Toget er i ferd med å gå for Liverpool

De siste to tiårene har stadig større sponsor- og TV-avtaler skutt stadig større pengesummer inn fotballen, og resultatet har vært tydelig: De rike klubbene blir stadig rikere, og europeisk fotball domineres nå av et kartell av «superklubber». Etter å ha gjort et comeback i det gode selskap denne sesongen risikerer nå Liverpool å bli akterutseilt for alvor.

 

Det er et tall som mer enn noen andre illustrerer de enorme økonomiske forskjellene i Europeisk klubbfotball: 18%. Inntekten til de åtte kvartfinalistene i Champions League forrige sesong utgjør 18% av den totale inntekten til alle de over 900 eliteserieklubbene i Europa. Vi ser også en tydelig trend til at det er stort sett de samme klubbene som når langt i Champions League hver sesong. Som Jonathan Wilson konkluderte i The Guardian for et par år siden: «Superklubbenes æra har begynt».

 

I Premier League ble de fire lukrative Champions League-plassene i en årrekke dominert av et fast kartell bestående av Manchester United, Arsenal, Chelsea og Liverpool. Så etablerte var disse fire at de på folkemunne kun ble referert til som «the top four». De ble utfordret i ny og ned av lag som Everton og Tottenham, men ingen av disse hadde tilstrekkelige finansielle muskler til å klore seg fast.

 

Premier League-sjef Richard Scudamore hadde ikke spesielt mye imot dette. I 2007 innrømmet han at for Premier Leagues globale appell kunne det faktisk være en fordel: «Diskusjonen om at kun visse lag kan vinne Premier League er egentlig et hjemlig fenomen. I Asia er det nesten motsatt. Fans her er begeistret for at det er klubber de har hørt om som vinner. Det er som Tiger Woods eller Roger Federer-faktoren. Folk håper kanskje andre spillere skal vinne mesterskap, men når disse to gjør det er det mer interesse».

 

Klubbene som utfordret den etablerte firerbanden slet med en klassisk Catch 22: For å kvalifisere seg til Champions League trengte de penger de kun kunne tjene ved å spille i Champions League. Firerbanen ble imidlertid rokket av at Abu Dhabis kongefamilie kjøpte Manchester City og begynte å pumpe inn ekstreme pengesummer, nok til å utfordre den etablerte eliten og til slutt vinne serien. Liverpool, som på tiden hadde problemer både på eier- og manager-siden, var laget som måtte vike for City.

 

I et par år så det ut som om City enkelt og greit hadde erstattet Liverpool, og at vi nå hadde en ny firerbande. Så kom fjorårets sesong, der Manchester United ikke klarte å takle Sir Alex Fergusons avgang spesielt godt og Liverpool leverte prestasjon som var like imponerende som den var uventet.

 

Noe som bringer oss til dagens kamp, Liverpool mot Arsenal. Med Suarez solgt, Sturridge skadet, Gerrard på hell og mange nye spillere å integrere i laget har Liverpool slitt denne sesongen, men de siste par månedene har de på imponerende vis klart å klore seg inn i topp 4-kampen. Manchester United har trøblet nok i Van Gaals første sesong på Old Trafford til at Liverpool hadde en realistisk mulighet til å knabbe en topp 4-plass i år også. Men etter å ha tapt den ekstremt viktige kampen mot United i forrige runde måtte Liverpool få et resultat mot Arsenal i dag. Slik gikk det ikke

 

Faren for Liverpool dersom de nå ikke klarer en Champions League-plass, og det er veldig lite som tyder på at de gjør det, er at det kan bli akterutseilt fullstendig. Manchester City og Chelsea har penger i ryggen på eiersiden som Liverpool aldri kan matche, Manchester United har nesten dobbelt så store kommersielle inntekter som Liverpool og Arsenal tar inn nesten dobbelt så mye som Liverpool i året i billettinntekter. Uten Champions League-penger har Liverpool veldig dårlige forutsetninger for å konkurrere disse fire klubbene over tid.

 

FSG, Liverpools eiere, er klar over dette og prøver å kompensere ved å være smarte. De vil prøve å finne verdi i overgangsmarkedet, de vil kjøpe billig og selge dyrt. Det er en strategi Tottenham har prøvd i mange år, og det har kun lykkes i å etablere de som et lag som alltid er i nærheten men aldri kommer over målstreken.

 

Det hadde vært flott om det var slik i fotballen at smarte valg på overgangsmarkedet, kloke og innovative trenere og godt arbeid på treningsfeltet kan overvinne rå pengemakt over tid. Problemet er bare at det finnes veldig få eksempler i toppen på at det er mulig. På kort sikt går det an, slik Liverpool og Atletico Madrid gjorde det i fjor, men hva ble resultatet? Begge mistet toppscoreren sin til en rikere klubb, og i år er hierarkiet tilbake til det normale.

 

I dag var Liverpools kanskje siste sjanse til å klore seg fast i toppen. Ved å slå Arsenal i dag ville de holdt liv i kampen om å ta fjerdeplassen, mest sannsylig på bekostning av Manchester United. Det ville de sørget for en ny sommer med urolighet og trøbbel på Old Trafford, og en ny sommer der Liverpool kunne fristet spillere i overgangsmarkedet med Champions League-spill.

 

I stedet er det nå all grunn til å tro at de fire rikeste klubbene i Premier League kan komme til å etablere en ny firerbande, som dominerer de gullkantede Champions League-plassene i årevis fremover på samme måte som den gamle firerbanen gjorde det. Dessverre for Liverpool kan de bli nødt til å venne seg til å være på utsiden.  

 

hits