sammen. Vi vil at folk skal vite at denne kongressen fant sted, og at vi holdt oss til agendaen. Det er det som er demokrati, tordnet
Moucharafou Anjorin, leder av Benins fotballforbund, fra talerstolen (noen uker senere ble Anjorin arrestert hjemme i Benin, anklaget for ha undersltt over 600 000 dollar).



S FIFA-kongressen, representanter fra hele verdens fotballforbund, gikk til valgurnene og leverte sine lapper - en lapp med kun ett navn: Sepp Blatter. Det er tross alt dette som er demokrati. Ikke bare kan presidentvalget p fredag gjennomfres, det vil faktisk vre et steg i riktig retning: Det vil jo vre mer enn n kandidat p stemmeseddelen.

2011 br ogs vre et eksempel til skrekk og advarsel som alle tror at det stemme ut Blatter ndvendigvis er lsningen p FIFA-floken. Motkandidaten den gangen var Mohammed Bin Hammam, som i etterkant har vist seg vre spektakulrt korrupt - selv etter FIFAs standarder. Eposter som ble lekket til Sunday Times i fjor viste at Bin Hammam hadde til sammen betalt ut minst 30 millioner kroner til ymse fotballedere, hovedsakelig fra Afrika.

P ondsag ble flere mektige og viktige fotballedere blitt siktet for grove overtramp av amerikanske myndigheter. Blant de siktede Jeffrey Webb, president i CONCACAF og en av FIFAs visepresidenter, som av mange var ansett som en potensiell arvtaker til Sepp Blatter. Blatter selv sa i 2013 av Webb var en mulig fremtidig president.

Andre siktede inkluderer tidligere CONCACAF-president Jack Warner, tidligere CONMEBOL-president Eugenio Figuredo, tidligere CONMEBOL-president Nicols Leoz, president for Costa Ricas fotballforbund Eduardo Li, president for Nicaraguas fotballforbund Julio Rocha, styreformann i Venezuelas fotballforbund Rafael Esquivel og tidligere president i det brasilianske fotballforbundet Jos Maria Marin.

Samtidig har sveitsiske ptalemyndigheter beslaglagt dokumenter fra FIFAs hovedkvarter og opprettet sak mot persons unknown i forbindelse med tildelingen av VM i 2018 og 2022. Sveitserne mistenker criminal mismanagement og hvitvasking av penger. FIFA insisterer p at det er positivt for organisasjonen at utro tjenere blir avlsrt. Det br gjres klart at vi nsker handlingene til de amerikanske og sveitsiske myndighetene velkommen, og vi tror at det vil hjelpe til forsterke tiltakene FIFA allerede har iverksatt for f bukt med ugjerninger i fotballen, het det i en uttalelse fra Blatter.

FIFAs strategi er, som den har vrt s mange ganger fr, si dersom enkeltpersoner blir dmt for noe er de rtne egg som m siles ut av FIFA-omeletten. FIFA hevder ogs i en pressmelding at personene som ble arresterte er arrestert i forbindelse med activities carried out in relation with CONCACAF and CONMEBOL business. De prver med andre ord hevde at det ikke er FIFA som organisasjon som er problemet her.

Problemet med den strategien er bare det at det er fullstendig penbart at det ikke kun er snakk om utro tjenere her og der. Som James B. Comey fra FBI beskriver det: Undisclosed and illegal payments, kickbacks, and bribes became a way of doing business at FIFA.

Dette handler ikke om enkeltpersoner, det handler om institusjonalisert korrupsjon som gjennomsyrer en hel organisasjon.

Fordi han er presidenten, fordi han er organisasjonens mest synlige ansikt, og fordi munnen hans er som en mitraljse med rent, ufiltrert tv som ammunisjon, s er det fristende utpekte Sepp Blatter som fotballens Voldemort. Roten til alt ondt. Men gjre dette vil vre grovt undervurdere problemet.

For problemet med ukulturen i FIFA er at den er ikke en slange, du kan ikke hogge av hodet og la kroppen d. Ukulturen i FIFA er en hydra: Dersom du hogger av et hode blir det med ett erstattet av to nye. endre FIFA vil kreve s uendelig mye mer enn stemme ut Blatter.

FIFA er, tross alt, et demokrati. Blatter sitter fortsatt ved makten fordi et flertall av verdens fotballforbund er fornyde med jobben han gjr. Han sitter fortsatt ved makten fordi under hans ledelse har FIFA delt ut millioner p millioner i utviklingsmidler til fattige fotballforbund verden rundt. Noen av disse millionene brukes til gode forml, mens andre ender opp i private bankkontoer.

Dette er et system som passer veldig mange veldig godt. Det er grensesprengende naivt tro at FIFAs ukultur plutselig vil endre seg s snart Sepp Blatter er kastet fra tronen. Det er utopisk og fjasete tro at en ny og mer rlig generasjon av fotballedere plutselig vil springe opp fra jorden s snart den forthatte Sveitseren er ute av FIFA-huset. Nordmenn gjr lurt i huske av vr kultur og vrt forhold til korrupsjon ikke er verdensomspennende.

endre FIFA vil kreve at en organisasjon bestende av maktmennesker, som i et rrekke har beriket seg p fotballens bekostning, plutselig skal innfre regler som gjr akkurat dette vanskeligere. Hvordan dette skal skje er stadig uklart, men det er penbart at det vil kreve mer enn kaste ut en upopulr leder. Men for de som leter etter et enkelt svar p et komplisert problem er Blatter en praktisk syndebukk.

Tilfellet Tim

Det er nesten umulig ikke gjre narr av Tim Sherwood.

Han er en mann som fikk sjefsjobben i en av verdens 15 rikeste klubber uten ha hverken erfaring eller UEFAs Pro-lisens, og som snakker og oppfrer seg som om han har funnet fotballens fasit bak sofaen. Selv Jos Mourinho, med sine syv (snart tte) seriegull og to Champions League-pokaler, fremstr som mer ydmyk enn Sherwood. Han har like mye gravitas som en full onkel i et bryllup, og han snakker nesten utelukkende i klisjer. Det er vanskelig ta han p alvor, og det er derfor vanskelig vurdere p en seris mte hva han egentlig er som trener.

Det er min forstelse at Tottenham var, gjennom mellommenn, i kontakt med Mauricio Pochettino allerede fr Andr Villas-Boas fikk sparken. Og for alt man kan anklage Tim Sherwood for vre s er han definitivt ikke dum - han er ndt til ha vrt klar over at han ikke akkurat var Tottenhams frstevalg da han tok fatt p trenergjerningen p White Hart Lane. For syns skyld fikk Sherwood en torskontrakt, men i praksis var det slik at han fikk ta over frem til sommeren da Tottenham kunne ansette treneren de faktisk ville ha.

Det var kanskje ikke en spesielt takknemlig oppgave for Sherwood, men samtidig fikk han - en ung trener totalt uten erfaring - litt over en halv sesong i Premier League-rampelyset til vise seg fram. Det er en sjanse tusener av unge, tilsvarende ukvalifiserte trenere verden over gladelig ville solgt en nyre for. Minst.

Man kan diskutere hva Sherwood gjorde som Tottenham-trener - noe av det var bra, noe av det var mindre bra - men da han som ventet forlot klubben i sommer var en ting sikkert: Folk visste hvem Tim Sherwood var, og folk hadde en formening om hva slags trener han er. Det kan i seg selv vre svrt verdifullt. Ilpet av et par mneder fikk han bygget et krystallklart image som en ekstremt selvsikker trener som skyter fra hofta, som kan motivere daffe stjerner og som gir unge spillere en sjanse. Han benyttet ogs anledningen til vinne venner i media - ved London-pressens rlige gala-middag i fjor vr var han med som gjest av en av avisene, og han hadde hele kvelden et lite harem av journalister rundt seg (flere av disse skrev senere arge kronikker i hans forsvar da Tottenham sendte han p dr).

S selv om Sherwood unektelig ble utsatt for litt kjip behandling av Tottenham, s gikk han p et r fra vre en fyr helt uten erfaring, uten toppkvalifikasjoner, som folk kanskje tenkte kunne bli en ok trener men som ingen visste noe om - til vre et navn, en mann som automatisk ble aktuell for ledige trenerjobber i Premier League. De fleste vil nok se det som en helt brukbar deal.

I Aston Villa har Tim Sherwood ogs en litt utakknemlig jobb, som p sikt nok vil vise seg vre en bra deal. Villa er p mange mter en av Englands strste klubber. De er den strste klubben i landets nest strste by, de har en fantastisk stadion med bra kapasitet, de har en rik historie (syv seriegull, syv FA-cuper, fem ligacuper og en europacup). Likevel er det vanskelig komme p en klubb i England som har stagnert mer totalt enn Aston Villa. Fremfor skyte inn de ekstra pengene klubben vil trenge for sl oppover i ligaen har eier Randy Lerner skrudd av pengekranen totalt, og det er en pen hemmelighet at han har prvd selge klubben i flere r n. Aston Villa, under nvrende eierskap, vil aldri leve opp til den statusen klubbens historie og fanbase gir automatisk gir den.

Det var kanskje derfor Lerner var s tlmodig med Paul Lambert, selv om det var tydelig for gud og hvermann at prosjekt Lambert ikke ledet noe steds hen. S lenge de ikke rykket ned var det ikke et problem for Lerner at klubben surret retningslst rundt p nedre halvdel av tabellen. Men denne sesongen gikk det mot nettopp nedrykk, og Lerner mtte ta affre. Om det er vanskelig f en god pris for Villa n, s ville det vre helt umulig dersom de skulle rykke ned. Stagnasjonen Villa opplever som klubb i det store perspektivet var denne sesongen klart synlig ogs p banen. For unng nedrykk trengte spillerne et godt gammeldags spark i baken.

Og der kommer Tim Sherwood inn i bildet. Imaget Sherwood har bygget, enten det stemmer eller ikke, var perfekt for Aston Villa i den situasjonen de var i. Ut md Lambert, hans negative taktikker og hans kjedelige, mumlende oppsyn - og inn med banter-tyfonen Tim. Uansett hva man mtte mene om Sherwood s er det ingen som kan si noe p at hans breiale form for turboselvsikkerhet var akkurat det Aston Villa trengte - p kort sikt.

P lang sikt, vel, det langsiktige er ikke s fryktelig viktig for Villa, i all den tid de har en eier som ikke vil bruke penger og som prver f solgt klubben unna. Sherwood kommer etter all sannsynlighet til holde Villa i Premier League. Det er s ikke vanskelig se for seg at det kan bli litt gnisninger mellom trener og eier over hvor mye penger som skal brukes i overgangsmarkedet i sommer. Det er ikke vanskelig se for seg at Sherwood kanskje klager litt til vennene sine i pressen p at jobben hans er umulig om han ikke fr bruke penger. Og dersom det gr slik og denne helt hypotetiske konflikten skulle ende med at Sherwood forlater Villa kommer, da kommer pressen til frifinne han og han kommer igjen til vre hyaktuell for de fleste Premier League-jobber som blir ledige.

Det er ingen drlig deal for Tim.

Toget er i ferd med g for Liverpool

De siste to tirene har stadig strre sponsor- og TV-avtaler skutt stadig strre pengesummer inn fotballen, og resultatet har vrt tydelig: De rike klubbene blir stadig rikere, og europeisk fotball domineres n av et kartell av superklubber. Etter ha gjort et comeback i det gode selskap denne sesongen risikerer n Liverpool bli akterutseilt for alvor.

Det er et tall som mer enn noen andre illustrerer de enorme konomiske forskjellene i Europeisk klubbfotball: 18%. Inntekten til de tte kvartfinalistene i Champions League forrige sesong utgjr 18% av den totale inntekten til alle de over 900 eliteserieklubbene i Europa. Vi ser ogs en tydelig trend til at det er stort sett de samme klubbene som nr langt i Champions League hver sesong. Som Jonathan Wilson konkluderte i The Guardian for et par r siden: Superklubbenes ra har begynt.

I Premier League ble de fire lukrative Champions League-plassene i en rrekke dominert av et fast kartell bestende av Manchester United, Arsenal, Chelsea og Liverpool. S etablerte var disse fire at de p folkemunne kun ble referert til som the top four. De ble utfordret i ny og ned av lag som Everton og Tottenham, men ingen av disse hadde tilstrekkelige finansielle muskler til klore seg fast.

Premier League-sjef Richard Scudamore hadde ikke spesielt mye imot dette. I 2007 innrmmet han at for Premier Leagues globale appell kunne det faktisk vre en fordel: Diskusjonen om at kun visse lag kan vinne Premier League er egentlig et hjemlig fenomen. I Asia er det nesten motsatt. Fans her er begeistret for at det er klubber de har hrt om som vinner. Det er som Tiger Woods eller Roger Federer-faktoren. Folk hper kanskje andre spillere skal vinne mesterskap, men nr disse to gjr det er det mer interesse.

Klubbene som utfordret den etablerte firerbanden slet med en klassisk Catch 22: For kvalifisere seg til Champions League trengte de penger de kun kunne tjene ved spille i Champions League. Firerbanen ble imidlertid rokket av at Abu Dhabis kongefamilie kjpte Manchester City og begynte pumpe inn ekstreme pengesummer, nok til utfordre den etablerte eliten og til slutt vinne serien. Liverpool, som p tiden hadde problemer bde p eier- og manager-siden, var laget som mtte vike for City.

I et par r s det ut som om City enkelt og greit hadde erstattet Liverpool, og at vi n hadde en ny firerbande. S kom fjorrets sesong, der Manchester United ikke klarte takle Sir Alex Fergusons avgang spesielt godt og Liverpool leverte prestasjon som var like imponerende som den var uventet.

Noe som bringer oss til dagens kamp, Liverpool mot Arsenal. Med Suarez solgt, Sturridge skadet, Gerrard p hell og mange nye spillere integrere i laget har Liverpool slitt denne sesongen, men de siste par mnedene har de p imponerende vis klart klore seg inn i topp 4-kampen. Manchester United har trblet nok i Van Gaals frste sesong p Old Trafford til at Liverpool hadde en realistisk mulighet til knabbe en topp 4-plass i r ogs. Men etter ha tapt den ekstremt viktige kampen mot United i forrige runde mtte Liverpool f et resultat mot Arsenal i dag. Slik gikk det ikke

Faren for Liverpool dersom de n ikke klarer en Champions League-plass, og det er veldig lite som tyder p at de gjr det, er at det kan bli akterutseilt fullstendig. Manchester City og Chelsea har penger i ryggen p eiersiden som Liverpool aldri kan matche, Manchester United har nesten dobbelt s store kommersielle inntekter som Liverpool og Arsenal tar inn nesten dobbelt s mye som Liverpool i ret i billettinntekter. Uten Champions League-penger har Liverpool veldig drlige forutsetninger for konkurrere disse fire klubbene over tid.

FSG, Liverpools eiere, er klar over dette og prver kompensere ved vre smarte. De vil prve finne verdi i overgangsmarkedet, de vil kjpe billig og selge dyrt. Det er en strategi Tottenham har prvd i mange r, og det har kun lykkes i etablere de som et lag som alltid er i nrheten men aldri kommer over mlstreken.

Det hadde vrt flott om det var slik i fotballen at smarte valg p overgangsmarkedet, kloke og innovative trenere og godt arbeid p treningsfeltet kan overvinne r pengemakt over tid. Problemet er bare at det finnes veldig f eksempler i toppen p at det er mulig. P kort sikt gr det an, slik Liverpool og Atletico Madrid gjorde det i fjor, men hva ble resultatet? Begge mistet toppscoreren sin til en rikere klubb, og i r er hierarkiet tilbake til det normale.

I dag var Liverpools kanskje siste sjanse til klore seg fast i toppen. Ved sl Arsenal i dag ville de holdt liv i kampen om ta fjerdeplassen, mest sannsylig p bekostning av Manchester United. Detville de srget for en ny sommer med urolighet og trbbel p Old Trafford, og en ny sommer der Liverpool kunne fristet spillere i overgangsmarkedet med Champions League-spill.

I stedet er det n all grunn til tro at de fire rikeste klubbene i Premier League kan komme til etablere en ny firerbande, som dominerer de gullkantede Champions League-plassene i revis fremover p samme mte som den gamle firerbanen gjorde det. Dessverre for Liverpool kan de bli ndt til venne seg til vre p utsiden.

System i Van Gaalskapen?


Se for deg en en illsint, skabbete, uvasket og utsultet hund. Foran hunden ligger et saftig kjttstykke. Hunden glefser, jafser, gneldrer og bjeffer, og det eneste som hindrer hunden i fortre kjttstykket er en rusten kjetting. Kjettingen ser sliten ut, og for hvert utfall hunden gjr ser det mer og mer sannsynlig ut at den vil ryke. Dette er, i grove trekk, forholdet mellom Louis Van Gaal og den engelske pressen. Eller, det var det, fr seierne mot Tottenham og Liverpool.

Engelske spaltister og fotballkorrespondenter kldde i fingrene etter f idioterklre hollenderen. Det eneste som holdt de tilbake, den rustne kjettingen, var Manchester Uniteds resultater og ligaposisjon. For selv om de frste ni mnedene av Van Gaals United-karriere har vrt skuffende p mange mter, s har resultatene strengt tatt ikke vrt helt katastrofale.

Likevel var ballyas assorterte eksperter og synsere mektig lei. De var lei de merkelige laguttakene og de snodige formasjonene. De var lei av at United tilsynelatende kun hadde to gir: Enten sl masse meningslse kortpasninger, eller mke ballen opp til Fellaini. Og mest av alt var de fryktelig lei av at Van Gaal hele tiden snakket om filosofien sin, for det var lite filosofi spore p banen.

S kom det som fles som et vendepunkt: Kampene mot Tottenham og Liverpool. Det skal sies at Tottenham var katastrofalt svake og at Liverpool skjt seg selv i foten, men spillemessig s United ut som et veldig annet lag enn det som mtte Newcastle og Arsenal i kampene fr. Endelig s Van Gaals menn ut som et Manchester United-lag, har mange sagt. Men det er kanskje mer interessant at Manchester United endelig s ut som et Van Gaal-lag.



Da
Johan Cruyff og Rinus Michels' Ajax herjet med alt og alle p 70-tallet var Van Gaal en relativt lovende (men fryktelig treg) spiller p Amsterdam-klubbens reservelag. Han s p nrt hold hvor effektiv Cruyffs total football kunne vre, og da han selv ble trener tok han med seg mange av grunnprinsippene derfra. Brett ut spillet for skape rom nr laget ditt har ballen, komprimer spilleflaten s mye som mulig nr motstanderen har den. Konstruer trekanter, spill ballen p bakken, hold ballen i laget fremfor spille p hy riksiko. Men i motsetning til Cruyff, som dyrket individet og mente spillerne mtte ha frihet, var Van Gaal dypt skeptisk til alle former for individualisme. I Van Gaals system har alle spillere en tydelig definert jobb, og den jobben skal de holde seg til.



Gerard van der Lem, Van Gaals assistenttrener i Ajax og Barcelona, forklarer det mest fundamentale i Van Gaals filosofi i David Winners bok Brilliant Orange: Vi snakket hele tiden om balltempo, tid og rom. Hvor er det mest rom? Hvor er spilleren som har mest rom? Hvor er spilleren som har mest tid? Det er der vi m spille ballen. Mlet er transportere ballen til den offensive spilleren som har mest tid og rom s fort som mulig ? og langs bakken, siden pasninger i luften er mye vanskeligere f raskt under kontroll. Men pasninger skal ikke sls med alt for stor risiko; dersom en midtbanespiller ikke ser en ledig angrepsspiller foran seg skal han sl en rask sidepasning, ikke risikere balltap med en optimistisk stikkpasning eller ? gud forby ? drible.



Vingene har lov utfordre, men bare om de kun har n motspiller foran seg. Vr mte tenke p var at dersom det var to forsvarsspillere som markerte en av vre spillere, betydde det at et annet sted var en av vre spillere ledig. S vi prvde heller finne den ledige spilleren. Dersom Finidi George eller Marc Overmars befant seg i en-mot-en-situasjoner, kunne de selvsagt drible. Men p toppniv n om dagen er det veldig vanskelig drible forbi to spillere. Forsvarsspillerne er raskere og mer hensynslse for hvert r som gr. Kommer du forbi en s blir du bare felt av den neste. S det er bedre spille seg ut og finne den ledige mannen, forklarte Gerard van der Lem.



Akkurat dette er noe av det Van Gaals United har hstet mest kritikk for denne sesongen. Daley Blind er ndt til se opp og sl flere pasninger fremover, sa Gary Neville i hst. Han slr alt for mange sidepasninger og tar for mange enkle valg. Blind kom senere med sitt tilsvar, nemlig at han bare gjr det han har ftt beskjed om av Van Gaal. Dersom det er rom foran meg s kan jeg sl den pasningen, men noen ganger er det bedre holde ballen i laget, vende spillet fra side til side og bevege ballen for finne spillere som kan gjre en individuell handling.

Paul Scholes har ogs involvert seg i diskusjonen: I periodene av min karriere der jeg sluttet spille ballen fremover, eller da jeg sluttet se etter den risikable pasningen som kunne pne et forsvar, var konsekvensene de samme. Manageren sluttet ta meg ut p laget. Jeg kom tilbake p laget da jeg gikk tilbake til gjre det slik han ville ha det. Uniteds historie er bygget p offensiv fotball, noe som ikke alltid betyr at laget holdt nullen eller ikke fikk sjanser imot, klaget han i sin spalte i The Indendent i februar. Det finnes imidlertid en mellomting mellom kun sl trygge pasninger og det f masse balltap p grunn av for mange risikopasninger.



Men Van Gaals system krever en ting mer enn noe annet: Hyt balltempo. Det United-supportere har sett fryktelig ofte denne sesongen er at midtbanen deres slr kortpasninger litt p mf uten komme noen vei, fr de til slutt gir opp og slr langt. De siste tretti rene har Van Gaals lag stort sett spilt ballbesittende, men alltid med hyt tempo. Van der Lem forklarer: Balltempoet mtte vre hyt. Du mtte f kontroll p ballen raskt og perfekt. Du kunne ikke sl ballen hyt i luften, den mtte sls lavt og den mtte sls for raskt til at motstanderen kunne korrigere situasjonen. Du m ha god teknikk for sl ballen hardt og raskt over lengre avstander. Dette krever imidlertid trening. Systemet krevde pasninger i motstanders banehalvdel der rommet var begrenset. S vi trente p trekanter, pasninger i trekanter, med veldig skarp kontroll og mye bevegelse mellom tre spillere. Vi trente uendelig, uendelig p sm flater.



Det finnes flere mulige rsaker til at man ikke har sett s mye av dette fra United i r. I begge sine to siste klubb-jobber, i AZ Alkmaar og Bayern Mnchen, tok det en god stund fr ting begynte fungere. Kanskje tar det et antall timer p treningsfeltet fr laget forstr og er komfortable med det Van Gaal vil ha fra dem. Samtidig er det tydelig at Van Gaal har slitt med finne en formasjon som passer spillermaterialet.

Personlig mistenker jeg det er en viktig faktor at hverken Falcao eller Van Persie har spilt i de siste par kampene, for med spisser som str mye i ro og ikke gjr seg spillbare blir veldig vanskelig for midtbanespillerne finne de uten ty til den type optimistiske pasninger Van Gaal ikke vil ha. Samtidig er tydelig at Michael Carrick er den av Uniteds midtbanespillere som er best egnet til sette Van Gaals filosofi ut i livet, s det er nok ikke tilfeldig at spillet flyter mye bedre nr United spiller 4-3-3 med Carrick som anker. Noen av kombinasjonene mellom Herrera og Mata p hyresiden mot Liverpool s ogs ut som om de kom rett ut av Ajax-boka fra 90-tallet.

To gode kamper betyr ikke at Manchester United er friskmelde. Men etter et halvr der Louis Van Gaal ikke helt s ut som om han visste hva han skulle gjre med laget sitt, og spillerne ikke s ut som om de forstod hva han ville ha fra de, s har Manchester United n i to kamper hvertfall sett ut som et lag i Van Gaals bilde. Det er ndt til vre gode nyheter for United-tilhengerne. At Van Gaal denne uken ogs gr ut offensivt i pressen og sier han tror lagt fortsatt kan vinne serien tyder p at han selv har mer tro enn tidligere p at det gr i riktig retning.

Kontraktsvas

En ung og lovende engelsk landslagsspiller er i kontraksforhandlinger med klubben sin. Klubben har mistet noen viktige navn i det siste og er ndt til holde p stjernene som er igjen. Det gr rykter i avisene nesten hver dag, og det er tydelig at bde spillerens representanter og klubben begge setter ut informasjon i pressen. "Jeg er ikke en type person som gr etter penger. Alt handler om fotballen, jeg har alltid tatt avgjrelser basert p fotballen", sier spilleren i et intervju.

Nei, vi snakker ikke om Raheem Sterling og Liverpool, men Theo Walcott p senhsten 2012. Walcott insisterte p at penger ikke var en faktor, og at det viktigste var at han fikk spille spiss. "Jeg blir ikke pvirket av penger, sa han. "Det handler om bli satset p som spiss. Jeg ble hentet som spiss, og det er p tide at jeg fr spille fremme n. Jeg har lrt mye av spille ving, nr du ser p hva jeg har gjort det siste ret s tenker jeg at jeg kan gjre enda mer. Forhpentligvis s fr jeg muligheten til det, jeg er desperat etter det".

Overbevisende saker. Like overbevisende som nr Raheem Sterling ondag ettermiddag forteller BBC at hans kontrakskonflikt med Liverpool ikke handler om penger. "Det handler ikke om penger i det hele tatt", sier han. "Folk tenker bare at jeg vil ha mer, men det er ikke tilfellet. Jeg er bare en guttunge som liker spille fotball".


Mens Theo Walcott holdt sine "jeg vil spille spiss"-monologer i 2012 visste alle journalister i London som hadde et forhold til Walcotts representanter at problemet var som flger: Walcott ville ha minst 100 000 pund i uken, mens Arsenal ville bare tilby et sted mellom 80 og 90 000. Enden p visa ble at Walcott i januar 2013 signerte en ny kontrakt verdt 100 000 i uken og erklrte at "jeg har sagt hele tiden at jeg nsket bli vrende i Arsenal, og jeg er glad i vi ble enige om en avtale som alle var fornyde med". Hvor ofte har du sett Walcott spille spiss siden det? Hvor ofte har du hrt Walcott klage p at han ikke fr spille spiss siden det? Han var kanskje "desperat", som han sa, men det han var desperat etter var en litt bedre lnn.



P samme mte som i Walcott-situasjonen er det n en pen hemmelighet at det det dreier seg om er at Raheem Sterling vil ha rundt 140 000 pund i uken, mens klubben "bare" vil tilby 100 000. Sterling kan fortelle BBC hva han vil, men det er dette hans representanter har formidlet til pressen.


Samtidig er det nesten komisk se hvor mange overgangssaker som har blitt trykket om Sterling i avisene i vinter. Nr en engelsk avis trykker, for eksempel, at Real Madrid er interessert i Sterling, s har de alltid en kilde. Det kan kanskje virke slik, men de dikter ikke disse tingene opp. Kilden, grovt forklart, kan enten vre p Real Madrid-siden, Liverpool-siden, eller Sterling-siden av det hele. Nr Sterling er i kontraktsforhandlinger med Liverpool - hvem tror vi forteller avisene at Real Madrid vil ha han? Uansett hva utfallet blir, s tror jeg alle kan vre enige om at Sterling-situasjonen har blitt hndtert p fryktelig klnete vis av spilleren og hans representanter.

Dette tyset illustreres mest tydelig nr Sterling i BBC-intervjuet konfronteres med overgangsyktene (som hans egne representanter har satt ut): "Jeg prver drepe de", sier han om ryktene. Like etter sir han at han er "smigret" over bli koblet til Arsenal. Han sier ikke at "jeg bryr meg ikke, jeg er bare opptatt av spille for Liverpool". Han sier ikke at "jeg flger ikke med p snne spekulasjoner". Han sier ikke at "det er uaktuelt for meg skifte klubb uansett". Han sier at han er smigret. Bra jobba der Raheem, der drepte du det ryktet.


Det er ikke noe galt i at spillernes agenter jobber for skaffe best mulig avtale for klientene sine - de fr raskt sparken av spilleren dersom de ikke gjr det. Men det er en fornrmelse mot supporternes intelligens prve pst at dette ikke handler om penger nr spillerens egne agenter har brukt halve vinteren p lekke til pressen hvor hvor mye spilleren vil ha. Uansett hva problemet til Sterling er s forsvinner det nok raskt s fort Liverpool enten blar opp - eller selger han til Manchester City eller noe snn.

Europakveldene

Himmelen en bekmrk, regndrpene er sm og daler akkurat sakte nok til glitre i flomlysene, matta er strken og akkurat vt nok til at ballen gr raskere enn vanlig. Tribunen som normalt sett er litt for trang er n perfekt, for alle sitter inntil hverandre i vinterjakkenene sine som pingviner p srpolen. Det er noe helt eget med kveldskamper i europacupen ? selv om det er torsdag og hymnen fr kampen er litt kjipere enn den som spilles p tirsdag og onsdag.


Likevel er det mange som ser Europaligaen som en klamp om foten, som mener at turneringen koster krefter og oppmerksomhet som heller burde bli brukt p klore seg oppover p Premier League-tabellen. Det er en liga som lag kvalifiserer seg for, og s prver de komme seg ut av den igjen, sa Harry Redknapp i sin tid.



For det virker tydelig at deltakelse i Europaligaen koster. BBC har analysertforholdet mellom spill i Europaligaen og prestasjon i Premier League, og oppdaget at de siste 10 rene har 64% av de engelske lagene som har deltatt i Europaligaen havnet lenger nede p tabellen i Premier League enn sesongen fr. Samlet faller lagene i snitt 2,3 plasser p tabellen, og de som kvalifiserte seg gjennom serien (ikke cupen) falt i snitt 3.2 plasser. Konklusjonen er tilsynelatende at dersom du karrer deg til en femte, sjette eller sjuende plass i Premier League vi spill i Europaligaen neste sesong kreve s mye krefter at fremfor ta steget opp og kjempe om en Champions League-plass vil du falle p tabellen.



Jeg vil argumentere for at det er en konklusjon som ikke helt holder vann. Det er flere variabler i bildet enn kun de ekstra kampene. Everton, for eksempel, kom p femteplass i fjor, og vil ende sesongen et godt stykke under dette i r. Er det p grunn av Europaligaen, eller er det fordi spillere som Gareth Barry, Sylvain Distin og Tim Howard har blitt et r eldre og ser ut til vre p hell, fordi de ikke har Gerard Deulofeu p ln lenger og fordi Romelu Lukaku ikke har vrt like skarp i r? Samtidig er det ogs slik i Premier League at nr lag utenfor den finansielle eliten gjr en god sesong og kommer nr en topp 4-plass s mister de som regel en eller flere av de beste spillerne sine sommeren etter (Tottenham er spesielt godt kjent med dette fenomenet). Tallene forteller bare at Premier League-lag som kvalifiserer seg til Europaligaen sliter r etter - de forteller ikke ndvendigvis hvorfor.


Det BBCs tall fra de 10 siste sesongene ogs sier er at lagene som spiller i Europaligaen har et poengsnitt p 1,43 i Premier League, og at dette synker til 1,41 i kampene like etter en match i Europaligaen. Dette er veldig, veldig liten forskjell. Det er mulig den negative effekten av de ekstra kampene er mer generell, men da kan man ogs vri p det og si det p denne mten: Kanskje det faktisk kan vre en styrke for lagene like bak Champions League-plassene venne seg til spille ekstra kamper, for da er laget og klubben bedre utrustet til hndtere spill i Champions League dersom den drmmen en dag realiseres.



Uansett hva tallene sier og ikke sier, s var det f av tilskuerne p White Hart Lane i kveld som skulle nske Tottenham ikke var med i denne turneringen. Tottenham-supportere vokser opp med historier om Europa-suksess, og kveldskamper under flomlys mot mer eksotisk motstand enn Burnley og Stoke er en del av klubbens DNA.


I frste omgang var det ogs en kamp som passet det kresne White Hart Lane-publikummet ypperlig. Tottenham var fulle av energi og spilte med stor bevegelse og f touch. Fiorentinas midtbane leverte til skyhy stilkarakter med ball, men ble ofte overspilte uten. Tottenham skapte sjanser, men scoret bare ett ml - og surret det til p en corner like fr pause slik at Fiorentina fikk utlignet. 1-1.


Med det viktige bortemlet i boks kunne Fiorentina roe det hele ned. Mens Tottenhams energi og fysikk vant frem fr pausen, var andre omgang en praktoppvisning i organisasjon og taktisk klokskap fra bortelaget. Selv ikke yeblikkets mann Harry Kane maktet gi Tottenham det forlsende seiersmlet. Hjemmepublikum ble ndt til tasse frustrert ut i februar-natten.


Og dersom Tottenham ikke slr byrival West Ham p sndag vil sprsmlene kommer igjen - koster Europaligaen for mye krefter? Mot slutten av kampen s Tottenham slitne ut, som om de manglet overskudd og ideer.



Men som med diskusjonen rundt FA-cupen handler sprsmlet om Europaligaen ogs om hvorfor vi egentlig flger et fotball-lag, hva supportere egentlig lever for. kjempe med nebb og klr for n europacup-plassene i serien for s ikke ta konkurransen p alvor virker absurd. Hva kommer for eksempel dagens unge Fulham-supportere til huske best om 20 r: ret de kom p 7. plass i Premier League eller da de slo ut Juventus, Hamburg og Shakhtar av Europaligaen sesongen etter? Kanskje er det slik at det koster et par Premier League-poeng satse p Europaligaen, og kanskje er det mindre penger p spill enn i Champions League, men det er likevel noe eget med disse europakveldene.