Før runden: Feider, pizza og the happy one

Lørdag

 

Chelsea - Arsenal

Det føles lenge siden Jose Mourinho erklærte at han nå var «the happy one». Da portugiseren tok over Chelsea for andre gang insistere han på at han nå var «mer stabil, mer moden». Det var en fin tanke, men vi burde ha forstått at det ikke kunne vare. Å kalle Mourinho «the happy one» nå vil utvilsomt oppfattes som sarkasme. Selv om det bare står september på kalenderen begynner listen av folk og ting som har forarget Mourinho denne sesongen å bli passe lang.

Og selv om han ble provosert denne uken da noen våget å insinuere at han også tidligere har hatt problemer i sin tredje sesong i en klubb, så er det mye som tyder på at hans metoder kan slite ut miljøet rundt han. Som Manchester Citys daglige leder Ferran Soriano en gang sa: «Mourinho is a winner, but in order to win he guarantees a level of tension that becomes a problem».

Dette er en av de mange grunnene til at feiden mellom han og Arsene Wenger er så fascinerende, fordi Wenger virker å være i motsatt enda av skalaen. Wenger foretrekker en harmonisk spillergruppe, han vil helst ikke ha alt for store personligheter i klubben, han krangler ikke med alt og alle, han vil ha fred og fordragelighet. Mange av hans kritikere peker på akkurat dette som en av grunnene til at Arsenal i de senere årene stadig vekk kommer svært nær suksess - men aldri helt i mål. «Specialist in failure», som Mourinho kalte han.

Men Wenger har i det minste bygget et dynasti, han har formet en klubb fullstendig i sitt bilde og han har hatt suksess i en klubb over lang tid. Det er det Mourinho ønsket å oppnå i Chelsea da han kom tilbake til klubben, det var derfor han i starten tonet ned faktene og snakket om stabilitet og modenhet. For man kan ikke starte krangler med alt og alle dersom man har planer om å bli værende i en klubb i lang lang tid.

Han kan fortsatt lykkes, det er fullt mulig for han å overleve denne krisen. Men kanskje hadde han vært tjent med å finne tilbake til «the happy one».

 

Aston Villa - West Bromwich

De som gledet seg til å se til Tim Sherwood kaste klesplagg hit og dit, og til å høre han si vanvittige ting til pressen med jevne mellomrom, vel, de har så langt denne sesongen blitt litt skuffet. Det har nesten virket som om Sherwood går litt på halv maskin, som om hans frittalende og frittfølende væremåte har blitt roet ned.

Men denne uken begynte Sherwood å ligne på seg selv igjen. «De neste to kampene betyr absolutt alt for denne klubben. Vi har to av de største kampene denne klubben noen gang kommer til å ha foran oss. Spillerne kommer til å vite etter West Bromwich-kampen at den neste gangen de spiller så kommer det til å være den viktigste kampen de noen sinne kommer til å spille for klubben», sa Sherwood denne uken. Wow.

Lokalderby mot West Bromwich etter en litt trasig sesongstart, ok, men Sherwood er definitivt den første personen i fotballhistorien som har omtalt en kamp i tredje runde i ligacupen som den viktigste kampen spillerne noen sinne kommer til å spille for klubben. Selv om det er mot byrival Birmingham City.

Det er også interessant å se at mens andre managere ofte prøver å lette på presset spillerne deres må håndtere, så velger altså Sherwood å skru opp presset så mye som mulig. Det blir interessant å se hvordan det slår ut.

 

Swansea - Everton

Et av helgens mest interessante oppgjør. Swansealona møter Roberto Martinez sitt Everton. Det er alltid litt spesielt når Roberto Martinez kommer på besøk til Swansea, siden det var under Martinez sin ledelse for nesten ti år siden at Swansea tok sine første steg i retning Premier League.

«Vi endret treningsmetodene for flere år siden, spesielt under Roberto Martinez. Under en normal treningsøkt hadde hver spiller før 2-300 ballberøringer, mens når vi la om metodene hadde hver spiller 5-6-700 ballberøringer. Det gjør en veldig stor forskjell på dine egenskaper med ballen, og selvtilliten din når du har ballen», fortalte Garry Monk selv til TV2 for noen år siden, da han selv fortsatt var spiller. Nå er det Monk som er sjefen, og det er Monk som har videreutviklet spillestilen Martinez var med å legge grunnlaget for.

 

Stoke - Leicester

Det er fortsatt tidlig, men to poeng og kun tre scorede mål på de fem første kampene er noe helt annet enn hva Stoke hadde forventet. Og før sesongen så kanskje en hjemmekamp mot Leicester ut som tre sikre poeng, men slik Claudio Ranieris menn har startet sesongen så er jo dette absolutt ikke tilfellet.

Ranieri var i strålende form på sin pressekonferanse denne uken, der han avslørte at han har lovet spillerne sine pizza dersom de holder nullen. «I told them, if you keep a clean sheet, I'll buy pizza for everybody. I think they're waiting for me to offer a hot dog too», sa han. Han sa også at «my team is like the RAF, it's fantastic - whoosh whoosh! - I love it». Jeg tror vi kan slå fast at Ranieri koser seg om dagen. 

 

Bournemouth - Sunderland

Bournemouth har vist fine tendenser i sesongstarten, men kampen mot Norwich forrige helg var et stort steg i feil retning. For et lag som ønsker å ha ballen mye slo Bournemouth alt for mange unødvendige feilpasninger, og defensivt hang de ikke godt nok sammen i det hele tatt.

Men terminlisten kan ha gjort Bournemouth en liten tjeneste her, for en hjemmekamp mot Sunderland må være akkurat det man trenger for å få ting på rett kjøl igjen. Sunderland var marginalt bedre mot Tottenham enn de har vært tidligere i år, men det på samme måte som det er marginalt bedre å klemme hånden i en bildør enn det er å få hånden overkjørt. Det er fortsatt ikke veldig bra.

 

Newcastle - Watford

Sammen med Stoke i «klubber på randen av krise»-klubben finner vi Newcastle, som også har kun to poeng på de første fem. Og etter denne kampen skal Newcastle møte Chelsea og Manchester City, så dersom det ikke blir seier her så kan de fort ende opp med å gå helt til midten av oktober før de får sesongens første trepoenger. I en klubb der det allerede er mye ulmende misnøye blant fansen passer dette spesielt dårlig.

Watford er også et kjipt lag å møte når man er i en slik situasjon. De er kanskje nyopprykket, men de har kun ett tap så langt denne sesongen og har sett generelt solide ut. Dersom Newcastle er like tafatte her som de var mot West Ham kan dette fort gå ille.

 

Manchester City - West Ham

Og så er det store spørsmålet: Skal West Ham gjøre det igjen? Først Arsenal på Emirates Stadium, så Liverpool på Anfield, skal nå også Manchester City kvestes i egen lekegrind av Slaven Bilic sine menn?

Manchester City kommer rett fra det som nå etterhvert føles som en tradisjonsbetinget smell i Champions League. Men selv om Pellegrinis menn enda ikke har funnet ut helt hvordan man skal håndtere motstand fra kontinentet så har de vært så å si feilfrie i Premier League så langt. Fem kamper, fem seiere og ingen mål imot. Til tross for West Hams imponerende borteform vil nok de færreste vedde mot City her.

 

Søndag

Tottenham - Crystal Palace

Selv om det ble tre poeng til slutt så overbeviste Tottenham ingen mot Sunderland, og gruppespillkamper i Europaligaen mot lag fra Azerbaijan er ingen målestokk for noe som helst. Og det er litt overraskende og urovekkende at Tottenham har kommet så tregt i gang, siden klubben bestemte seg for å bruke lite tid på internasjonale turneer før sesongen slik at manager Mauricio Pochettino skulle få mer tid til å jobbe med laget på treningsfeltet. De burde hatt alle forutsetninger til å starte sesongen sterkt.

Og om det er et Premier League lag akkurat nå man ikke har lyst til å møte når ting lugger litt så må det være Crystal Palace. Pardews Palace er en godt organisert kontringsmaskin som har nok fart i angrepet til å skape trøbbel for hvem som helst. De bør få ypperlige arbeidsforhold for overgangsspillet sitt mot et Tottenham-lag som liker å stå høyt i banen og som liker å trille ball.

 

Liverpool - Norwich

I de siste årene har Liverpool mot Norwich som regel betydd målkalas i de rødes favør, men dette er et annet Liverpool-lag. De har ingen Suarez lenger, og har så langt denne sesongen ikke sett ut som et lag som kan stelle i stand målkalas mot noen som helst. Den gode nyheten før denne kampen er imidlertid at Daniel Sturridge muligens kan bli klar til kamp igjen. Han vil være en sårt ettertrengt forsterkning for Liverpool-angrepet.

Norges ambassadør til Norwich, Alex Tettey, møtte pressen denne uken og sjarmerte alle - som han alltid gjør. Norwich sin offisielle nettside publiserte i etterkant en artikkel der de forklarer fenomentet «Tetteymania», nordmannens enorme popularitet blant fans og media. Tetteys oppofrende spillestil og smittende humør har gjort han til en folkehelt i Norwich, og han har en viktig rolle å spille på søndag dersom laget skal ha håp om poeng. 

 

Southampton - Manchester United

Hollandsk managermøte på sørkysten, og et møte mellom to menn som ikke har alt for mye til overs for hverandre. Den pågående feiden mellom Louis van Gaal og Ronald Koeman er fascinerende. De har begge mye til felles (nasjonalitet, bakgrunn fra Ajax og Barcelona, mange av de samme fotball-filosofiske ideene), men samtidig er de også rake motsetninger: Van Gaal er diktatoren, kompromissløs og konfliktsøkende, mens Koeman er en mer sympatisk type. Det er da kanskje ikke overraskende at Van Gaal tidligere har anklaget Koeman for å være veik.

Van Gaal har allerede opplevd en ydmykelse denne uken i form av å ryke på et tap mot et lag fra sitt hjemland, og det er nok trygt å konstatere at luftrommet rundt den hissige hollenderen vil være en farlig sone dersom han skulle gå på en smell mot Koeman her.

 

hits