hits

FA-cupen

Noks magisk

Det er ikke lett vre fotballkommentator. snakke mer eller mindre sammenhengende i to timer uten si noe som hres idiotisk ut er i praksis mye vanskeligere enn det kanskje hres ut, og det finne de gode frasene nr ml scores og kamper avgjres er en dypt undervurdert kunstform. Vi br derfor ikke vre alt for ufine mot den stakkars BBC-mannen som for et par uker siden presterte si at "FA-cupens magi er som julenissen - dersom du tror p den s eksisterer den!"

Det er en fullstendig meningsls setning - men BBC-mannen var veldig oppspilt og lot seg rive med. Han er langt fra den frste mediamannen som har gjort seg skyldig i overhype FA-cupens magi, faktisk har selve konseptet etterhvert blitt en av engelsk fotballs mest slitte og utvaskede klisjeer.

Fr helgen publiserte The Guardian en kostelig satire-kortfilm om sannheten bak cup-magien, mens The Mirror periodisk sammenlignet cupens magi-niv med David Copperfield og Dynamo. Likevel, etter en helg full av overraskelser og drama m det vre lov legge sarkasmen litt p hyllen og sl et slag for verdens eldste fotballturnering.

De kende forskjellene mellom rik og fattig er en av klubbfotballens strste utfordringer. Inntektene til de tte kvartfinalistene i turneringen fjor tilsvarer 18% av den totale inntekten til alle de over 900 eliteserieklubbene i Europa. Pengene et lag fr bare fra deltakelse i gruppespillet er ogs nok til skape total ubalanse i en nasjonal eliteserie - noe vi her i Norge vet alt for godt. I Premier League fr laget som kommer p sisteplass dobbelt s mye TV-penger som det laget som vinner Ligue 1 i Frankrike, mens TV-avtalen i Championship fra 2012 til 2015 tilsvarte kun 3,5% av TV-avtalen i Premier League i samme periode.

Alt dette gir et noks tydelig hierarki i England: Det viktigste for topplagene er kvalifisere seg til Champions League, og en hndfull klubber like bak drmmer om sl seg inn i det gode selskap. For resten av Premier League handler absolutt alt om holde seg i divisjonen. I Championship gr nesten samtlige klubber med stygge underskudd, og de er mest opptatt av holde hjulene i gang i hp om at de p et eller annet tidspunkt skal rykke opp.

Utviklingen har gjort fotballen mer forutsigbar. I Champions League er det de samme klubbene som hevder seg, r etter r, mens vi ser det samme i Premier League. Dersom vi ser p antallet forskjellige klubber som har kommet frste, andre eller tredjeplass i Premier League over en tirsperiode ser vi at tallet var nesten konstant - helt frem til 90-tallet og TV-pengenes inntog.

Topp 3-lag mellom 1963/64 og 1973/74: 12 (Liverpool, Manchester United, Everton, Leeds United, Chelsea, Burnley, Nottingham Forest, Tottenham Hotspur, Manchester City, Everton, Arsenal og Derby County)

Topp 3-lag mellom 1973/74 og 1983/84: 12 (Leeds United, Liverpool, Derby County, Ipswich, Queens Park Rangers, Manchester United, Nottingham Forest, Everton, West Bromwich Albin, Aston Villa, Arsenal og Watford)

Topp 3-lag mellom 1983/83 og 1993/94: 13 (Liverpool, Southampton, Nottingham Forest, Everton, Tottenham Hotspur, West Ham United, Manchester United, Arsenal, Aston Villa, Crystal Palace, Leeds United, Sheffield Wednesday og Norwich)

Topp 3-lag mellom 1993/94 og 2003/04: 8 (Manchester United, Blackburn Rovers, Newcastle United, Nottingham Forest, Liverpool, Arsenal, Chelsea og Leeds United)

Topp 3-lag mellom 2003/04 og 2013/2014: 5 (Arsenal, Chelsea, Manchester United, Liverpool, Manchester City)

I boken "Soccernomics" viser Simon Kuper og Stefan Szymanski at over en tirsperiode er det rundt 90% korrelasjon mellom lnnsutgiftene til en klubb og tabellplasseringen deres. Forklaringen er enkel: De beste spillerne ender opp i klubbene som har rd til gi de best lnn. De kende forskjellene i fotballen gjr at det n er frre unntak til denne regelen og frre overraskelser. Hvert r tar millioner av fotballsupportere fatt p en ny sesong med favorittlaget sitt vel vitende om at de kommer til havne omtrent p samme sted p tabellen som forrige sesong. Men interessant nok virker det som om vi ikke har ftt den samme utviklingen i cupen.

Cupfinalister mellom 1963/64 og 1973/74: 13 (West Ham United, Preston North End, Liverpool, Leeds United, Everton, Sheffield Wednesday, Tottenham Hotspur, Chelsea, West Bromwich Albion, Manchester City, Leicester City, Arsenal, Sunderland)

Cupfinalister mellom 1973/74 og 1983/84: 12 (Liverpool, Newcastle United, West Ham United, Fulham, Southampton, Manchester United, Ipswich Town, Arsenal, Tottenham Hotspur, Manchester City, Queens Park Rangers, Brighton & Hove Albion)

Cupfinalister mellom 1983/84 og 1993/94: 12 (Everton, Watford, Manchester United, Liverpool, Coventry City, Tottenham Hotspur, Wimbledon, Crystal Palace, Nottingham Forest, Sunderland, Arsenal, Sheffield Wednesday)

Cupfinalister mellom 1993/94 og 2003/04: 9 (Manchester United, Chelsea, Everton, Liverpool, Middlesborough, Arsenal, Newcastle, Aston Villa, Southampton)

Cupfinalister mellom 2003/04 og 2013/14: 13 (Arsenal, Hull City, Wigan Athletic, Manchester City, Chelsea, Liverpool, Stoke City, Portsmouth, Everton, Cardiff City, Manchester United, West Ham United, Millwall)

Premier League leverer drama og prestasjoner i ypperste klasse hver eneste sesong, men det vanselig nekte for at superklubbenes kvelertak p topp-plasseringene har gjort ligaen mindre spennende. Det har ogs skapt en slags sportslig middelklasse som tidvis sliter med en slags eksistensiell krise. Hva er, for eksempel, poenget med Newcastle United? Klubben har fantastiske supportere og en rik historie, men s sant de ikke blir kjpt opp av en oljesjeik eller noe lignende vil de aldri vre i stand til utfordre toppklubbene i serien. De skal heller aldri hre til vre i fare for rykke ned, om de ikke gjr veldig mye galt p en gang. S hva skal egentlig Newcastle-fans hpe p? Hva skal de drmme om? Dette gjelder ikke bare Newcastle, alle klubber mellom nedrykksstriden og Champions League-plassene har egentlig det samme problemet.

Sprsmlet er da: Hvorfor satser ikke disse klubbene alt p FA-cupen og ligacupen? I cupene har de mulighet til oppn noe. For supportere er cupfinaler et minne for livet - en hvor mange fans har egentlig barndomsminner fra den gangen laget kom p 7. plass?

Fra klubbenes perspektiv er nok den sannsynlige forklaringen penger. Selv om du ikke kommer nr de forgjettede Champions League-plassene s er hver plass p Premier League-tabellen verdt 1,2 millioner pund. komme p ttendeplass i stedet for komme p niendeplass i Premier League er faktisk vert mer i premiepenger enn komme til semifinalen i cupen. ryke ut tidlig betyr et par ekstra hviledager, som i en tettpakket sesong uten vinterpausekan utgjre en reell forskjell.

Men det som er vanskeligere forst er hvorfor fansen tilsynelatende heller ikke er spesielt interesserte i cupen. P 70- og 80-tallet betydde FA-cupen mye for fansen. Dersom lag fra samme divisjon mtte hverandre i cupen var tilskuertallet i cup-kampen stabilt rundt 30% hyere enn nr de samme lagene mtte hverandre i serien. P 90-tallet snudde dette, og etter 1997/98-sesongen har det vrt motsatt: Nr klubber fra samme divisjon mtes i cupen er tilskuertallet i cupen lavere. Cupen nedprioriteres. Da Everton mtte West Ham i serien i november var det 39 182 tilskuere p Goodison Park, da de mttes i cupen i januar var det 22 236 der. Da Tottenham mtte Burnley i Premier League var tilskuertallet 35 681, i omkampen tredje runde av cupen kun 24 367. Dette til tross for at bde Everton og Tottenham skrudde ned billettprisene for disse kampene.

At klubber og managere er mer interesserte i jakte premiepengener fra Premier League enn satse for fullt i cupene er forstelig, om enn litt trist. Det er vanskeligere gi et godt svar p hvorfor fans nedprioriterer cupen, men kanskje det ene har noe med det andre gjre. Uansett s har FA-cupen potensiale til vre en liten motgift mot pengemakten som har laget et tydelig klasseskille i klubbfotballen - og det er jo tross alt noks magisk.