hits

EM 2016

Ronaldo: Ekstrem vinner, litt dust?

Like etter en av de mange gangene en portugiser slo vekk en ball i andreomgangen mot Island gikk producer til et nrbilde av Cristiano Ronaldo, som viste tydelig med hele sin kropp og sitt vesen at han synes det var dypt urettferdig at skjebnen har belemret han med slike utilstrekkelige landsmenn. Og gesten virket, hvertfall i England, for kort tid etter begynte kommentatorene p engelsk TV snakke om at jo, det er egentlig litt synd av skjebnen har belemret Cristiano Ronaldo med slike utilstrekkelige landsmenn.

Cristiano Ronaldo er, uten noen som helst tvil, en av tidenes beste fotballspillere. Og, som vi har ftt hre gang p gang fra hans ivrigste forsvarere, s er hans ekstreme personlighet er mye av grunnen til at han har blitt s god. I tillegg til visse genetiske ndegaver s har han ndd toppen fordi han har sttt lengre p treningsfeltet enn de andre, brukt mer tid i styrkerommet enn de andre, vrt mer kompromissls i dietten enn de andre.

Han er en relativ ung mann som allerede har alt: Han har mer penger enn han noen gang vil f bruk for, og hans status som en av fotballhistoriens store ikoner er allerede satt i stein. Han har, p mange mter, ndd toppen - men likevel jobber han hardere enn de fleste for bli enda bedre. Det gjr man bare dersom man besitter en ekstrem vinnervilje, en ekstrem trang til bli og forbli best, og s helst bli enda bedre.

Og det er nok denne ekstreme motivasjonen som i motgangstider kan skli ut i hva man kanskje kan kalle litt ugrasis oppfrsel, bde p og utenfor banen. Noe av det har ikke s mye si. Det litt absurde stikket til Island og det at han etter sigende ikke takket folk for kampen, vel, det viser bare tegn p drlig folkeskikk og fr Portugals kaptein til fremst som en litt muggen 8-ring. Det er i og for seg ikke noen katastrofe.

Men det er andre utslag av denne personligheten som faktisk er litt problematisk. Som den tyske journalisten og fotballforfatteren Raphael Honigstein sa om Ronaldo under Josimars rlige Topp 50-kring n i hst: Han er en fotballspiller som ikke forstr fotball. Han er som en mekaniker som er et geni p fikse en spesifikk ting, men som ikke faktisk forstr hvordan bilen virker.

For fotball er jo tross alt en lagsport. Og det m vre lov undre: Forstr Cristiano Ronaldo at et lag der han p dd og liv skal avslutte de fleste angrepene er et lag som er forutsigbart og lettere  forsvare seg mot? Forstr Cristiano Ronaldo at han i Real Madrid har to lagkamerater som de siste rene har hatt bedre uttelling p frispark enn han, s kanskje han ikke br ta s mange? Forstr Cristiano Ronaldo at nr han som kaptein for Portugal bebreider sine lagkamerater i full offentlighet s har det en negativ pvirkning p lagmoralen, noe som igjen gjr det mindre sannsynlig at de vinner? Forstr Cristiano Ronaldo egentlig at det i en lagsport faktisk ogs er viktig vre en god lagkamerat?

Og her ligger alts paradokset: Ronaldo har fint lite bevise p en fotballbane. Ingen oppegende mennesker betviler ferdighetene hans. Ingen betviler at han er et enormt talent som i tillegg har jobbet hardere enn sine rivaler.

Det eneste han egentlig har igjen bevise er at Cristiano Ronaldo kan modnes og vokse inn i en reell lederrolle. At han i en alder av 31 kan bli en leder som er samlende og motiverende for resten av laget, og som ikke umiddelbart ser seg om etter noen skylde p nr ting butter. Men det er kanskje akkurat den ekstreme motivasjonen og vinnerviljen, det som har gjort han til den superstjernen han er, som str i veien for at kan overkomme dette siste hinderet.

Fotball handler ikke bare om vinne, det handler ogs om hvordan du vinner. Det er nok fare for at nr de neste generasjonene ser tilbake p vr tids strste fotball-ikoner, s vil Ronaldo huskes som et ekstremt talent, en ekstrem vinner, men fyr som ogs til syvende og sist var litt dust. Og det er jo litt synd, snn egentlig.