Før runden: Fascister og andre bøllefrø

kommentarer

 

Fredag

Aston Villa - Manchester United

Fotballhelgen starter denne gangen på fredag kveld, dette fordi politiet i Birmingham på lørdag kommer til å være opptatt med å holde styr på en planlagt demonstrasjon i regi av English Defence League. I utgangspunktet er det litt kjipt at en gjeng små-fascistiske bøllefrø med dårlig oppdragelse skal påvirke fotball-kalenderen. Men samtidig er det jo langt bedre for fotballen at slike stakkarslige typer tasser rundt i gatene enn at de går på kamp og lager bråk, slik de gjerne gjorde for et par tiår siden. Fra og med neste sesong kommer også fredagskamper bli en del av hverdagen i Premier League, så se på dette som en slags tidlig prøveordning.

Personlig har jeg alltid vært fan av fredagskamper, men spørsmålet er om vi får en kamp som er ukeslutten verdig. Begge lagene vant forrige helg uten å imponere nevneverdig, og spesielt Manchester United var skyldige i å helle en bøtte kaldt vann over verdens entusiasme i sin tidvis svært kjedelige åpningskamp mot Tottenham. Uansett så får i det minste et møte mellom Premier Leagues to mest selvsikre og temperamentsfulle managere, og det kan være morsomt nok i seg selv.

 

Lørdag

Southampton - Everton

Man ble liksom litt bekymret for Roberto Martinez og Everton forrige helg, da de i store deler av kampen lå under mot Watford og måtte reddes i siste liten av Premier Leagues fremste Sisqo-lookalike. Bill Kenwright er en av Premier Leagues mest tålmodigere eiere, men Martinez har likevel litt å bevise etter den svake fjorårssesongen.

Spesielt må man på alvor begynne å undre på om Martinez er i stand til å få skikk på laget sitt defensivt. Martinez sitt Wigan-lag så aldri på noe tidspunkt stødig ut bakover, mens etter at han tok over Everton føles det som om laget har blitt gradvis mer surrete bak der. Og lørdagens motstander Southampton har nok av spillere som vet å utnytte et lag som gjør defensive feil.

 

West Ham - Leicester

To av åpningsrundens store vinnere møtes til dyst, og på grunn av de overraskende resultatene forrige helg er plutselig dette en skikkelig interessant kamp. Var West Hams nokså uventede kjempeprestasjon mot Arsenal et blaff? Var Leicester egentlig så gode eller var det bare det at de spilte mot Sunderland?

West Ham har denne uken vekket oppsikt ved å vurdere å hente Joey Barton Så vekket de enda mer oppsikt da de trakk seg fra avtalen, tilsynelatende fordi fansen ikke synes det var noen god idé. Det hele var spesielt pussig siden medeier David Gold i januar 2013 fikk spørsmål på Twitter om hva han hadde gjort dersom daværende manager Sam Allardyce ville hente Joey Barton. Gold, som den spøkefuglen han er, svarte at da ville han gitt Big Sam noen dager fri. Den eneste forskjellen på da og nå er vel at Joey Barton nå er to år eldre, så formodentlig er det nå noen i West Ham-systemet som Gold unner opptil flere dager ferie.

 

Swansea - Newcastle

Man synes nesten litt synd på Swansea og Garry Monk. I fjor gjorde Swansea sin beste sesong noen sinne, men ble likevel vist sist på BBCs fotballflaggskip Match of the Day oftere enn noe annet lag. Forrige helg spilt laget glimrende fotball i serieåpningen borte mot den regjerende seriemesteren, men det eneste folk snakker om etter kampen er Chelseas medisinske apparat. Man får bare håpe at Swansea, dersom storspillet fortsetter, også etterhvert vil få den ære, heder og oppmerksomhet de fortjener.

Newcastle var nok passe fornøyde med å spille uavgjort mot Southampton i serieåpningen, i en kamp der klubbens tre sommerkjøp alle utmerket seg: Mbemba med stødig stopperspill, Wijnaldum med et mål, og Mitrovic med å nesten bli utvist et par sekunder inn i debuten. Men selv om det er mange grunner til optimisme på St. James' Park, så er det samtidig vanskelig å ta klubben helt på alvor i all den tid de insisterer på at Gabriel Obertan kan brukes til noe.

 

Sunderland - Norwich

Muligens ingen rysare, men kampen vil i det minste gi svar på dette spørsmålet: «Hva skjer når divisjonens minst overbevisende angrepsrekke møter divisjonens minst overbevisende forsvar?»

 

Watford - West Bromwich

Watford klarte seg overraskende bra mot Everton i serieåpningen, mens West Bromwich så overraskende dårlige ut. Vi er ikke vant til å se Pulis-lag gi motstanderen fritt spillerom i så stor grad som WBA gjorde mot City på mandag, men så var det også oppløftende å se at waliseren tok på seg ansvaret for nederlaget etter kampen. Man kan si hva man vil og Pulis, men mannen virker i det minste å ha en slags form for integritet.

West Bromwich har forsterket laget denne uken, noe de merkelig nok kan takke Vladimir Putin for. Ifølge The Guardian er Putin, eller i det minste Putins rådgivere, så bekymret for nivået på det russiske landslaget at han har innført strengere kvoter for antallet utlendinger en klubb kan ha i stallen sin - og derfor har Zenit St. Petersburg-spissen Salomon Rondon havnet i West Bromwich.

 

Tottenham - Stoke

Det er kanskje ingen stor overraskelse at en av disse klubbene denne uken hentet en svært begavet, relativt ung spiller som mange av storklubbene i Europa har snust på på et eller annet tidspunkt de siste par årene. Men det er hvertfall en mellomstor overraskelse at det er Stoke, ikke Tottenham, som har gjort det.

At Xherdan Shaqiri ender opp i Stoke er nok et eksempel på at Premier Leagues pengesterke «middelklasse» for alvor begynner å bli en faktor på det Europeiske markedet. Newcastle, Swansea, Southampton, Stoke, West Ham, alle disse klubbene har hentet en eller flere spillere denne sommeren som man i utgangspunktet skulle trodd ville ende opp i en Champions League-klubb et eller annet sted.

Det merkelige er at Tottenham ikke har vært med på kjøpefesten slik man kanskje kunne forvente. Andre Ayew, Dimitri Payet og Shaqiri ville nok alle vært en solid oppgradering på både Nacer Chadli og Erik Lamela. Og det er rart at Tottenham ender opp med å måtte bruke Erik Dier på midtbanen når Jordy Clasie var tilgjengelig på markedet tidligere i sommer.

På en side er det prisverdig at Tottenham gir tillit til spillerne de allerede har, og mange av de er også relativt unge spillere som teoretisk sett kan bli bedre. Men samtidig sitter man med en liten mistanke om at mens lagene like bak har forsterket, så kan Tottenham ha spart seg til fant.

 

Søndag

Crystal Palace - Arsenal

Etter fadesen mot West Ham så har denne kampen plutselig blitt til en liten manndomsprøve. To tap på rad, og det mot West Ham og Crystal Palace, vil utløse full krise-alarm i Arsenal-land - noe som passer dårlig når man også har to potensielt kjipe kamper på horisonten (Liverpool hjemme og Newcastle borte).

Crystal Palace borte er også en litt vrien kamp for Arsenal å ha når man er på randen av alarm. Palace var faktisk bedre borte enn hjemme forrige sesong, men samtidig slo de Manchester City, Tottenham og Liverpool på hjemmebane. Palace et lag som trives best når de kan spille kontringsfotball, når de raske vingene deres får rom å løpe i. På sitt beste er Palace vanskelige å spille seg gjennom og livsfarlige på overganger. Med andre ord et åpenbart bananskall for et balltrillende Arsenal, dersom de er like sløve som mot West Ham.

Det er likevel vanskelig å se for seg at Arsenal skal være like dvaske denne helgen. Om hjemmetap mot West Ham i seriepremièren ikke er nok til å sparke liv i en spillerstall med ambisjoner om å kjempe om pokaler så kan man like godt pakke sammen og dra hjem.

 

Manchester City - Chelsea

Om ikke annet så har vært lært én ting denne uken: Dersom en Chelsea-spiller ligger nede et par minutter før slutt i en kamp der laget sliter er det fullstendig åpenbart at han ikke egentlig trenger medisinsk behandling. Det er hvertfall det Jose Mourinho mener, og det er forsåvidt helt greit. Det som kanskje er litt mer urovekkende er at Mourinho tydeligvis ikke kan reglene: I FIFA-reglene heter det at «Så snart dommeren har autorisert at legene kan komme inn på banen, må spilleren gå av banen, enten på båre eller til fots». Bildene fra Stamford Bridge viser tydelig at dommer Michael Oliver signaliserer at Chelsea-legene skal behandle Hazard. Om Chelseas medisinske apparat er naive eller ikke er i denne situasjonen irrelevant.

Men at Mourinho ikke forstår seg på reglene og at han er spektakulært illojal ovenfor sine medarbeidere er egentlig ikke fryktelig interessant, det mer interessante spørsmålet her er hvorfor han kom med dette absurde utspillet.

Det mange automatisk vil svare er at han prøver å trekke oppmerksomhet bort fra lagets svake prestasjoner, men i dette tilfellet virker ikke det spesielt hensiktsmessig. Det har blitt mer og mer tydelig de siste ukene at Mourinho er misfornøyd med at klubben ikke har gjort noe særlig på overgangsmarkedet i sommer, så en skulle tro at det ville passe ypperlig for Mourinho at pressen fokuserte på at laget ikke er godt nok og bør forsterkes. I akkurat dette tilfellet ville en Machiavellisk avledningsmanøver virke mot sin hensikt i den store sammenhengen.

Så hvorfor? En skulle tro at Mourinho, i et forsøk på å faktisk bli værende en stund i en klubb for første gang i karrieren, ville roe ting ned litt denne sesongen. I stedet har han vært hissigere enn noen gang, han har feider med andre trenere, feider med konene til andre trenere, og nå med eget legeapparat. Oppførselen hans begynner gradvis å minne om de siste månedene av hans første Chelsea-periode, da han også var konstant sur på alt og alle. Uansett hva som ligger bak så kan det umulig være et sunnhetstegn.

På banen har Chelsea både mot Arsenal i Community Shield og mot Swansea i serieåpningen sett ut som et lag som mangler overskudd. Det er stort sett bare når Hazard tar med ballen på løpetur at det skjer noe, og bakover virker laget plutselig langt mindre trygge enn i fjor.

Manchester City, derimot, virket voldsomt livlige i åpningskampen mot West Bromwich. Nå er kanskje det viktigste poenget i det setningen «West Bromwich», men likevel så fikk man følelsen av at dette City-laget var riktig trent og topp motiverte. Spørsmålet er om de også kan levere mot et topplag, noe de slet veldig med i fjor.

 

Mandag

Liverpool - Bournemouth

Det er vanskelig å argumentere for at Liverpool leverte noen stor prestasjon i åpningskampen mot Stoke, men det ble likevel tre poeng - og jeg har en følelse av at ikke alt for mange lag kommer til å ta med seg tre poeng hjem fra Britannia denne sesongen. Og selv om det kanskje bør uroe Anfield-folket litt at laget ikke presterte bedre så er det oppløftende at Liverpool likevel klarte å vinne kampen. Å vinne når man ikke spiller bra er, som kjent, en uhyre nyttig egenskap for et lag å ha. 

Et av de mer fascinerende aspektene ved denne kampen er at det er et møte mellom to managere som har mye til felles. Bournemouths Eddie Howe og Liverpools Brendan Rodgers er etter sigende gode venner, og deres syn på hvordan fotballen bør spilles har mye til felles. Rodgers har kanskje moderert seg litt siden Swansealona-tiden, men han er fortsatt opptatt av at laget hans skal våge å holde ballen i laget, at de skal prioritere ballbesittelse fremfor å slå optimistiske langpasninger om de ikke finner åpninger. Howe er av samme ulla, og sammen er de to av svært få managere som har klart å rykke opp fra Championship med en slik spillestil. 

Dersom sesongens første kamp er noe å dømme etter akter ikke Bournemouth å endre spillestil bare fordi de denne sesongen møter noen av verdens rikeste klubber. Det bør med andre ord være duket for god underholdning når Howe og Rodgers møtes på mandag kveld.

hits