hits

Chelsea

Costa og Mourinho er perfekte for hverandre

Det finnes en historie om Diego Costa som kanskje vil overraske enkelte. I januar 2012, p en dertil egnet vei i Spania, kunne stemmen fra radioen i Atletico Madrids spillerbuss annonsere at Diego Costa hadde scoret for Rayo Vallecano. Atletico-spillerne brt ut i jubel, og manager Diego Simeone bet seg merke i akkurat dette. Han bet seg merke i hvor populr utlnte Costa var blant sine lagkamerater. For selv om Diego Costa kan vre et villdyr p banen s er han en likandes kar privat. Derfor er han kanskje ogs den perfekte spissen for Jose Mourinho.

For portugiseren er p mange mter managernes svar p Costa. Nr han stikker fingern i yet p Tito Vilanova etter ha tapt mot Barcelona, nr han denne sesongen fabulerer om sinnrike konspirasjoner mot han og Chelsea, s er det penbart snakk om barnslige ablegyer som er ment trekke press og oppmerksomhet bort fra laget og over p seg selv. Mourinho er en mann som ikke vil nle et sekund med ofte personlig verdighet for oppn en sportslig fordel - og det er da heller ikke tilfeldig at han ofte sitter igjen med pokalene.

Men samtidig som omverdenen oppfatter han som enten provoserende eller barnslig (eller begge), s er han ogs en mann som knytter tette emosjonelle bnd til spillerne sine nesten alle steder han har vrt. Han er en manager som bak kulissene er ekstremt lojal mot folkene sine. Historien om den frste gangen han traff Louis Van Gaal er megetsigende: Van Gaal var nysansatt som trener i Barcelona og spiste middag p en bedre restaurant med davrende klubbpresident Josep Lluis Nez. Plutselig kom en rasende mann inn p stedet og begynte hylytt skjelle ut den mektige president Nez. Det var Jose Mourinho, som hadde jobbet som tolk og trenerassistent for den utgende manageren Bobby Robson, og han var dypt misfornyd med behandlingen sjefen hans hadde blitt utsatt for. Vi snakker ofte om hvor slu, machiavellisk og kalkulerende Mourinho er, men her hadde han ingenting vinne, her fantes ingen plan. Han var bare en dypt emosjonell og rasende mann som hadde en brennende lojalitet til Robson, hans venn og sjef.

I januar i fjor var jeg p en hyllestmiddag til re for Mourinho i regi av Football Writers' Association, der bde Van Gaal og Frank Lampard holdt taler. Lampard fortalte en historie fra Mourinhos tidlige dager i Chelsea, da alle spillerne prvde imponere den nye sjefen. Lampard hadde akkurat levert en elendig prestasjon i en treningskamp, og stod i dusjen og tenkte at han neppe ville komme p frstelaget nr serien startet. Mourinho gikk bort til han og sa, kort og godt: Du kan bli verdens beste spiller. Du m hndtere alle spillere p forskjellige mter, og han har funnet den perfekte mten hndtere alle individuelt. Han har opptatt av hva som fr spillere til levere, og han drar alle opp et hakk. Han er den mest lojale og omsorgsfulle manageren jeg har jobbet med, forklarte Lampard. Han beskrev Mourinho som en bra manager, men et enda bedre menneske.

P samme mte som Mourinho kan vre en sirkusklovn og en blle i offentligheten er det nesten imponerende hvor ufyselig Diego Costa til tider klarer vre p banen. Men ogs p samme mte som med Mourinho s handler det om oppn fordeler. Nr Liverpool starter kampen p Stamford Bridge klart best og tidvis valser over Chelsea er det ikke tilfeldig at Costa i det 12. minutt trkker p Emre Can og skaper bruduljer og amper stemning. Du ville neppe sett han gjre det samme i en kamp der Chelsea har totalkontroll og jakter et seiersml like fr slutt.

Da Dunga i 1995 dro til Japan for spille for Jbilo Iwata fikk han et noks kraftig kultursjokk. En av tingene han oppdaget, men ikke helt forstod, var at Japan var et fotballand der tjuvtriks nesten ikke eksisterte. Dunga var kanskje aldri verdens mest talentfulle spiller, men han ble verdensmester i fotball fordi han hadde rskap, sluhet og en ekstrem vilje. I Japan brukte han betydelige mengder energi p lre lagkameratene sine bli smartere, og skrev til slutt en bok for det japanske markedet. Der forklarte han blant annet hvordan du haler ut tiden og ellers provoserer motstanderen mest mulig. Jeg vil ikke si at de er hederlige handlinger, men de gjr at du vinner mentalt over motstanderen, som i et kortspill. Du lykkes i forstyrre og irritere han, og det gir deg en pyskologisk bedre posisjon. Denne mten spille p er bare intelligent. Det betyr bare at du er mer intelligent og han er mindre intelligent. Det er hverken feigt eller urettferdig, skrev Dunga.

Det er tydelig at Diego Costa spiller etter Dunga-skolen. Og samtidig som han kan vre en dypt provoserende type p banen er han allerede et sosialt midtpunkt i Chelsea-garderoben. Han er en veldig hyggelig og veldig morsom fyr, sa Branislav Ivanovic tidligere denne sesongen. Serberen avslrte ogs at Costa langt p vi har tatt over etter David Luiz som Chelseas fremste spkefugl. Akkurat som sin manager er han villig til legge igjen anstendigheten p bakrommet dersom det vil gi et par ekstra prosenter fordel p banen. Og det er ofte slike sm prosenter som til slutt avgjr mesterskap.

Mourinhos Chelsea - Premier Leagues beste siden "The Invincibles"?

Tony Adams hadde et prinsipp han tviholdt ved: "Du trenger sju". Det han mente var at fr kamp m du kunne seg deg rundt i spillertunnelen og se sju spillere p laget ditt som du vet vil backe deg opp uansett hva som skjer, sju spillere som dersom det blir brk vil lpe mot slsskampen - ikke bort fra den. Arsenal-laget Adams vant The Double med i 1998 hadde det, og Arsenal-laget som gikk ubeseiret gjennom 2003/2004-sesongen hadde det definitivt.


Siden den gang har Premier League endret seg. Fotballen har blitt mer teknisk, det er mindre "hit and hope" og 50/50-dueller, men vi ser likevel fortsatt at de fleste lag som lfter pokaler i England er godt bestykket med spillere som hadde klart seg bra i et barslagsml. Og fra det perspektivet var Chelseas 2-0 seier mot Stoke p mandag kveld spesielt imponerende.


For alt snakket om at Stoke har blitt et mer spillende lag under Mark Hughes s er det likevel en kjensgjerning at de har Premier Leagues hyeste spillere, og at Britannia fortsatt er en stadion der motstandere m regne med noen blmerker. Dommere i England tillater litt mer enn dommere andre steder, og Stoke har gjort det til en slags kunstform utnytte denne grsonen. At det er vondt og vanskelig spille fotball p kalde kvelder i Stoke har blitt en fotballklisje, men det ligger likevel en sannhet der.


Mot Chelsea leverte Hughes sine disipler klassisk Stoke-fotball, men i motsetning til mange andre lag s virket Chelsea stortrives med det. Da Stoke-spillerne dyttet, dyttet Chelsea like hardt tilbake. Bare i frste omgang satte Chelsea inn flere taklinger og vant flere hodedueller enn Arsenal gjorde ilpet av hele kampen da de tapte mot Stoke tidligere i desember. Det er ingen som helst tvil om at rets Chelsea-utgave hadde passert Tony Adams-testen med glans. Samtidig kan Eden Hazard, Cesc Fabregas og resten av angrepsrekken deres ogs kan levere fotballkunst p hyeste plan.


ren for at Chelsea fremstr slik, som et lag med en nesten perfekt balanse mellom muskelkraft og artisteri, tilhrer Jos Mourinho - og spesielt de to kanskje strste avgjrelsene han har mttet ta siden han kom tilbake til Chelsea. Frst og fremst: Han overbeviste klubbledelsen om bruke 21 millioner pund p hente tilbake Nemanja Matic, en spiller klubben ga bort til Benfica som en del av overgangssummen for David Luiz bare noen r tidligere. Ikke alle klubber hadde erkjent at de bommet p den mten, og s brukt store penger p rette opp feilen. Dersom Matic hadde floppet hadde alle sett fryktelig teite ut, men i stedet er Matic n en av verdens beste defensive midtbanespillere.



Den andre virkelige store avgjrelsen Mourinho mtte ta i sin frste sesong tilbake i Chelsea var hva han skulle gjre med Juan Mata. Mata er en fabelaktig spiller og en dypt sympatisk person. Da Mourinho tok over i fjor sommer hadde Mata blitt kret til rets spiller i Chelsea to r p rad, og han var naturlig nok en favoritt bde hos fansen og hos klubbledelsen. Mourinho benket han, og solgte han til Manchester United. De fleste managere og klubber prver unng avgjrelser som har en virkelig stor potensiell nedside, og dersom man selger en spiller som Mata til en rival og ikke lykkes vil man, igjen, se veldig teite ut. De fleste managere ville tilpasset metodene sine, forskt f han til passe inn p en eller annen mte. Men Mourinho er kompromissls. P Matas offensive midtbaneplass hadde han ogs Oscar, og i tillegg til de offensive kvalitetene hans er Oscar ogs en ypperlig frsteforsvarer - noe Mata definitivt ikke er.


Mourinho kunne akseptert at hyt aktede Mata ikke bidro s mye defensivt som han helst vil at spillerne sine skal, og han kunne funnet en annen defensiv midtbanespiller som klubben ikke nettopp hadde gitt bort. Men kanskje er dette noe av grunnen til at Mourinho er den trofesankeren han er: Han er 100% tro mot sine overbevisninger, og er villig til ta tffe avgjrelser i jakten p de sm ekstra prosentene, de sm prosentene som i toppen av fotballpyramiden ofte er forskjellen p 1. og 2. plass.


Etter ha brukt forrige sesong p forme laget nyaktig slik han vil, rder Mourinho n over et Chelsea uten penbare svakheter. Faktisk s fremstr rets Chelsea-utgave som det mest komplette laget vi har sett i Premier League siden Arsenals "The Invincibles". Manchester United-laget fra 2007/2008-sesongen hadde en vill angrepsrekke i Rooney, Cristiano Ronaldo og Tevez, men de hadde ogs Wes Brown som hyreback. Mourinhos Chelsea fra 2004/2005-sesongen var et vanvittig bra lag, men jeg ville argumentert for at Matic-Fabregas-Oscar er en enda skarpere midtbane enn Makelele-Essien-Lampard, og at Branislav Ivanovic er en bedre hyreback enn Paulo Ferreira var.


Nr alt dette er sagt s skal det selvsagt spilles mye mer fotball denne sesongen fr pokalene deles ut, men s sant Chelsea ikke ryker p alvorlige skader er det vanskelig se hvor det skal g galt for Mourinhos menn.

Er dette Chelsea-laget det beste Premier League-laget siden "The Invincibles"? Hvem har vrt bedre? Kjr debatt i kommentarfeltet under!