hits

Premier League

Big Sams store sjanse

P helt generelt grunnlag er det ofte en god ide vre skeptisk til hvite mangemillionrer som sitter i TV-studio i Qatar og jamrer om at livet har behandlet dem urettferdig.

 

Nr Sam Allardyce - som ble sparket fra den engelske landslagsjobben fordi han forklarte for skjult kamera hvordan man kan bryte reglene for tjene litt mer penger - klaget sin arme rd til Richard Keys og Andy Grey - sparket fra Sky Sports for uakseptabel og krekende oppfrsel - p beIN Sports tidligere i hr var den naturlige reaksjonen et sted mellom kvalme og raseri. "I think you are almost deemed as second class because it is your country", klynket Big Sam. "The Premier League is the foreign league in England now".



Siden den gang har West Ham og West Bromwich ansatt henholdsvis David Moyes og Alan Pardew, noe som burde sl ihjel dette vrvlete argumentet en gang for alle. For snu p det: Dersom to franske managere, la oss si de heter Davide Moiyez og Alain Pardieux, hadde hatt like middelmdige CVer vise til som Moysey og Pards, s er det nok trygt si at de ikke hadde ftt jobb i verdens rikeste liga igjen med det frste. Til sammenligning ble det nrmest opprrsstemning i visse krester av det engelske fotballmiljet da Leicester ansatte Claude Puel. Den samme Puel som har vunnet Ligue 1 med Monaco, tatt Lille til Champions League, tatt Lyon til semifinale i Champions League og tatt Southampton til 8. plass og en cupfianle i sin frste og eneste sesong i England. Dersom Puel er s uegnet som visse kommentatorer ville ha det til - hva i all verden skal man da si om Pradew?



Selv om at Allardyce sin pstand om at briter stiller lengre bak i ken er fundamentalt tomsete, s stemmer det nok at Premier Leagues internasjonale karakter har gjort konkurransen om jobbene spissere. Det er i fotballen som i de fleste andre bransjer: Talent flger pengene og prestisjen, og nr det gjelder penger og prestisje er det f ligaer i verden som kan mle seg med Premier League. Derfor konkurrerer engelske spillere og managere ikke bare med hverandre om plassene i startoppstillingen og de gode trenerjobbene, de konkurrerer ogs med mange av de beste fra alle verdens kontinenter. Dette oppleves kanskje som urettferdig, men det har ogs visse fordeler: Da han var manager for West Ham var Sam Allardyce verdens 12. best betalte fotballtrener. Han tjente mer enn Antonio Conte i Juventus og mer enn Diego Simeone i Atletico Madrid. S kanskje Allardyce, i stedet for klage sin arme rd, burde takknemlig spandere en halvliter med vin til alle familieforsrgere rundt i verden som betaler stadig dyrere TV-abonnenment for se elleville fotballgodbiter som West Bromwich - Stoke og Burnley - Crystal Palace.

 

Uanset, Big Sam jamret og Big Sam fikk svar. N skal han f nesten 100 millioner kroner for vre Everton-manager i 18 mneder. Og selv om Everton-fansen kanskje hadde hpet p et litt mer progressivt valg p trenersiden s er det ogs noe dypt fascinerende med denne ansettelsen: Endelig fr Sam Allardyce sin store sjanse.

 

Allardyce har gjennom en lang karriere opparbeidet et velfortjent rykte for vre ekspert p redde middelmdige lag fra nedrykk. Uansett hvilket yrke du hrer til s kan det vre flott ha en nisje - men problemet med ha en nisje er at du fort blir sittende fast der. Allardyce er det frste navnet klubber som kjemper mot nedrykk tenker p, men han er et av de siste som vurderes av klubber i andre enden av tabellen. Selv mener Allardyce at han hadde ftt en toppjobb dersom han het Sam Allardici, men personlig mistenker jeg at det har mer med stilen hans gjre.

 

Brendan Rodgers og Mauricio Pochettino ble hentet fra Swansea og Southampton til Liverpool og Tottenham fordi de hadde gode resultater, men ogs fordi lagene deres spilte p en viss mte. Det var lett se p Southampton og Swansea og tenke at dersom man kjrer akkurat denne spillestilen, bare med bedre enkeltspillere, da blir det bra. Problemet til Allardyce har alltid vrt at ingen topplag i verden spiller som noen av lagene hans har gjort. Tett igjen forsvaret og mos ballen frem til Andy Carroll er ikke en spillestil gir tenning p storklubbenes styrerom.Teorien er at dersom man bytter ut spillerne p et Allardyce-lag med bedre spillere vil man fortsatt ha et noe gampete fotballag. Kanksje dette er feil, kanskje det er urettferdig, men jeg fler meg temmelig trygg p at det er dette som har vrt den rdende tankegangen om Allardyce. Selv vil sikkert Allardyce argumentere for at han har tilpasset spillestil etter omstendighetene og de spillerne han hadde til rdighet. 


Akkurat derfor er det interessant at han n fr sjansen i Everton. At kontrakten hans bare er p 18 mneder tyder forsvidt p at klubben frst og fremst vil ha han ut sesongen for stabilisere situasjonen og berge plassen, men har fr i det minste en mulighet til vise enten at metodikken hans kan fungere bra med bedre spillere, eller at han i en alder av 63 r kan lede lag p en mte han aldri har gjort fr.

 

I Everton har han kommet til en klubb med brukbare konomiske rammevilkr. I fjor hadde Everton et lnnsbusjett p 83 millioner pund, ikke milevis unna Tottenham som l p 100 millioner. Veien opp til de fem rikeste klubbene i ligaen, som alle har lnnsbudsjetter p over 195 millioner pund, er lang - men som Tottenham har vist de siste rene s er det ikke helt umulig blande seg inn i eliten dersom man gjr mye riktig. Allardyce har overtatt en spillergruppe med penbare mangler, men ogs mye bra jobbe med. For en manager som er opptatt f mest mulig ut av ddballer m det vre en velsignelse ha en spiller som Gylfi Sigursson i stallen. Allardyce har tidligere i karrieren vrt spesielt dytkig p f det beste ut av litt eldre spillere, og det blir spennende se om han kan f det beste ut av Wayne Rooney, om han kan hjelpe Ashley Williams finne tilbake til en slags niv, og om han kan tyne noen ekstra r p toppniv ut av Leighton Baines og Phil Jagielka. En troverdig Lukaku-erstatter m hentes og man trenger nok litt mer fart p flankene, men det skal ikke all verdens med stallkirurgi til fr Everton i teorien kan mnstre et veldig brukbart mannskap.

 

Det er litt mislike Big Sam, men han har gjennom en lang karriere gjort en veldig respektabel jobb i noen veldig middelmdige klubber. Man kan definitivt argumentere for at han n fortjener en sjanse i en klubb med mer ressurser og strre ambisjoner. At metodikken hans ikke kan lfte et lag til den enden av tabellen Everton nsker vre i er en hyst uprvd hypotese.

 

Og uansett hvordan det mtte g s er en ting sikkert: Everton har n ftt en manager som nsker sl Liverpool, og deres frytkelig utenlandske sjef Jrgen Klopp, av absolutt hele sitt hjerte, sin lever og alle andre indre og ytre organer. Det kan bli livlig p Anfield p sndag.

Ranierigate

 

Claudio Ranieri er en hedersmann som i fjor ledet laget sitt til en av tidenes lagidrettsprestasjoner, som fortjener opptil flere statuer av seg selv rundt forbi i st-Midlands, og som burde f Leicester Citys stadion oppkalt etter seg.

 

Claudio Ranieri er ogs en fotballtrener som var i ferd med rykke ned, som virket totalt ute av stand til snu den negative formkurven, som etter alt dmme hadde fttt spillerne imot seg og som flgelig mtte avskjediges.

 

Disse to sidene av saken er ikke ndvendigvis selvmotsigende.

 

Sparkingen av Claudio Ranieri satte virkelig sinnene i kok, bde p ballya og andre steder. Iflge Englands mest leste avis burde spillerne levere Premier League-medaljene tilbake. Iflge Englands nest mest leste avis risikerer fotballen tape millioner, fordi folk n kommer til slutte flge sporten. Man kan sjelden anklage den engelske pressen for underreagere.

 

Reaksjonene er forstelige. Ranieri er en dypt sympatisk mann, og Leicesters seriegull i fjor var et moderne fotballmirakel. Videre har man i England en spesielt sterk flelse for hierarkier. Forakten for illojalitet ekstrem. Dersom en full general sender deg ut i ingenmannsland uten noen penbar grunn er det din fordmte plikt dra ut for bli skutt. S ogs i fotball: Dersom forholdet mellom en spillerstall og en manager ikke lenger er produktivt og ikke gir resultater skal man holde kjeft og ta nedrykket som en mann.

 

Men en nedrykk fra Premier League betyr mer enn bare litt mindre overskudd til eierne og litt kjipere bortekamper. Nedrykk endrer alt. Klubber fr fallskjermbetalinger, men inntektstapet er likevel ekstremt. Dette har reelle konsekvenser. Ansatte mister jobben, veldedighetsprogrammer avlyses, innsatser i lokalsamfunnet m nedprioriteres, lokalindustrien mister inntekter. Det er lett sitte i sofaer, TV-studioer og avisredaksjoner hundrevis av kilometer unna Leicester og si at Ranieri burde ftt fortsette uansett hva som skjer. Det er lett si nr det ikke er din klubb og dine ansatte det fr konsekvenser for.

 

Den rasende ekspertisen har heller ikke vrt i garderoben denne sesongen, de har ikke vrt p treningsfeltet, de har i beste fall svrt begrenset innsikt i forholdet mellom Ranieri og spillerne. Dersom klubbledelsen og lederne i spillergruppen fler at Leicester har bedre sjanse til holde plassen uten Ranieri enn med han, s er det kanskje en smule arrogant av resten av oss skulle forklare de hvorfor de tar feil.

 

Det er kanskje ogs p tide revurdere litt hvordan vi ser managere. Fotballmytologien er full av ikoniske managerfigurer, genier som over mange r bygget opp klubbene sine. Men alt tyder p at dynastibyggernes tid er forbi. lede en spillergruppe p toppniv har aldri vrt vanskeligere. Spillerne er i dag i de fleste tilfeller mange millionrer som har vrt superkjendiser siden de var tenringer, men egoet og personlighetstrekkene som flger med dette. Spillerne har ogs en verdi for klubbene som gjr at de m behandles som investeringsobjekter. Man kan ikke fryse ut spillere i st og vest lenger. Det blir rett og slett for dyrt. Managere har realistisk sett veldig lite true med.

 

Derfor krever det vre manager p toppniv i dag fingerspitzengefhl, og en helt enorm kompetanse p psykologi og pedagogikk. Selv de aller beste, vr tids genier, reiser fra klubb til klubb med f rs mellomrom. lede dagens spillergrupper er s krevende at det virker urealistisk forvente at det skal fungere over alt for lang tid. Managere kommer inn med ferske tanker, ferske ideer, ferske motivasjontriks. Og reiser videre nr triksene er brukt opp. Gjerne fr.

 

Nr ting lser seg fullstendig og over lengre tid for et lag har en klubb, realistisk sett, f virkelig effektive virkemidler til rdighet. Trenerskifte avskrives ofte som en enkel lsning, men det er ofte den eneste lsningen. Det som er virkelig enkelt er sitte utenfor situasjonen og si at spillerne m ta seg sammen, lpe mer, prve hardere, og s videre. I virkeligheten er det ikke snn det fungerer.

 

Den moderne manager er ikke i en klubb for bygge et dynasti, han er der for lede en eksepsjonelt krevende prestasjonsgruppe s lenge som gruppen responderer p metodikken hans. I de aller fleste tilfeller er ikke dette lengre enn et par sesonger. Og dersom vi aksepterer det s kan vi ogs bli enige om at det er ingen skam i bli avskjediget. Claudio Ranieri var rett mann p rett sted til rett tid med rett spillere i fjor. I r er ikke dette lenger tilfelle, klubben mtte gjre en endring. Det er trist, selvsagt, for Ranieri er en hyggelig mann. Men noen krise for fotballen er det virkelig ikke. 

 

Fr runden: Voodoo, Nando's og klassisk Sherwood

Lrdag



Tottenham - Manchester City

Han ser ikke helt ut som typen til det, men det er fristende se for seg at Mauricio Pochettino kommer til bruke fredagskvelden til god gammeldags voodoo. At han vil bruke tiden fr avspark mot City p sparke, sl, stikke, forgifte, skyte, sprenge og sette fyr p en figur av Sergio Agero.

For selv om Agero har startet sesongen litt tregt s pleier alltid kamper mot Tottenham vre ensbetydende med mlkalas fra den lille argentineren. I de fire siste ligakampene mot Tottenham har City scoret totalt 16 ml, og Agero har scoret tte av disse. Forrige sesong scoret Agero alle Citys fem ml mot Tottenham i Premier League.

Det har nok hjulpet Agero at stopperparene han har mtt i de siste fire ligakampene mot Spurs har vrt henholdsvis Chirices - Dawson, Dawson - Kaboul, Vertonghen - Fazio og Kaboul -Fazio. Det har med andre ord alltid vrt en eller flere skikkelig treige folk tilstede i Tottenhams midtforsvar. En skulle tro at det belgiske tospannet Alderweireld -Vertonghen i det minste har bedre fysiske forutsetninger til stoppe Ageros kjappe bein.

Men fotball kan vre en rar sport, nr spillere frst kommer inn i en slik stim kan det fort bli en selvoppfyllende profeti. Tottenham-spillerne kommer til ha en liten stemme i bakhodet som sier faen, der kommer Agero, han scorer alltid mot oss, mens Agero kommer til ha en stemme som sier alright, dette er Tottenham, de scorer jeg alltid mot. Og da blir det ofte akkurat snn.

Leicester City -Arsenal

Forrige uke lovet Claudio Ranieri spillerne sine pizza dersom de holdt nullen, og spillerne gikk umiddelbart hen og slapp inn to ml mot Stoke. Klar tale. Man mistenker at Ranieri m revurdere de kulinariske insentivene og heller friste med kebab, Nando'seller noe slikt.

For Arsenal m uken som gikk ha gitt en beinhardt tilfelle av dj vu. Wengers Arsenal tapte mot Mourinhos Chelsea, som de stort sett alltid gjr - fr de vant mot Tottenham, som de for det meste ogs gjr (22 seiere, 17 uavgjort og 7 tap under Wenger). Det som imidlertid ikke ga dj vu vu var at Mathieu Flamini scoret to ml, det har aldri skjedd fr.

Men p en filosofisk niv s oppsummerer de to mlene til Flamini mye av det som gjr fotballen s magisk. Nr en midtbanesliter som har blitt avskrevet av de fleste kan sl til med to ml i samme kamp, for frste gang i karrieren, mot klubbens erkerivaler, da innser man at det aller aller meste er mulig. Det kan gi inspirasjon til oss alle. Bare tenkt p det. Fred i midtsten, en kur for alle sykdommer, en verden der folk slutter si "kjr da" og "sykehus" hele tiden, alt dette virker litt mer mulig f til nr Flamini kan score to ml i et London-derby.

Liverpool - Aston Villa

Tim Sherwood s ut som om han var p randen av bedrive selvskading etter tapet mot West Bromwich, s man m vre ganske kald og flelsesls for ikke unne mannen en liten opptur i ligacupen.

Og med oppturen kom ogs et innslag av det jeg fra n av vil kalle klassisk Sherwood: Aston Villa var noks hplse i frste omgang, men kom seg inn i kampen igjen etter ha gjort to bytter i pausen - vant til slutt. En storfornyd Sherwood forklarte til pressen etter kampen at planen var hele tiden sl masse langpasninger i frste omgang, for s endre spillestil i pausen. Alt gikk etter planen, Tim var fornyd med alt, og mest av alt fornyd med sin egen plan. Jeg er ikke helt sikker p at en taktikk som innebrer bli buet av banen ved pause er en spesielt god plan, foreslo Birmingham-trener Gary Rowett.

Det virker som om det hviler en liten forbannelse over Brendan Rodgers om dagen. Ikke bare sliter han med uflaks i sin egen klubb (kaptein Jordan Hederson ute med skade i et par mneder, og fr n selskap p skadelisten av Christian Benteke), men spillere som ikke fikk det til p Anfield str i k for vise andre steder at de duger: Iago Aspas scoret to ml da Celta senket Barcelona, mens Mario Balotelli bde scoret, jobbet hardt og ignorerte forsk p hisse han opp da Milan slo Udinese 3-2. Kanskje Rodgers ikke er den store motivatoren han selv virker tro at han erlikevel?

I det hele tatt er det drlige tider for Prosjekt Brendan. Som tidigere omtalt p bloggen virker rets Liverpool-lag fryktelig retningslse, ikke bare som et lag som spiller drlig men som et lag som ikke har en tydelig ide av hva det vil si spille bra. Drlige resultater er ille nok, men det er ofte nr lag ikke en gang ser ut som om de er p vei i retning av noe som blir bra at eiere og direktrer virkelig blir stressa.

Samtidig er det lett fle litt sympati for Rodgers, for Liverpool virker som de er i ferd med bli en klubb som er nesten umulig vre manager for. Ressursgapet mellom de og Premier Leagues fire rikeste klubber er betydelig, og ser ikke ut til bli mindre med det frste. Klubben har divisjonens femte strste lnnsbudskjett, logisk sett cirka divisjonens femte beste stall - men det virker likevel som om femteplasser oppleves som nederlag. Liverpools eierskap burde enten justere ambisjonsnivet, eller begynne bruke like mye penger som klubbene de konkurrerer med.



West Ham - Norwich

West Hams resultat mot borte Manchester City var like fabelaktig som det var absurd. Det var egentlig ingen logikk fr kampen som tilsa at det skulle g slik, bortsatt fra at laget s langt hadde vrt veldig gode p bortebane og langt mindre gode p hjemmebane. Med det i bakhodet er det vel bare konkludere med at de n kommer til rote det til mot Norwich.

Southampton - Swansea

Mnsterbruk-mte p srkysten! Ronald Koeman sa denne uken at bde hans Southampton og helgens motstander Swansea er gode eksempler p hvordan klubber br drives, og han har nok rett i det.

Selv om Swansea har fortjent all skryten de har ftt denne sesongen s langt var det synd se de ryke ut av ligacupen mot Hull City denne uken. For lagene p midten av Premier League-tabellen, som hverken trenger bekymre seg for nedrykk eller har skjellig grunn til hpe p Champions League, s burde cupene vre et penbart satsningsomrde.Men tapet viser kanskje ogs det som kan bli Swanseas akilleshl utover sesongen: Stallen er ikke srlig dyp, og s snart et eller flere frstevalg er ute av laget s svekkes kapasiteten betraktelig.

Stoke-Bournemouth

Tre poeng p seks kamper er veldig nr krisetilstander for Stoke, men det var akkurat nok gode tendenser forrige helg mot formlaget Leicester til ingen trekker i alarmen helt enda.

Som Eddie Howe, manager for helgens motstander, selv sa denne uken: Nr jeg har sett gjennom Stokes kamper denne sesongen har jeg blitt veldig imponert. De ser ikke ut som et lag som ikke har vunnet enda. Det er snn et lag som du om noen uker vil se p et helt annet sted p tabellen.



Manchester United - Sunderland

Vel, dersom noen skulle lure p hva Louis van Gaal prver f til med Manchester United s er det nyttig at vi n har ftt en fasit: Ml nummer tre mot Southampton forrige helg. Ok, selve mlet kom etter en retur fra keeper, men oppbyggingen, de 45 pasningene som til slutt endte med at Memphis Depay avsluttet via stolpen og rett til Mata.

Det var heller ikke bare antallet pasninger som var Van Gaalsk, det var mten United bygget spillet opp, brukte trygge, sikre pasningsvalg til spille seg i posisjon til f et gjennombrudd. Van Gaals teori er at dersom man kan holde ballen i laget og bevege den rundt p banen p denne mten, da vil man fr eller senere finne en pning. Fremfor at en ving skal utfordre p egenhnd eller en midtbanespiller skal spille en overambisis pasning skal man vente til man fr jobbet frem en helt tydelig pning. Jeg sier til laget at pninger vil alltid eksistere nr du spiller ballbesittende fotball, s det er en bekreftelse av min filosofi, sa Van Gaal om mlet etter kampen.

S fr det vre opp til hver enkelt vurdere om man fler dette er en filosofi og en spillestil som passer Manchester United. Og tiden vil vise om den gir de nskede resultatene. Det skal nok uansett vre godt nok til mose Sunderland.

Newcastle - Chelsea

Det som druknet litt i flodblgen av indignasjon som ble utlst av Diego Costas seneste utskeielser var at Chelsea mot Arsenal begynte se gode ut igjen. De to rde kortene til Arsenal, spesielt det frste, gjorde selvsagt veldig mye for avgjre kamputfallet, men det var likevel umulig ikke legge merke til at Chelsea s raskere, skarpere, mer aggressive og mer bestemte ut. De begynte, kort sagt, se ut som Jose Mourinhos Chelsea igjen.

Og nr man frst er litt p gang s er det vel lite som passer bedre enn mte et Newcastle-lag som str p terskelen av full krise. Selv klubbens manager, Steve McClaren, innrmte etter det flaue cup-tapet mot Sheffield Wednesday denne uken at krisen er nr. Da er det jo koselig ha Chelsea og Manchester City i de to neste kampene. Det er all grunn til tro at fire strake tap i serie og cup vil bli til seks.

Newcastle vil da st med to poeng p tte kamper i serien, en poengsum som ringer noen bjeller for Harry Redknapp-kjennere...

Sndag



Watford - Crystal Palace

Crystal Palace sin vanvittige borteform fikk seg en liten bulk forrige helg mot Tottenham, og de kan f en ny tff oppgave her. Ikke fordi Watford er guds gave til fotballen, men fordi de s langt denne sesongen har vis prov p taktisk klokskap og solid organisering. Watford vil nok, som Tottenham forrige helg, vre veldig bevisste p Palace sitt nske om f kontringer og ta de ndvendige forhndsregler.

Mandag

West Bromwich - Everton

Jeg har en teori om at duellen forrige helg mellom Garry Monk og Roberto Martinez, Swansea og Everton, ble en slags overdose av sympatiske folk. Det rett og slett mtte ende 0-0, for alle involverte er s likandes at det nesten hadde vrt ukarakteristisk og kjipt on noen scoret. Den bejublede italienske journalisten og forfatteren Giovanni Brera mente at den perfekte fotballkamp vil ende 0-0, siden det betyr at ingen har dummet seg ut.

Nvel. Ingen grunn til frykte overdreven snillisme i et mte med Tony Pulis. West Bromwich har ikke vrt nytrale TV-titteres venner s langt i r. De tre siste kampene mot henholdvis Stoke, Southampton og Aston Villa har vrt spillemessig noen av de minst interessante s langt denne sesongen. Men p de tre kampene har WBA tatt syv poeng, s Pulis har all grunn til vre fornyd.

Fr runden: Feider, pizza og the happy one

Lrdag

Chelsea - Arsenal

Det fles lenge siden Jose Mourinho erklrte at han n var the happy one. Da portugiseren tok over Chelsea for andre gang insistere han p at han n var mer stabil, mer moden. Det var en fin tanke, men vi burde ha forsttt at det ikke kunne vare. kalle Mourinho the happy one n vil utvilsomt oppfattes som sarkasme. Selv om det bare str september p kalenderen begynner listen av folk og ting som har forarget Mourinho denne sesongen bli passe lang.

Og selv om han ble provosert denne uken da noen vget insinuere at han ogs tidligere har hatt problemer i sin tredje sesong i en klubb, s er det mye som tyder p at hans metoder kan slite ut miljet rundt han. Som Manchester Citys daglige leder Ferran Soriano en gang sa: Mourinho is a winner, but in order to win he guarantees a level of tension that becomes a problem.

Dette er en av de mange grunnene til at feiden mellom han og Arsene Wenger er s fascinerende, fordi Wenger virker vre i motsatt enda av skalaen. Wenger foretrekker en harmonisk spillergruppe, han vil helst ikke ha alt for store personligheter i klubben, han krangler ikke med alt og alle, han vil ha fred og fordragelighet. Mange av hans kritikere peker p akkurat dette som en av grunnene til at Arsenal i de senere rene stadig vekk kommer svrt nr suksess - men aldri helt i ml. Specialist in failure, som Mourinho kalte han.

Men Wenger har i det minste bygget et dynasti, han har formet en klubb fullstendig i sitt bilde og han har hatt suksess i en klubb over lang tid. Det er det Mourinho nsket oppn i Chelsea da han kom tilbake til klubben, det var derfor han i starten tonet ned faktene og snakket om stabilitet og modenhet. For man kan ikke starte krangler med alt og alle dersom man har planer om bli vrende i en klubb i lang lang tid.

Han kan fortsatt lykkes, det er fullt mulig for han overleve denne krisen. Men kanskje hadde han vrt tjent med finne tilbake til the happy one.

Aston Villa - West Bromwich

De som gledet seg til se til Tim Sherwood kaste klesplagg hit og dit, og til hre han si vanvittige ting til pressen med jevne mellomrom, vel, de har s langt denne sesongen blitt litt skuffet. Det har nesten virket som om Sherwood gr litt p halv maskin, som om hans frittalende og frittflende vremte har blitt roet ned.

Men denne uken begynte Sherwood ligne p seg selv igjen. De neste to kampene betyr absolutt alt for denne klubben. Vi har to av de strste kampene denne klubben noen gang kommer til ha foran oss. Spillerne kommer til vite etter West Bromwich-kampen at den neste gangen de spiller s kommer det til vre den viktigste kampen de noen sinne kommer til spille for klubben, sa Sherwood denne uken. Wow.

Lokalderby mot West Bromwich etter en litt trasig sesongstart, ok, men Sherwood er definitivt den frste personen i fotballhistorien som har omtalt en kamp i tredje runde i ligacupen som den viktigste kampen spillerne noen sinne kommer til spille for klubben. Selv om det er mot byrival Birmingham City.

Det er ogs interessant se at mens andre managere ofte prver lette p presset spillerne deres m hndtere, s velger alts Sherwood skru opp presset s mye som mulig. Det blir interessant se hvordan det slr ut.

Swansea - Everton

Et av helgens mest interessante oppgjr. Swansealona mter Roberto Martinez sitt Everton.Det er alltid litt spesielt nr Roberto Martinez kommer p besk til Swansea, siden det var under Martinez sin ledelse for nesten ti r siden at Swansea tok sine frste steg i retning Premier League.

Vi endret treningsmetodene for flere r siden, spesielt under Roberto Martinez. Under en normal treningskt hadde hver spiller fr 2-300 ballberringer, mens nr vi la om metodene hadde hver spiller 5-6-700 ballberringer. Det gjr en veldig stor forskjell p dine egenskaper med ballen, og selvtilliten din nr du har ballen, fortalte Garry Monk selv til TV2 for noen r siden, da han selv fortsatt var spiller.N er det Monk som er sjefen, og det er Monk som har videreutviklet spillestilen Martinez var med legge grunnlaget for.

Stoke - Leicester

Det er fortsatt tidlig, men to poeng og kun tre scorede ml p de fem frste kampene er noe helt annet enn hva Stoke hadde forventet. Og fr sesongen s kanskje en hjemmekamp mot Leicester ut som tre sikre poeng, men slik Claudio Ranieris menn har startet sesongen s er jo dette absolutt ikke tilfellet.

Ranieri var i strlende form p sin pressekonferanse denne uken, der han avslrte at han har lovet spillerne sine pizza dersom de holder nullen. I told them, if you keep a clean sheet, I'll buy pizza for everybody. I think they're waiting for me to offer a hot dog too, sa han. Han sa ogs at my team is like the RAF, it's fantastic - whoosh whoosh! - I love it. Jeg tror vi kan sl fast at Ranieri koser seg om dagen.

Bournemouth - Sunderland

Bournemouth har vist fine tendenser i sesongstarten, men kampen mot Norwich forrige helg var et stort steg i feil retning. For et lag som nsker ha ballen mye slo Bournemouth alt for mange undvendige feilpasninger, og defensivt hang de ikke godt nok sammen i det hele tatt.

Men terminlisten kan ha gjort Bournemouth en liten tjeneste her, for en hjemmekamp mot Sunderland m vre akkurat det man trenger for f ting p rett kjl igjen. Sunderland var marginalt bedre mot Tottenham enn de har vrt tidligere i r, men det p samme mte som det er marginalt bedre klemme hnden i en bildr enn det er f hnden overkjrt. Det er fortsatt ikke veldig bra.

Newcastle - Watford

Sammen med Stoke i klubber p randen av krise-klubben finner vi Newcastle, som ogs har kun to poeng p de frste fem. Og etter denne kampen skal Newcastle mte Chelsea og Manchester City, s dersom det ikke blir seier her s kan de fort ende opp med g helt til midten av oktober fr de fr sesongens frste trepoenger. I en klubb der det allerede er mye ulmende misnye blant fansen passer dette spesielt drlig.

Watford er ogs et kjipt lag mte nr man er i en slik situasjon. De er kanskje nyopprykket, men de har kun ett tap s langt denne sesongen og har sett generelt solide ut. Dersom Newcastle er like tafatte her som de var mot West Ham kan dette fort g ille.

Manchester City - West Ham

Og s er det store sprsmlet: Skal West Ham gjre det igjen? Frst Arsenal p Emirates Stadium, s Liverpool p Anfield, skal n ogs Manchester City kvestes i egen lekegrind av Slaven Bilic sine menn?

Manchester City kommer rett fra det som n etterhvert fles som en tradisjonsbetinget smell i Champions League. Men selv om Pellegrinis menn enda ikke har funnet ut helt hvordan man skal hndtere motstand fra kontinentet s har de vrt s si feilfrie i Premier League s langt. Fem kamper, fem seiere og ingen ml imot. Til tross for West Hams imponerende borteform vil nok de frreste vedde mot City her.

Sndag

Tottenham - Crystal Palace

Selv om det ble tre poeng til slutt s overbeviste Tottenham ingen mot Sunderland, og gruppespillkamper i Europaligaen mot lag fra Azerbaijan er ingen mlestokk for noe som helst. Og det er litt overraskende og urovekkende at Tottenham har kommet s tregt i gang, siden klubben bestemte seg for bruke lite tid p internasjonale turneer fr sesongen slik at manager Mauricio Pochettino skulle f mer tid til jobbe med laget p treningsfeltet. De burde hatt alle forutsetninger til starte sesongen sterkt.

Og om det er et Premier League lag akkurat n man ikke har lyst til mte nr ting lugger litt s m det vre Crystal Palace. Pardews Palace er en godt organisert kontringsmaskin som har nok fart i angrepet til skape trbbel for hvem som helst. De br f ypperlige arbeidsforhold for overgangsspillet sitt mot et Tottenham-lag som liker st hyt i banen og som liker trille ball.

Liverpool - Norwich

I de siste rene har Liverpool mot Norwich som regel betydd mlkalas i de rdes favr, men dette er et annet Liverpool-lag. De har ingen Suarez lenger, og har s langt denne sesongen ikke sett ut som et lag som kan stelle i stand mlkalas mot noen som helst. Den gode nyheten fr denne kampen er imidlertid at Daniel Sturridge muligens kan bli klar til kamp igjen. Han vil vre en srt ettertrengt forsterkning for Liverpool-angrepet.

Norges ambassadr til Norwich, Alex Tettey, mtte pressen denne uken og sjarmerte alle - som han alltid gjr. Norwich sin offisielle nettside publiserte i etterkant en artikkel der de forklarer fenomentet Tetteymania, nordmannens enorme popularitet blant fans og media. Tetteys oppofrende spillestil og smittende humr har gjort han til en folkehelt i Norwich, og han har en viktig rolle spille p sndag dersom laget skal ha hp om poeng.

Southampton - Manchester United

Hollandsk managermte p srkysten, og et mte mellom to menn som ikke har alt for mye til overs for hverandre. Den pgende feiden mellom Louis van Gaal og Ronald Koeman er fascinerende. De har begge mye til felles (nasjonalitet, bakgrunn fra Ajax og Barcelona, mange av de samme fotball-filosofiske ideene), men samtidig er de ogs rake motsetninger: Van Gaal er diktatoren, kompromissls og konfliktskende, mens Koeman er en mer sympatisk type. Det er da kanskje ikke overraskende at Van Gaal tidligere har anklaget Koeman for vre veik.

Van Gaal har allerede opplevd en ydmykelse denne uken i form av ryke p et tap mot et lag fra sitt hjemland, og det er nok trygt konstatere at luftrommet rundt den hissige hollenderen vil vre en farlig sone dersom han skulle g p en smell mot Koeman her.

Vinnere og tapere: Planlse Brednan, fryktlse Martial og tiltakslse Chelsea

Vinnere

Manchester City

Fem av fem for Manuel Pellegrini og Manchester City, og det mot et Crystal Palace lag som er alt annet enn enkle sl om dagen. Pardews Palace satt dypt og gjorde livet stort sett kjipt for City, og evnen til ikke miste poeng i slike kamper er ofte forskjellen p laget som vinner serien og lagene som havner like bak mesteren.

Ekstra gledelig er det ogs for City at det var unge Kelechi Iheanacho som scoret vinnermlet. Manchester Citys eiere har investert milliarder i klubbens akademi, og selv om det er urimelig forvente umiddelbare gevinster fra den investeringen s er det forfriskende se at Pellegrini er villig til gi yngre spillere tillit.

Leicester

Da terminlisten kom ut i sommer hadde nok de frreste spdd at Leicester -Aston Villa skulle bli den mest underholdende kampen denne runden, men p noen omrder forblir heldigvis fotballen uforutsigbar.

Claudio Ranieri sa da han ble ansatt i sommer at han nsket finne ut hva som var det ekte Leicester-laget: Laget som noks hplse i frste halvdel av forrige sesong, eller laget som p mirakulst vis hentet inn rivalene og reddet seg fra nedrykk i andre halvdel. Jeg nsker vite hva som er det ekte Leicester, det frste eller det andre. Jeg er sikker p at det er det andre, sa han.

Og denne kampen er kanskje det beste eksempelet s langt i r p at han har rett. En ting er at Leicester har starte sesongen bra og har god flyt, det er det nesten alltid et par mindre klubber som gjr. Men snu kampen mot Villa krevde mer enn bare flyt.

De spilte en litt svak frsteomgang og kom under 1-0. Etter pausen tok de seg opp igjen og var p god jakt etter en utligning - fr de s fikk 2-0 i fleisen p en kontring. Det finnes nok av lag i verden som hadde blitt demoraliserte og begynt henge med hodene etter en slik smell, men Leicester hentet opp reserver fra kjelleren og hevet seg enda flere hakk.

Det er nok skt hpe p at Leicester skal fortsette blande seg inn i toppen gjennom hele sesongen, men de har hvertfall vist p frste fem kampene at det er nok av bde ferdigheter og tl i laget til at nedrykk ikke br bli et tema.



Riyad Mahrez

Herjet totalt mot Villa, spesielt i de siste 20 minuttene av kampen. Det fles av og til litt som om dribling har gtt av moten i dagens fotball, der alt virker handle om enten ballbesittelse eller raske overganger (avhengig av hvilken trener du spr). Men det var noe fundamentalt vakkert over se Mahrez gli forbi motspillere gang p gang n p sndag. Faktisk gjennomfrte han 12 vellykkede driblinger, flere enn noen annen spiller har ftt til i en enkeltkamp i en av de 5 strste europeiske ligaene s langt i r. Hurra, og la oss hpe p mer av det samme.


Anthony Martial

Vel, det er jo ogs en mte takle skyhye forventninger p. Egentlig har debatten om Martials prinslapp veldig lite med Martial selv gjre - det var jo ikke han som bestemte hva United valgte betale for han. At spilleren m bre forventningspresset som kommer med pengesummen klubben valgte betale for han er en av fotballens mer ulogiske fenomen, men slik blir det likevel alltid.

Etter det fabelaktige mlet hans mot Liverpool er det hvertfall ekstremt vanskelig argumentere mot at potensialet er der. Man scorer ikke et slikt ml i debuten p Old Trafford, som tenring, i et hatoppgjr p et viktig tidspunkt i sesongen, dersom man ikke har noe litt spesielt i seg.

Everton

Naturlig nok var det store temaet etter lrdagens kamp p Goodison at Chelsea er i krise, men det vil vre urettferdig overse at dette strengt tatt var en veldig god prestasjon av Everton. Og det er ogs interessant registrere at begge Evertons seiere denne sesongen har kommet i kamper der de har lite ballbesittelse, der de har vrt solide bakover og direkte i angrepsspillet. De har med andre ord vrt det motsatte av det forutsigbare, evig balltrillende Everton-laget som tidvis drev supporterne sine fra vettet i fjor. Kanskje Roberto Martinez er mer fleksibel og mindre dogmatisk enn vi har gitt han re for?



Steven Naismith

Det var merkelig at Alan Pardew, av alle folk, ble den frste til sl Mourinho tre ganger. Men det er kanskje enda merkeligere at Steven Naismith, av alle folk, ogs virker ha et besynderlig bra tak p portugiserens lag. Med sitt hat-trick p lrdag ble Naismith den frste spilleren som har scoret mot Mourinhos Chelsea i tre forskjellige kamper. Faktisk har Naismith scoret dobbelt s mange ml mot Chelsea som han har mot noe annet lag. Og vent, det blir enda merkeligere: hele 29% av Premier League-mlene Steven Naismith har scoret har kommet mot Mourinhos Chelsea.

Manchester United

Ingenting er som en komfortabel seier over en erkerival for litt positivitet og arbeidsro tilbake i klubben. Men det litt pussige er at mot Liverpool gjorde Manchester United stort sett det samme som de har gjort tidligere denne sesongen. Anklagen er at laget spiller for trygt, tar for lite risiko offensivt, og at dette ikke er i trd med klubbens historie og filosofi. Mot Liverpool registrerte United faktisk bde frre stikkpasninger og frre driblinger enn de gjorde mot bde Swansea og Newcastle.

Etter kampen var konsensusen blant de aller fleste som s p at frste omgang var en grusom opplevelse for alle som s p, mens andre omgang var noe bedre. At Van Gaal mener frsteomgangen var bedre fra laget hans fordi de hadde bedre kontroll p kampen er megetsigende. Men selv om aksepten for denne formen for steril ballbesittelse sitter langt inne p de britiske yer s er det ingen tvil om at det kan vre en effektiv taktikk (motstanderen kan som kjent ikke score nr United har ballen), s lenge laget ogs klarer score ml p et eller annet vis.

Watford

sl Swansealona er ikke alle forunt, spesielt ikke nr man m klare seg med ti mann i en halvtime. Nr man ser p spillerne Watford hentet i sommer er det ingen overraskelse at de har klart seg greit i Premier League s langt, men det som er oppsiktsvekkende er at de ser s solide og strukturerte ut. Manager Quique Sanchez Flores har p et par mneder ftt et lag med spillere fra 20 forskjellige land, hvorav 15 ble hentet n i sommer, til spille som en solid defensiv enhet. Det str det respekt av.

Norwich

vinne hjemmekamper mot lag som Bournemouth er et must for bli vrende i divisjonen, og Norwich fikset biffen uten nevneverdige komplikasjoner.

Tottenham

Seieren over Sunderland vil nok ikke oppta mange minuttene av klubbens DVD med hydepunkter fra denne sesongen, men vinnermlet ga i det minste et lite glimt av hva Mauricio Pochettino prver laget til gjre.

Tapere

Chelsea

Det er vanskelig kalle Chelsea-situasjonen for noe annet enn en krise. Som The Guardian trt ppekte p lrdag: Lagenes problemer "begynner i forsvar, p midtbanen og i angrep".Det er veldig lite som fungerer, men det mest foruroliggende er hvor slve spillerne ser ut. Mourinho-lag, selv nr ting ikke gr helt etter planen, pleier alltid vise ryggrad og fightervilje. Nr man ser Branislav Ivanovic halvhjertet snu ryggen til Naysmith sitt andre ml forstr man at noe er fryktelig galt. Ivanovic har kanskje ikke fysikk til herje opp og ned hyersiden p samme mte som fr - alderen innhenter oss alle - men han har aldri sltt meg som en type som ikke gidder prve sette inn en skikkelig blokkering.

Man begynner ogs lure p om Chelsea ser alvoret i situasjonen. I fjor tapte laget tre av 38 kamper i Premier League, n har de tre tap p de fem frste. Etter kampen insisterte Mourinho p at resultatet var urettferdig, at alt gr imot de om dagen og at alle skuddene de fikk mot seg gikk inn. Dersom det siste hadde vrt riktig hadde Chelsea tapt 9-1. Det er aldri, aldri et godt tegn nr et lag taper og manageren snakker som om han har sett en helt annen kamp.

Brendan Rodgers

Liverpools resultater har kanskje ikke vrt like katastrofale som Chelseas, men i motsetning til Mourinho s startet Rodgers sesongen med ekstremt lite godvilje hos klubben g p. Det er en pen hemmelighet at han var heldig som beholdt jobben sin over sommeren, og det er vanskelig se noen form for forbedring i prestasjonene s langt.

When you've got the ball 65-70% of the time it's a football death for the other team. We're not at that stage yet but that's what we will get to. It's death by football. You just suck the life out of them, sa Rodgers i 2012. Det virker betimelig sprre: Hvor har det blitt av den planen? Hvor har det blitt av filosofien hans, filosofien han ble ansatt for innfre?

For hver sesong som har gtt har Rodgers sitt Liverpool faktisk hatt mindre og mindre ballbesittelse. S langt i r har Arsenal, Manchester United, Manchester City, Chelsea, Southampton, Tottenham, Swansea, Bournemouth og Aston Villa alle hatt mer ballbesittelse enn Liverpool i sine kamper, faktisk er snittet til Liverpool n nede i under 50%.

Dette trenger ikke ndvendigvis vre et problem, dersom Rodgers har bestemt seg for spille p en annen mte. Dersom han, for eksempel, har bestemt seg for at siden klubben n har hentet Christian Benteke s er det logisk satse p mer direkte spill og mange innlegg til den store belgieren. Men Liverpool har, sammen med Stoke(!), det laveste antallet innlegg per kamp s langt denne sesongen. Og kun Stoke, Manchester City og Arsenal har sltt frre langpasninger. S hva er det egentlig Liverpool prver p? Hva er planen?

Det burde vre et av de enkleste sprsmlene svare p nr man ser en fotballkamp. Hvordan har et lag tenkt til score ml? Hva er taktikken? Hva er planen? S langt denne sesongen har dette vrt et vanskelig sprsml svare p nr man ser Liverpool-kamper, og det er i seg selv mer urovekkende enn at resultatene ikke har vrt gode.

Alle som s West Bromwich - Southampton

Ouch. Der snakker vi "death by fooball", als.

Stoke

Nr skal vi begynne bli bekymret for Stoke? Det hadde vrt noe litt poetisk over det hele dersom dette er ret der ting endelig gr p tverke for de, n som klubben endelig gjr et helhjertet forsk p spille bra fotball. Men det ville selvsagt ogs vrt veldig synd.

Swansea

Gr p sin frste smell for sesongen mot et bemerkelsesverdig solid Watford-lag. Og for alt Swanseas finspill og deres nymotens metoder s er det en enkel langpasning til en stor spiss, som header ballen ned til en litt mindre spiss, som delegger for Garry Monks menn. Dette vil nok vre ekstra frustrerende for Monk, som ilpet av spillerkarrieren selv vil ha ryddet opp i tusenvis av slike situasjoner.

Fr runden: FIFA-virus, Van Gaals varsellamper og Pellegrinis litt kjedelige beef

Lrdag



Everton - Chelsea

I 99% prosent av tilfeller er landslagspauser intenst irriterende for toppklubber. De kommer nesten alltid p ubeleilige tidspunkt, og betyr klubbens dyrebare, hyt gasjerte spillere flyr hit og dit, trener og spiller med spillere og trenere klubben ikke har kontroll p, snakker med journalister klubben ikke har kontroll p, og plukker av og til opp skader klubben virkelig kunne klart seg uten. Landslagspauser betyr, nesen uten unntak, unsket hodebry. FIFA-viruset, kaller noen det.

Men akkurat nr det gjelder Chelsea s mistenker man at pausen passet ganske bra. Etter tapet mot Crystal Palace, etter en litt merkelig avslutning p overgangsvinduet (Papy Djilobodji? Really?), etter rykter og snakk om uenigheter mellom Mourinho og klubbledelsen, s passet det kanskje greit at alle dro hver til sitt i noen dager.

Her er alts kampen der Chelsea hper starte sesongen p nytt igjen, mot Everton. Og det er en kamp med nok av interessante momenter: Hvordan klarer John Stones seg mot laget som i sommer prvde betale et halvt statsbudsjett for hans tjenester? Kommer Romelu Lukaku til score mot klubben som ikke satset p han? Hvem vinner i mtet mellom to av managerne i Premier League som virker ha minst til felles?

Personlig er jeg kanskje mest spent p det som er i ferd med bli en liten kjepphest her p bloggen: Chelseas midtbane. Matic og Fabregas har begge startet sesongen svakt, og det er vanskelig opparbeide den helt store entusiasmen for John Obi Mikel og Ramires som alternativer. Mot Everton, et lag som alltid nsker styre spillet og er dyktige p trille ball p midten, er Chelseas midtbane ndt til heve seg mange hakk om det skal bli tre poeng.




Arsenal - Stoke

Oppgjret som tradisjonelt sett har vrt Premier Leagues versjon av skjnnheten og udyret har n i r ftt en litt annen dimensjon. Selv om de rk p to sensasjonelt dumme utvisninger mot West Bromwich er det tydelig at Stoke ikke er det samme udyret de har vrt fr, og den magre poengfangsten s langt denne sesongen tyder kanskje p at de ikke helt har funnet den ideelle balansen enda.

Arsene Wenger har denne uken (nok en gang) mttet tle kritikk fra supporterne for klubbens avslappede tilnrming til overgangsmarkedet. Support betyr sttte spillerne i stallen, og dette er en fin mulighet for vre supportere gjre nettop det, sa Wenger p torsdag. Vi betaler noen av verdens dyreste billettpriser, klubben tjener masse penger, og Arsene Wenger m vre den eneste personen i verden som tror man kan vinne serien med Olivier Giroud og Theo Walcott p spissplass, tenkte antageligvis tusener av Arsenal-fans.

Crystal Palace - Manchester City

De har startet fabelaktig bra, de har hentet solide forsterkninger, Manchester City er p god vei til gjre fryktelig mange forhndstips til skamme.

Manuel Pellegrini, som p mange mter virker som om han er i ferd med ha en slags Jupp Heynckes-sesong, har et velfortjent rykte for levere totalt innholdslse pressekonferanser. Men samtidig er det fristende spekulere i at dette ryktet av og til kan vre en selvoppfyllende profeti. For nr han faktisk sier noe litt spenstig s er det ikke alltid folk plukker det helt opp.

Denne uken sa for eksempel Pellegrini at nr Manchester City spilte mot Chelsea flte han at det var som spille mot et lite lag med veldig gode spillere, en referanse til Chelseas defensive tilnrming til fotballkamper. Jeg tr pst at dersom Mourinho eller Van Gaal hadde sagt noe lignende ville de store overskriftene ikke latt vente p seg.


Spesielt siden Pellegrini har sagt det samme fr, mer enn en gang. Kanskje er det fordi Pellegrini fremstr som en litt kjedelig chilensk bestefar, uansett hva han sier.

West Bromwich - Southampton

Naturlig nok fullt fokus p Saido Berahino fr denne runden, faktisk s stort fokus at Tony Pulis p fredagens pressekonferanse fikk 33 sprsml om Berahino - og bare tre om morgendagens kamp mot Southampton.Pulis var imidlertid tydelig p at Berahino er velkommen tilbake i varmen hos West Brom, til tross for sinnatvitringen hans etter at det ikke ble noen overgang til Tottenham. En diplomatisk Pulis gikk til og med s langt som si at han skulle nske flere av spillerne has var like ambisise som Berahino.

Norwich City - Bournemouth

De frreste blant oss kommer nok til sperre opp ynene p lrdag morgen og tenke yesss, i dag er det Norwich - Bournemouth. Men fire poeng p fire kamper for begge lag s langt er en brukbar start, og det har vrt spesielt artig flge Bournemouth sin positive og offensive tilnrming til Premier League-tilvrelsen.

Det blir ogs interessant se om Dieumerci Mbokani fr sin debut for Norwich. Personlig synes jeg egentlig at det er litt overraskende at vi ikke har ftt sett den storvokste spissen fra DR Kongo i England fr n - for Premier League-speidere elsker slike store, sterke angripere. Det vil kanskje uroe Norwich-fans litt at Mbokani s langt i karrieren har sett ut som om han trives best i Belgia (da han prvde seg i Tyskland og Frankrike med Wolfsburg og Monaco ble det ingen suksess), men la oss si det p denne mten: Han kan umulig vre et like mislykket kjp som Ricky Van Wolfswinkel.

Watford - Swansea

Watford! Watford har n scoret to ml p fire kamper. Det er ikke spesielt imponerende, faktisk er det noks illevarslende. Men samtidig har Watford levert prestasjoner p banen som har vrt noks lovende. De har aldri blitt uspilt, og de har stort sett sett ut som et lag som har noe i Premier League gjre. Min mistanke er at Watford, dersom de fortsetter gjre det de gjr n, vil ta nok poeng til holde seg i divisjonen.

Denne helgen mter de imidlertid fantastiske Swansea, laget som sammen med Manchester City har imponert mest av alle s langt i r. Andre Ayew er rets kjp s langt. Garry Monk er en tidlig kandidat til rets manager. Alt er vel i Wales. Og det er all grunn til tro at fremgangen vil fortsette her.


Manchester United - Liverpool

Vel vel vel. David De Geas spektakulre og uventede u-sving er voldsomt gode nyheter for Manchester United. Det er nok ikke utenkelig at en overgang til Real Madrid fortsatt blir aktuell neste sommer, men n vil Manchester United i det minste f en solid overgangssum for spanjolen dersom det er dit det brer.

Og De Geas nye kontrakt kommer p et tidspunkt der klubben hadde bruk for litt gode nyheter. Det er mulig overreagere p at spillere er misfornyde med noen av Van Gaals metoder, at spillere kommer med innspill til manageren om ting de vil endre p treningsfeltet er strengt tatt ikke s totalt uvanlig. Men i dette tilfellet bidrar det til bygge opp under en flelse av at ting ikke er helt som de burde vre p Old Trafford.

Nr Gary Neville skriver i The Telegraph at han ser varsellamper som lyser hos United,er det verdt ta det p alvor. Ikke bare fordi Neville har et skarpt, analytisk hode, men fordi det er noks trygt anta at han fortsatt holder kontakt med gamle lagkamerater og folk i klubben (selv om han hevder det motsatte).

Neville er skeptisk til mye av det samme som spillerne sies vre skeptiske til - og mye av det samme som fansen er skeptiske til: At Manchester United under Van Gaal er for rigide, for stive, for opptatt av holde ballen i laget og redde for ta risikoer offensivt. Som Neville skriver, denne tilnrmingen str drlig til Manchester Uniteds kultur og historie.

Problemet er at dette er Van Gaal, det er slik Van Gaal tenker og det er slik Van Gaal jobber (mer om Van Gaals fotballfilosofi her og her). Det m Manchester United har vrt klar over da de ansatte han. Dersom innvendingen man har mot Van Gaal er at han ikke lar de kreative spillerne f gjre som de vil, da kommer man aldri til like Van Gaal. I fjor var Van Gaals resultater skuffende, men man kunne se at laget ikke spilte slik han nsket. N spiller laget mye mer slik Van Gaal vil ha det - og resultatene er fortsatt ikke gode nok. Det er er mye strre problem.

Sndag

Sunderland - Tottenham

Det kan vre vanskelig, for de som ikke har tilgang til klubbens indre liv, forst hva en fotballklubb gjr - og hvorfor de gjr det. Dette er vanlig. Men selv om man tar dette generelle forvirringsprinsippet i betraktning er Sunderland en fundamentalt sr klubb. I revis har det hatt et problem med drlig mentalitet i stallen, med spillere som ikke har lyst til vre der. De har, utrolig nok Premier Leagues 8. hyeste lnnsutgifter- fordi de har blitt ndt til gi spillere ekstra fete lnningspakker for f de til komme til Sunderland. De har til og med en manager som aller helst hadde lyst til gi seg i sommer, etter ha hjulpet klubben med berge plassen i vr.

S hva gjr man? Hva gjr man for fikse problemet med en dvask, overbetalt spillerstall som ikke bryr seg om klubben og som helst skulle vrt et annet sted? Jo, man henter tydeligvis Fabio Borini, en spiller som har vist tydelig at han ikke har spesielt lyst til spille for Sunderland. I protected the MAN and the player I am today skrev Borini p Twitter i fjor, da han sa nei til g til Sunderland. 12 mneder p Liverpool-benken senere, og Borini flte ikke lenge den samme tvingende ndvendigheten for beskytte MANNEN han er i dag. Han er klar for Sunderland. Og et lag fullt av spillere som helst skulle nske de var et annet sted har ftt enda en spiller som helst skulle nske han var et annet sted.

Nr alt det er sagt s har de en glimrende mulighet til ta poeng her. For selv om Sunderland har blitt (fortjent) idioterklrte for sesongstarten sin s har, strengt tatt, Tottenham bare tatt et poeng mer. satse 100% p enten at Harry Kane skal fortsette score p bestilling eller at West Bromwich skulle selge Berahino ser ut til ha sltt feil, og det er n vanskelig argumentere for at Tottenham i det hele tatt sikter p topp4.

Leicester City - Aston Villa

Claudio Ranieri fortjener en beklagelse, fra alle, inklusiv denne bloggen. Han er en manager som har vrt sjef for Napoli, Fiorentina, Valencia, Atletico Madrid, Chelsea, Parma, Juventus, Roma, Inter og Monaco, og med en slik CV fortjener han mer respekt enn han fikk da han tok over Leicester. Konsensusen var da at han var et kjedelig, dvaskt valg. Nvel.

N er vi her, Leicester har tatt tte poeng p fire kamper, ligger p tredjeplass og ser ut som et bedre lag enn de var fr Carlo tok over. I fotballens evige jag etter finne yeblikkets mann, mannen som har fasiten, har vi kanskje glemt at erfaring kan ogs vre svrt verdifullt.

Mandag

West Ham - Newcastle

S dette er i ferd med bli et av Premier Leagues fremste bingo-sprsml: Hvilken West Ham-variant fr vi i dag? Fr vi laget som slo Arsenal og Liverpool p bortebane, eller fr vi laget som surret det til noe voldsomt hjemme mot Bournemouth? Hvilket fr vi?

Det artige poenget fr denne matchen er uansett at vi n fr en omkamp mellom Slaven Bilic og Steve McClaren, mellom den tidligere engelske landslagstreneren og mannen som pfrte McClaren sitt mest ydmykende nederlag. Etter nederlaget mot Kroatia ble McClaren for evig stemplet som the wally with the brolly. Forhpentligvis fr vi regn i st-London p mandag kveld.



Vinnere og tapere: Swansealona, selvskudd og Pardiola

Etter en ukes fravr av utenomportslige rsaker er bloggen tilbake...

Vinnere

Alan Pardew

Wow! Pardiola gjr det igjen! Det m vre et av fotballens mer merkverdige fenomen at akkurat slvreven fra Sr-London viser seg ha et bedre tak enn de fleste p Jose Mourinho. Alan Pardew er n den frste manageren som har vunnet tre ganger mot The Special One, og triumfen p Stamford Bridge var en oppvisning i hva Pardews Palace er gode p: De er staute og solide i forsvar, og er farlige nok p overganger til straffe alle lag som sover i timen. Det er forsvidt ogs hyggelig at Pardew n opplever bedre tider etter ha fungert som lynavleder for Mike Ashley i Newcastle. Han fortjente nok en del av kritikken, men anti-Pardew bevegelsen p Tyneside grenset tidvis til hysteri og var i stor grad et produkt av de langt mer fundamentale problemene i klubben.

Swansea

M omtrent vre Premier Leagues mest likandes lag. Nr man leser om Swanseas metoder, med oppblsbare soverom p treningsfeltet, en drone som filmer treningene fra luften, GPS-sporing av spillernes bevegelser p trening, osv. s er det fristende tenke at mye av dette m vre vs og eksempler p at den moderne fotball har blitt et galehus. Men nr man ser Swansea spille s er det vanskelig nekte for at den mysommelige jakten etter fortrinn gir resultater.

Det er ogs interessant se at et Swansea-lag som i utgangspunktet trives med ha mye ballinnehav og fre kamper viste mot United at de ogs kan spille litt annerledes fotball nr anledningen krever det.

Andre Ayew

Tar Premier League aldeles med storm, og det at Swansea fikk hentet han vederlagsfritt (dog med en voldsom signeringsbonus) br sende de som er ansvarlig for spillerlogistikk i en del andre Premier League-klubber rett i skammekroken. Fysikk, teknikk og intelligens, ghaneseren virker omtrent alt.

Manchester City

Eneste lag med full pott, og eneste av topp 4-lagene som har levd opp til forventningene s langt. Ting gr s bra for Manchester City om dagen at selv Manuel Pellegrini, som siden ankomsten i England har vrt ansvarlig for de mest fargelse og kjedelige pressekonferansene vi har sett siden forrige gang Alan Curbishley hadde jobb, faktisk dro en vits. Ikke s ille for en dead man walking , sa han. Indeed. Nr man i tillegg fr bekreftet overgangen av rets spiller i Tyskland forrige sesong s har den lysebl halvdelen av Manchester veldig mye vre fornyd med.

West Ham

Vanskelig bli klok p dette West Ham-laget, men virker alts trives p bortebane mot antatt sterkere lag. Kanskje er det slik at Bilic som taktiker og motivator er spesielt godt egnet til fyre opp sine disipler foran en tff oppgave, men samtidig ser dette ogs ut som et lag som er bedre egnet til komme p overganger enn de er til styre spillet.

Southampton

Enormt viktige poeng mot Norwich etter en litt trblete start p sesongen.

Tapere

Aleksandar Mitrovic, Ibrahim Afellay, Steven
Whittaker og Charlie Adam

Det var ikke bare bemerkelsesverdig hvor mange kort som ble delt ut denne helgen, det var bemerkelsesverdig hvor dumme og undvendige mange av de var. Disse fire var alle blant de mest undvendige og teite utvisningene vi kommer til se denne sesongen.



Chelsea

Bortekamp mot West Bromwich og hjemmekamp mot Crystal Palace, det burde i utgangspunktet vrt seks greie poeng, akkurat det Chelsea trengte for den bl bten p rett kjl igjen. Slik gikk det alts ikke, og det mest bekymringsverdige med tapet mot Palace var at det var ingen store kontroverser, ingen ble utvist, Chelsea scoret ingen bisarre selvml, de var bare ikke veldig gode.

Av alt som ikke stemmer for Chelsea akkurat n s virker for min del formsvikten til Matic som det mest problematiske. Serberen var en gigant i fjor, og siden Fabregas har et litt avslappet forhold til defensiv jobbing s har han ogs en enorm oppgave gjre p midten. Nr Matic ikke leverer opp mot toppnivet sitt ser laget plutselig veldig srbart ut.

Liverpool

Som Tony Evans, tidligere fotballredaktr i The Times og Liverpool-mann, bemerket etter kampen: Det er vanskelig se for seg en supporterskare som er mer hysteriske enn Liverpools. En voldsomt positiv reaksjon etter den gode prestasjonen mot Arsenal flges n at full krisealarm og dommedagsprofetier etter fadesen mot West Ham.

Og selv om det hovedsakelig var syrete forsvarsspill som dela for Liverpool p lrdag s er det vanskelig unng flelsen av at det er mer dyptgende og strukturelle problemer i klubben. Rodgers, som forkynte ballbesittelse og "death by football" da han ble ansatt, har endt opp med en stall som ikke virker komponert med managerens filosofi i tankene i det hele tatt. N er det ikke slik at det ndvendigvis alltid er en god ide gi en manager all makt over det hele, men det er likevel en fordel om flest mulig av de som tar de store avgjrelsene i en klubb trekker i samme retning. Dersom du har en manager som er opptatt av ballbesittelse, hvorfor bygge laget rundt dynamiske travhester som Jordan Henderson og James Milner? Hvorfor hente en spiss som Benteke nr man ikke har tenkt til bruke kantspillere som slr mye innlegg?

Det er liksom noe litt vilkrlig over mten Liverpool-stallen har blitt satt sammen, og selv om de har gode spillere og nok kommer til vinne mange fotballkamper denne sesongen s er de ikke en lagenhet som er mer enn summen av sine enkeltspillere. Det er de ndt til vre dersom de akter utfordre de rikere klubbene i divisjonen over tid.

Manchester United

Louis van Gaal startet med et 2-1 tap mot Swansea, og 50 kamper inn i United-karrieren er vi alts like langt. Det var et tap som gav et helt basseng med vann p mlla til de som kritiserer van Gaals United for ha ballen mye uten gjre noe srlig med den. Det var ballinnehav for ballinnehavs del. Hadde Drillo sittet i kommentatorboksen frykter jeg den gamle mannen hadde eksplodert.

Wayne Rooney

Har gjentatte ganger gitt tydelig uttrykk for at han vil spille spiss, men n som klubben endelig satser 100% p han i den posisjonen ser det ikke ut til fungere i det hele tatt. Man kan ikke spille mot Club Brugge hver uke.

Stoke

Vel, det der var i det minste et skoleeksempel p hvordan man skyter seg selv i foten, med artilleri.

Tottenham

Tre kamper uten seier, tre kamper med totalt ett scoret ml. Nr skal man begynne bli bekymret for Tottenham? Dette er en tid p ret der overilte og forhastede konklusjoner florerer (og denne bloggen er intet unntak), men det m vre lov si at dette virker som et usedvanlig vassent og fargelst Tottenham-lag. Det er grunn til tro at det blir mer fart p sakene nr Christian Eriksen kommer tilbake og nr Son Heung-Min kommer i gang, men det som har blitt levert s langt har vrt blodfattig.

Fr runden: Sunderlands nihilsme, Sherwoods kjkkenhage

Lrdag

Manchester United - Newcastle

Det finnes to veldig forskjellige mter se den nvrende situasjonen p Old Trafford p:P den ene siden har klubben full pott i serien s langt, og de har brukt overgangsmarkedet til fylle et par posisjoner som har vrt problematiske for klubben i lang tid.

P den andre siden har spillet i de to frste seriekampene vrt svrt lite imponerende, overgangsmlene Nicolas Otamendi og Pedro har begge endt opp hos rivaler, og lagets kanskje viktigste spiller Wayne Rooney er fryktelig langt unna storformen.

Kanskje er det et styrketegn at United vinner mens laget spiller drlig, eller kanskje dekker resultatene over at Van Gaal enda ikke har ftt helt skikk p sakene. Personlig tenker jeg at det ligger en del sannhet i begge deler.

Crystal Palace - Aston Villa

Du vet hvordan egne barn, ektemaker, kjledyr, origami-kunstverk og/eller kjkkenhager alltid virker mye bedre enn alle andres? Slik kan det ogs vre med fotballspillere.

Dette er nok den beste forklaringen p Alan Pardew og Tim Sherwoods uttalelser denne uken. Sherwood har sagt at han mener Ashley Westwood kan bli den nye Michael Carrick og at han kan etablere seg p det engelske landslaget, mens Pardew mener fem eller seks engelske spillere i stallen hans kan komme seg inn i landslagsvarmen. Spesielt Jason Puncheon og Scott Dann. Ok.

Enten har man sett seg blind p egen kjkkenhage, eller s har engelsk landslagsfotball enda strre problemer enn vi trodde.

Leicester - Tottenham

Apropos managere som lar seg rive med, Claudio Ranieri sa denne uken at Leicester kan bli Englands Napoli: Jeg husker nr ingen ville g til Napoli. Men etter Maradona ville alle dra til Napoli. Dersom vi begynner bygge s kanskje, om tre eller fire r, s vil mange spillere nske komme til Leicester. Hvorfor ikke?

Hvem av Leicester-spillerne som skal ha samme effekt som Maradona vites ikke.

Men Ranieri kan tillate seg sole seg litt i glansen av lagets sterke seriepning. Utover det at Leicester er et av fire lag s langt som str med seks poeng av seks mulige, s har revene fra King Power Stadium vrt et morsomt lag se p s langt.

Tottenham p sin side har alts kun tatt et poeng, og klubben virker mene at lsningen p det hele er kaste masse penger etter Saido Berahino. Selv i en tid der hjemmedyrkede engelske spillere er som gullstv regne, s virker summene det snakkes om for Berahino smtt hysteriske.

Norwich - Stoke

Stoke er p mange mter den typiske Premier League-klubben. De er en snn passe stor klubb som stttes lidenskapelig av lokalsamfunnet, men nkkelen til deres suksess ligger i TV-pengene. Dersom Stoke City holder seg oppe fr vi rundt 40 millioner pund (ca. en halv milliard kroner) ekstra, det er en voldsom pengesum, sa kubbens styreformann Peter Coates til BBC denne uken.

Vi har nok et strre overgangsbudskjett enn de fleste klubbene i Europa, fortsatte Coates. Dersom vi kan f inn de beste spillerne, og de pleier flge pengene, s viser det hvor sterk ligaen er. Den er et fenomen. Det er ingenting verden man kan sammenligne den med. Den blir sett i 900 millioner husholdninger hver uke, av to milliarder seere.

Man mistenker at litt mindre enn to milliarder kommer til se Norwich ? Stoke, men de som ser kampen vil etter alt dmme se Xherdan Shaqiri debutere for the potters. Og et bedre eksempel p Premier Leagues pengemakt enn at Shaqiri n spiller for Stoke er det vanskelig se for seg.

Sunderland - Swansea

Om disse lagene fortsetter i samme spor som i de frste to kampene s er det bare finne frem kulerammen. Sunderlands nihilistiske forsvarsspill s langt denne sesongen har vrt helt fascinerende drlig. De spiller ikke som om de nettop har mtt hverandre, de spiller som om de nettop har mtt hverandre og umiddelbart misliker hverandre.

Sunderlands situasjon er n denne: De er et lag bestende av spillere som ser ut som om de ikke har spesielt lyst til vre der, ledet av en manager som ikke har spesielt lyst til vre der, stttet av fans som heller ikke virker som om de har spesielt lyst til vre der. Bekmrkt.

West Ham - Bournemouth

Jaha, West Ham. Hva skal man tro om et lag som seriepner med sl Arsenal borte, for s tape hjemme mot Leicester? Hvilken av de to er egentlig representative for det vi vil f se av West Ham i r? Uansett hvilken av de to s stemmer s fr man hpe at Dimitriy Payet forstetter som han har startet, for i s fall er divisjonen en attraksjon rikere.

Bournemouth vant mange fotballhjerter med mten de spilte i Championship i fjor, men i r har det s langt kun blitt med sympatipoengene. De var det beste laget hjemme mot Aston Villa i seriepningen, men rk p en ddball. De hang godt med mot Liverpool, men rk p et ml som var offside. Premier League-tilvrelsen kan vre ndels for de nyopprykkede. Samtidig er det litt overraskende at laget som i fjor var sin divisjons store entertainere n frst og fremst virker slite med score ml.

Sndag

West Bromwich - Chelsea

Mandagskampen er nok den mest iyenfallende denne runden, men tanke p sesongen i det lange lp er dette kanskje det mest interessante oppgjret. Chelsea har blitt totalslaktet for hvordan de har startet serien, men kan det vre snakk om krisemaksimering? De hadde en kort og kaotisk sesongoppkjring og ble tatt litt p senga av et superhissig Swansea, ok. De trblet veldig mot et Manchester City lag som hvertfall i frste omgang hadde full klaff p omtrent alt, ok.

Begge disse er tilgivelige poengtap, snn egentlig. Men siden Chelsea sjelden spiller to drlige kamper p rad, og siden deres managers oppfrsel de siste ukene har vrt noe urovekkende, s snakkes det i visse kretser i England om Chelsea er p god vei mot en full krise. Det virker p meg litt overdrevent, hvertfall enn s lenge.

Som nevnt p mandag s ser Chelsea-spillerne ut som om de spiller med hndbremsen p, som om de er redde for gjre feil. Men de har fortsatt den beste startoppstillingen i divisjonen, og de trenger bare et par gode resultater for f tilbake litt positivitet og fremdrift i laget. Og hva passer vel bedre nr man trenger et godt resultat enn spille mot West Bromwich?

Tony Pulis sitt mannskap har sett fryktelig ordinre ut i sine to frste kamper, og br vre en perfekt motstander for et Chelsea som trenger f spilt p seg litt selvtillit. Men dersom de mot formodning ikke skulle makte vinne denne, vel, da er det lov snakke om krise.

Everton - Manchester City

S, Manchester City flger opp den sterke sesongstarten med hente Nicolas Otamendi, som var en av La Ligas beste stoppere i fjor ? og de kommer kanskje ogs til hente Kevin De Bruyne, som ble kret til rets spiller i Bundesliga? Da begynner det unektelig lukte fugl av de lysebl.

Og mens mange, meg selv inkludert, flte fr sesongen begynte at Manchester City gr litt p tomgang mens de venter p at Pep Guardiola skal bli tilgjengelig p markedet, Men s er det kanskje verdt nevne at den forrige klubben som gikk p tomgang og ventet p Pep, vel, de gikk det jo strengt tatt ganske bra med.

Watford - Southampton

De str bare igjen med to poeng, men Watford har etter mitt syn faktisk sett ganske bra ut s langt. De har morsomme spillertyper og en frisk spillestil, og forhpentligvis vil den positive tilnrmingen til livet i Premier League gi resultater etterhvert.

P denne tiden av ret er det lett, nesten uunngelig, lese alt for mye i enkeltresultater. Men likevel er det vanskelig ikke fle at varsellampene lyser bittelitt p srkysten etter at de ble nedsablet aldeles av Everton. Av alle salgene de har gjort etter returen til Premier League er nok Morgan Schneiderlin den spilleren de vil savne mest, og de ser n plutselig langt mer srbare ut defensivt enn fr.

Mandag

Arsenal - Liverpool

Knappe seiere mot Stoke og Bournemouth har gjort lite for roe skepsisen til Brendan Rodgers og retningen Liverpool beveger seg i. f med seg et resultat fra London vil kreve bedre prestasjoner enn hva Liverpool leverte i de to frste kampene, og de har faktisk bare sltt Arsenal p bortebane n gang de siste 15 rene.

For Arsenal er kampen en perfekt mulighet til vise at fadesen mot West Ham var en glipp, og at de faktisk fortjener all hypen som var rundt laget i sesongoppkjringen. De s mer ut som seg selv igjen da de slo Crystal Palace forrige uke, mye p grunn av at Alexis Sanchez er tilbake. Chileneren gir Arsenal initiativ, energi og overskudd. Han er mannen som tar ansvar og fr ting til skje, ogs dersom laget ikke spiller opp mot sitt beste. Kort fortalt burde Arsene Wenger kanskje vurdere f Mesut zil til bruke noe av fritiden sin p studere Alexis Sanchez-DVDer.

Vinnere og tapere: Herlige City, hplse Sunderland

Vinnere

Manchester City

Det har aldri manglet p talent i City-stallen, men i fjor begynte man undre litt p hvor sulte og hvor motiverte spillerne egentlig var. S langt i r er historien en helt annen. Aggressivitet, overskudd, initiativ, spesielt den frste omgangen mot Chelsea var den rake motsetningen av alt det som var s frustrerende med dette City-laget i fjor.

Og n som Yaya Toure, Vincent Kompany og David Silva alle ser ut som seg selv igjen, n som Agero er skadefri p topp, og med Raheem Sterling som friskt tilskudd til angrepet, sser plutselig Manchester City ut som er fryktelig skummelt lag mte.

Chelsea kom seg inn i kampen igjen etter pause, men de som mtte hevde at 3-0 er et overdrevet resultat glemmer at City fort kunne ledet 4-0 til pause.

Leicester

Imponerende igjen fra Claudio Ranieris menn. I Jamie Vardy og Shinji Okazaki har de det som vel m vre Premier Leagues mest lpsvillige spisspar, og nr Riyad Mahrez i tillegg er i s god form som han er n s er Leicester vanskelige spille mot.



Everton

Snakk om svar p tiltale fra Roberto Martinez og Everton. De har blitt anklaget for vre omstendelige i angrep og surrete i forsvar, men mot Southampton var de det stikk motsatte: De forsvarte seg helhjertet og gikk rett p ml nr de fikk sjansen.

Romelu Lukaku

Nr han holder p som p lrdag er det lett se hvorfor mange for noen r siden s Lukaku som Didier Drogbas naturlige arvtaker. Br helst bli litt mer stabil i prestasjonene, men han er jo strengt tatt bare 22 r gammel og har fortsatt tiden p sin side.

Arsenal

Krisen er avverget i denne omgang for Arsenal og Wenger etter at de kom seg helskinnet gjennom manndomsprven mot Crystal Palace. Det var nok verken den mest estetisk tilfredsstillende eller den mest overbevisende seieren Arsenal kommer til ta denne sesongen, men de viste mental styrke ved ta med seg tre poeng fra en bortebane som har gitt andre storklubber problemer fr.

Manchester United

Det har ikke sett pent ut, men bde Spurs hjemme og Aston Villa borte er begge kamper det er lett tape poeng i og United sitter igjen med full pott.

Tapere

Sunderland

Wow.

Tottenham

Sesonger kommer og sesonger gr, spillere og trenere byttes ut, men man kan alltid stole p at Tottenham finner en eller annen mte skyte seg selv i foten p. Begge Tottenhams to frste kamper har egentlig vrt brukbare prestasjoner, men fasiten er likevel ett enkelt poeng ? og poengtapene har kommet etter et selvml og en flau kollaps p hjemmebane.

Dersom det skulle fortsette p denne mten blir det spennende se hvordan den notorisk utlmodige Tottenham-ledelsen velger forholde seg til motgangen. Nr klubben har tatt et tydelig valg i ikke forsterke alt for mye i sommer (mens flere av lagene rundt har gjort det motsatte) kan man ikke bli helt sjokkerte nr ting ikke gr helt knirkefritt.

Daryl Janmaat (og hyrebacker generelt)

Frst Ivanovic, n Janmaat: Dersom de to frste serierundene er noe g etter s skal det bli over gjennomsnittlig kjipt spille hyreback mot Swansea og Jefferson Montero denne sesongen.

Sunderland

Igjen, wow. Men serist, det er vanskelig komme p et tilsvarende eksempel p et lag som virker ha gitt opp fr vi i det hele tatt har kommet til september.

Som Louise Taylor fra The Guardian ppeker: Sunderland har kommet inn i en merkelig rutine der klubben stagnerer og ser ut til vre p vei til rykke ned, s blir de reddet p mirakulst vis av en ny manager helt p tampen av sesongen ? fr spillerne s neste sesong faller tilbake p nivet som gjorde at de nesten rykket ned. Det har skjedd med Martin O'Neill, Paolo Di Canio og Gus Poyet, og det er n i ferd med skje med Dick Advocaat.

Det er mulig overreagere etter to svake kamper, men etter Sunderlands stakkarslige innsats mot Leicester og Norwich virker ekstreme tiltak helt p sin plass. Problemet er at klubben kan ikke bare selge halve laget heller, for de har i en rrekke delt ut kontrakter som ikke str i stil med egenskapene til spillerne de har delt de ut til. Sunderland har, utrolig nok, Premier Leagues 8. hyeste lnnsutgifter, s det vil vre nesten umulig bli kvitt disse folkene.

Det potensielle lyset i enden av tunnelen kan faktisk vre at Sunderland har vrt s totalt hplse at det er ndt til p p yrkesstoltheten ls for spillerne. Det er ingen hemmelighet at mange av Sunderland-spillerne helst ville vrt et annet sted, og at mange av de i litt for stor grad fulgte lommeboken da de flyttet til Wearside. Men ingen liker reise landet rundt for bli pisset p, som Kjetil Rekdal ville sagt det, s man fr hpe for Sunderlands del at man allerede n har ndd et slags bunn-niv som vil fremprovosere en reaksjon fra spillerne. For snn som dette kan det ikke fortsette.

Chelsea

Det var en god del forskjellige ting som ikke funket for Chelsea p sndag. Fabregas har ikke helt sett ut som seg selv p en god stund n, og med han ute av form mangler midtbanen kreativitet. Hazard, som p sitt beste er Premier Leagues beste spiller, virker hemmet av et eller annet. Ivanovic kommer ikke p de samme offensive lpene som fr, og Chelsea har med det mistet et angrepsvpen som var viktigere enn mange kanskje var klar over. Diego Costa pleier terge p seg motspillere for oppn fordeler som kan hjelpe han score ml, i gr virket det nesten som om det lage brk var et ml i seg selv. Willian jobber beinhardt uten ball men utretter alt for lite med den.

Men utover slike spesifikke problemer s fr man en overveldende flelse av at dette er et Chelsea-lag som mangler overskudd. De spiller som et lag som er mer opptatt av ikke gjre feil enn p ta risker for skape noe. Kanskje lider de av en kort sesongoppkjring med mye reiser, kanskje har en liten flelse av metthet sneket seg inn hos mesterne etter fjorrets triumf, kanskje ligger det noe i rapportene om at Mourinho bak kulissene er i drligere humr enn vanlig (blant annet grunnet sykdom i familien).

Uansett s er det synd se et lag som har s mange gode sspillere, som viste i fjor hst at de kan spille fantastisk fotball, prestere som om spillerne gr p banen med hndbremsen p.

Fr runden: Fascister og andre bllefr

Fredag

Aston Villa - Manchester United

Fotballhelgen starter denne gangen p fredag kveld, dette fordi politiet i Birmingham p lrdag kommer til vre opptatt med holde styr p en planlagt demonstrasjon i regi av English Defence League. I utgangspunktet er det litt kjipt at en gjeng sm-fascistiske bllefr med drlig oppdragelse skal pvirke fotball-kalenderen. Men samtidig er det jo langt bedre for fotballen at slike stakkarslige typer tasser rundt i gatene enn at de gr p kamp og lager brk, slik de gjerne gjorde for et par tir siden. Fra og med neste sesong kommer ogs fredagskamper bli en del av hverdagen i Premier League, s se p dette som en slags tidlig prveordning.

Personlig har jeg alltid vrt fan av fredagskamper, men sprsmlet er om vi fr en kamp som er ukeslutten verdig. Begge lagene vant forrige helg uten imponere nevneverdig, og spesielt Manchester United var skyldige i helle en btte kaldt vann over verdens entusiasme i sin tidvis svrt kjedelige pningskamp mot Tottenham. Uansett s fr i det minste et mte mellom Premier Leagues to mest selvsikre og temperamentsfulle managere, og det kan vre morsomt nok i seg selv.

Lrdag

Southampton - Everton

Man ble liksom litt bekymret for Roberto Martinez og Everton forrige helg, da de i store deler av kampen l under mot Watford og mtte reddes i siste liten av Premier Leagues fremste Sisqo-lookalike. Bill Kenwright er en av Premier Leagues mest tlmodigere eiere, men Martinez har likevel litt bevise etter den svake fjorrssesongen.

Spesielt m man p alvor begynne undre p om Martinez er i stand til f skikk p laget sitt defensivt. Martinez sitt Wigan-lag s aldri p noe tidspunkt stdig ut bakover, mens etter at han tok over Everton fles det som om laget har blitt gradvis mer surrete bak der. Og lrdagens motstander Southampton har nok av spillere som vet utnytte et lag som gjr defensive feil.

West Ham - Leicester

To av pningsrundens store vinnere mtes til dyst, og p grunn av de overraskende resultatene forrige helg er plutselig dette en skikkelig interessant kamp. Var West Hams noks uventede kjempeprestasjon mot Arsenal et blaff? Var Leicester egentlig s gode eller var det bare det at de spilte mot Sunderland?

West Ham har denne uken vekket oppsikt ved vurdere hente Joey Barton S vekketdeenda mer oppsikt da de trakk seg fra avtalen, tilsynelatende fordi fansen ikke synes det var noen god id. Det hele var spesielt pussig siden medeier David Gold i januar 2013 fikk sprsml p Twitter om hva han hadde gjort dersom davrende manager Sam Allardyce ville hente Joey Barton. Gold, som den spkefuglen han er, svarte at da ville han gitt Big Sam noen dager fri.Den eneste forskjellen p da og n er vel at Joey Barton n er to r eldre, s formodentlig er det n noen i West Ham-systemet som Gold unner opptil flere dager ferie.

Swansea - Newcastle

Man synes nesten litt synd p Swansea og Garry Monk. I fjor gjorde Swansea sin beste sesong noen sinne, men ble likevel vist sist p BBCs fotballflaggskip Match of the Day oftere enn noe annet lag. Forrige helg spilt laget glimrende fotball i seriepningen borte mot den regjerende seriemesteren, men det eneste folk snakker om etter kampen er Chelseas medisinske apparat. Man fr bare hpe at Swansea, dersom storspillet fortsetter, ogs etterhvert vil f den re, heder og oppmerksomhet de fortjener.

Newcastle var nok passe fornyde med spille uavgjort mot Southampton i seriepningen, i en kamp der klubbens tre sommerkjp alle utmerket seg: Mbemba med stdig stopperspill, Wijnaldum med et ml, og Mitrovic med nesten bli utvist et par sekunder inn i debuten. Men selv om det er mange grunner til optimisme p St. James' Park, s er det samtidig vanskelig ta klubben helt p alvor i all den tid de insisterer p at Gabriel Obertan kan brukes til noe.

Sunderland - Norwich

Muligens ingen rysare, men kampen vil i det minste gi svar p dette sprsmlet: Hva skjer nr divisjonens minst overbevisende angrepsrekke mter divisjonens minst overbevisende forsvar?

Watford - West Bromwich

Watford klarte seg overraskende bra mot Everton i seriepningen, mens West Bromwich s overraskende drlige ut. Vi er ikke vant til se Pulis-lag gi motstanderen fritt spillerom i s stor grad som WBA gjorde mot City p mandag, men s var det ogs opplftende se at waliseren tok p seg ansvaret for nederlaget etter kampen. Man kan si hva man vil og Pulis, men mannen virker i det minste ha en slags form for integritet.

West Bromwich har forsterket laget denne uken, noe de merkelig nok kan takke Vladimir Putin for. Iflge The Guardian er Putin, eller i det minste Putins rdgivere, s bekymret for nivet p det russiske landslaget at han har innfrt strengere kvoter for antallet utlendinger en klubb kan ha i stallen sin - og derfor har Zenit St. Petersburg-spissen Salomon Rondon havnet i West Bromwich.

Tottenham - Stoke

Det er kanskje ingen stor overraskelse at en av disse klubbene denne uken hentet en svrt begavet, relativt ung spiller som mange av storklubbene i Europa har snust p p et eller annet tidspunkt de siste par rene. Men det er hvertfall en mellomstor overraskelse at det er Stoke, ikke Tottenham, som har gjort det.

At Xherdan Shaqiri ender opp i Stoke er nok et eksempel p at Premier Leagues pengesterke middelklasse for alvor begynner bli en faktor p det Europeiske markedet. Newcastle, Swansea, Southampton, Stoke, West Ham, alle disse klubbene har hentet en eller flere spillere denne sommeren som man i utgangspunktet skulle trodd ville ende opp i en Champions League-klubb et eller annet sted.

Det merkelige er at Tottenham ikke har vrt med p kjpefesten slik man kanskje kunne forvente. Andre Ayew, Dimitri Payet og Shaqiri ville nok alle vrt en solid oppgradering p bde Nacer Chadli og Erik Lamela. Og det er rart at Tottenham ender opp med mtte bruke Erik Dier p midtbanen nr Jordy Clasie var tilgjengelig p markedet tidligere i sommer.

P en side er det prisverdig at Tottenham gir tillit til spillerne de allerede har, og mange av de er ogs relativt unge spillere som teoretisk sett kan bli bedre. Men samtidig sitter man med en liten mistanke om at mens lagene like bak har forsterket, s kan Tottenham ha spart seg til fant.

Sndag

Crystal Palace - Arsenal

Etter fadesen mot West Ham s har denne kampen plutselig blitt til en liten manndomsprve. To tap p rad, og det mot West Ham og Crystal Palace, vil utlse full krise-alarm i Arsenal-land - noe som passer drlig nr man ogs har to potensielt kjipe kamper p horisonten (Liverpool hjemme og Newcastle borte).

Crystal Palace borte er ogs en litt vrien kamp for Arsenal ha nr man er p randen av alarm. Palace var faktisk bedre borte enn hjemme forrige sesong, men samtidig slo de Manchester City, Tottenham og Liverpool p hjemmebane. Palace et lag som trives best nr de kan spille kontringsfotball, nr de raske vingene deres fr rom lpe i. P sitt beste er Palace vanskelige spille seg gjennom og livsfarlige p overganger. Med andre ord et penbart bananskall for et balltrillende Arsenal, dersom de er like slve som mot West Ham.

Det er likevel vanskelig se for seg at Arsenal skal vre like dvaske denne helgen. Om hjemmetap mot West Ham i seriepremiren ikke er nok til sparke liv i en spillerstall med ambisjoner om kjempe om pokaler s kan man like godt pakke sammen og dra hjem.

Manchester City - Chelsea

Om ikke annet s har vrt lrt n ting denne uken: Dersom en Chelsea-spiller ligger nede et par minutter fr slutt i en kamp der laget sliter er det fullstendig penbart at han ikke egentlig trenger medisinsk behandling. Det er hvertfall det Jose Mourinho mener, og det er forsvidt helt greit. Det som kanskje er litt mer urovekkende er at Mourinho tydeligvis ikke kan reglene: I FIFA-reglene heter det at S snart dommeren har autorisert at legene kan komme inn p banen, m spilleren g av banen, enten p bre eller til fots. Bildene fra Stamford Bridge viser tydelig at dommer Michael Oliver signaliserer at Chelsea-legene skal behandle Hazard. Om Chelseas medisinske apparat er naive eller ikke er i denne situasjonen irrelevant.

Men at Mourinho ikke forstr seg p reglene og at han er spektakulrt illojal ovenfor sine medarbeidere er egentlig ikke fryktelig interessant, det mer interessante sprsmlet her er hvorfor han kom med dette absurde utspillet.

Det mange automatisk vil svare er at han prver trekke oppmerksomhet bort fra lagets svake prestasjoner, men i dette tilfellet virker ikke det spesielt hensiktsmessig. Det har blitt mer og mer tydelig de siste ukene at Mourinho er misfornyd med at klubben ikke har gjort noe srlig p overgangsmarkedet i sommer, s en skulle tro at det ville passe ypperlig for Mourinho at pressen fokuserte p at laget ikke er godt nok og br forsterkes. I akkurat dette tilfellet ville en Machiavellisk avledningsmanver virke mot sin hensikt i den store sammenhengen.

S hvorfor? En skulle tro at Mourinho, i et forsk p faktisk bli vrende en stund i en klubb for frste gang i karrieren, ville roe ting ned litt denne sesongen. I stedet har han vrt hissigere enn noen gang, han har feider med andre trenere, feider med konene til andre trenere, og n med eget legeapparat. Oppfrselen hans begynner gradvis minne om de siste mnedene av hans frste Chelsea-periode, da han ogs var konstant sur p alt og alle. Uansett hva som ligger bak s kan det umulig vre et sunnhetstegn.

P banen har Chelsea bde mot Arsenal i Community Shield og mot Swansea i seriepningen sett ut som et lag som mangler overskudd. Det er stort sett bare nr Hazard tar med ballen p lpetur at det skjer noe, og bakover virker laget plutselig langt mindre trygge enn i fjor.

Manchester City, derimot, virket voldsomt livlige i pningskampen mot West Bromwich. N er kanskje det viktigste poenget i det setningen West Bromwich, men likevel s fikk man flelsen av at dette City-laget var riktig trent og topp motiverte. Sprsmlet er om de ogs kan levere mot et topplag, noe de slet veldig med i fjor.

Mandag

Liverpool - Bournemouth

Det er vanskelig argumentere for at Liverpool leverte noen stor prestasjon i pningskampen mot Stoke, men det ble likevel tre poeng - og jeg har en flelse av at ikke alt for mange lag kommer til ta med seg tre poeng hjem fra Britannia denne sesongen. Og selv om det kanskje br uroe Anfield-folket litt at laget ikke presterte bedre s er det opplftende at Liverpool likevel klarte vinne kampen. vinne nr man ikke spiller bra er, som kjent, en uhyre nyttig egenskap for et lag ha.

Et av de mer fascinerende aspektene ved denne kampen er at det er et mte mellom to managere som har mye til felles. Bournemouths Eddie Howe og Liverpools Brendan Rodgers er etter sigende gode venner, og deres syn p hvordan fotballen br spilles har mye til felles. Rodgers har kanskje moderert seg litt siden Swansealona-tiden, men han er fortsatt opptatt av at laget hans skal vge holde ballen i laget, at de skal prioritere ballbesittelse fremfor sl optimistiske langpasninger om de ikke finner pninger. Howe er av samme ulla, og sammen er de to av svrt f managere som har klart rykke opp fra Championship med en slik spillestil.

Dersom sesongens frste kamp er noe dmme etter akter ikke Bournemouth endre spillestil bare fordi de denne sesongen mter noen av verdens rikeste klubber. Det br med andre ord vre duket for god underholdning nr Howe og Rodgers mtes p mandag kveld.

Fr seriestart: Gullstriden

Ventetiden s godt som over, det er bare timer igjen til Premier League-sirkuset er i gang, og det er all grunn til tro at denne sesongen blir bedre enn den forrige. For til tross for mange morsomme enkeltkamper s kan man ikke si at det har vrt en spesielt bra Premier League-sesong nr det s si aldri var tvil om hvem som skulle vinne serien. Alle tippet Chelsea p gullplass fr sesongen, og da kampene kom i gang ble det bare enda tydeligere at seriegullet ville ende p Stamford Bridge. Det kan det godt gjre igjen, men Chelsea vil f langt sterkere motstand denne gangen.

Manchester United

For andre sommer p rad har United vrt ute og viftet noks serist med lommeboken, men denne gangen virker handleturen langt mer gjennomtenkt. Kjpene av Schneiderlin og Schweinsteiger gir United pondus og personlighet p midten, noe det fles som om de har manglet i veldig lang tid ? mens Memphis Depay er en fryktelig spennende spiller som Van Gaal kjenner godt fra det nederlandske landslaget. Matteo Darmian er en staut og anvendelig type som br blitt et nyttig tilskudd til United-forsvaret.

I tillegg til hvem som har kommet inn er det interessant se hvem som har forsvunnet ut fra Old Trafford. Van Gaal liker bevegelige spisser, s han vil neppe vre misfornyd med at Robin van Persie ble solgt og at Falcao-lnet ikke ble fornyet eller gjort permanent. Van Gaal liker spillere som gjr jobben sin, som gjr det de fr beskjed om, s at kronisk ustabile Nani forsvinner p permanent basis og at kamikaze-backen Rafael forsvinner passer han nok ogs godt.

Det er tydelig at Van Gaal n har en mye mer direkte innflytelse over Uniteds overgangsstrategi enn han hadde p denne tiden i fjor (det er en pen hemmelighet at han da var dypt misfornyd med klubbens innsats og avgjrelser p markedet). Siden Van Gaal er totalt kompromissls nr det gjelder grunnprinsippene i spillestilen sin er det nesten ndt til vre snn.

Nr det er sagt s er ikke alt fryd og gammen p Old Trafford. Det er uheldig for klubben at David De Gea-situasjonen ikke har blitt lst fr sesongen begynner, og dersom spanjolen forlater klubben er det delte meninger om hvorvidt Sergio Romero er god nok til vre frstekeeper for en klubb som sikter p vinne Premier League.

Det har ogs vrt litt merkelig se Van Gaal operere med Daley Blind som midtstopper i sesongoppkjringen. Blind er selvsagt ingen drlig spiller, men det er hyst tvilsomt om han har fysikken til holde styr p Premier League-motstandernes assorterte midtspisser. Det virker smtt absurd at Manchester United, etter ha brukt nesten tre milliarder kroner de siste to rene, enda ikke har et skikkelig stopperpar.

Dersom klubben ikke henter en spiss fr vinduet stenger s betyr det at United er helt avhengige av at Wayne Rooney har et god sesong dersom de skal hevde seg helt i toppen. De gode nyhetene er at Rooney i andre halvdel av forrige sesong virket veldig komfortabel i rollen som vandrende midtspiss i Van Gaals system.

Da Sir Alex Ferguson ga seg som United-trener var det penbart at stallen mtte gjenoppbygges, og etter to litt kaotiske sesonger begynner United n virkelig se ut som et lag som br kjempe om seriegull.

Arsenal

I rundt et tir n har folk sagt om Arsenal p denne tiden av ret at de mangler et par spillere og kanskje neste sesong. Men denne sesongen er det flere argumenter enn p lenge for at Arsenal faktisk har alle spillerne de trenger, og at dette faktisk kan vre sesongen der Wenger endelig lfter Premier League-pokalen igjen.

Wenger har lenge blitt kritisert for at han ikke henter etablerte toppspillere, men de siste par sesongene har han hentet Mesut zil og Alexis Sanchez. Wenger har lenge blitt kritisert for at han ikke makter f p plass en god keeper, denne sommeren har han hentet Petr Cech. Samtidig har spillere som Hector Bellerin og Francis Coquelin dukket opp fra egne rekker og etablert seg p frstelaget p imponerende vis. rets Arsenal-lag er det mest komplette vi har sett p lang tid.

Likevel tror jeg personlig at Wenger, nok en gang, mangler et par spillere. Frst og fremst mangler han en skikkelig toppspiss. Det er kanskje et litt slitent og utbrukt argument, men det er alts slik at alle lag som har vunnet Premier League siden 2009 har hatt minst n spiller som har scoret 0,68 ml per kamp eller bedre, og minst n spiller som har scoret mer enn 20 ml. I fjor scoret Giroud og Sanchez begge 0,5 per kamp (henholdsvis 14 og 16 totalt), og da han var frisk scoret Walcott 0,4 (5 totalt). Kan en av de tre virkelig sl til og score over 20 i r? Kanskje Sanchez, men jeg ville ikke veddet alt for mye p det ? spesielt i all den tid han hovedsakelig spiller ving.

I Wengers forsvar er det lettere sagt enn gjort g ut hente en toppspiss. At Arsenal prvde seg p Suarez for et par sesonger siden og at de lenge har snust p Benzema viser at klubben er klar over at det er et omrde de m forbedre, men spissmarkedet er vanskelig.

Samtidig s kunne Arsenal, som alltid, hatt godt av en defensiv midtbanespiller. Det har vrt kjempegy se hvor bra Francis Coquelin har prestert siden Wenger ga han sjansen p frstelaget i fjor, og det stemmer godt med min teori om at det finnes masse uforlst og oversett potensiale p reservelag rundt forbi i Premier League.Men selv om Coquelin-historien er opplftende s undrer jeg litt p om Arsenal kan ta seriegull med han som eneste midtbane-ballvinner i stallen (Flamini kan vel umulig ha mye mer bidra med p dette nivet?).

Dersom de ilpet av sommeren hadde hentet en tff, dominerende midtbanespiller og en toppspiss ville jeg satt hus og grd p at Arsenal vinner serien. Slik det er n fler jeg at de, nok en gang, mangler bittelitt.

Manchester City

City i fjor var nesten et litt provoserende tilfelle. Fordi nr man ser p stallen deres og hvor godt de spilte p sitt beste s fr man flelsen av at det ikke var ferdighetene det stod p, men snarere mentaliteten.

Carlo Ancelotti forteller i biografien sin om pausepraten da hans AC Milan ledet 3-0 over Liverpool i Champions League-finalen i Istanbul. Look, when you're playing against Brits, a match is never really over, so let's be careful here, sa Ancelotti. Vel, vi husker alle hvordan det gikk. Men det illustrerer et viktig poeng om hvordan Premier League skiller seg ut fra andre ligaer i Europa.

I andre ligaer i Europa, dersom et lag leder med et par ml s kan de ofte ta det litt med ro og styre kampen inn til seier. I England betyr det bare at det kommer flere tofotstaklinger og flere albuer. Jeg mener ikke at det gjr Premier League bedre enn andre ligaer, den diskusjonen kan man ta en annen gang, men det er tydelig at suksess i Premier League krever et konstant tenningsniv, og det krever konstant aggressivitet.

Trenere som lykkes over tid i England er nesten alltid hissige, intense folk, og lag som lykkes har nesten alltid en del spillere du virkelig ikke vil havne i barslagsml med. Som Tony Adams en gang skal ha sagt: For vinne serien i England trenger du minst syv spillere p laget som bretter opp ermene og tar i et tak dersom det bryter ut slagsml i spillertunellen.

I fjor viste Manchester City regelmessig at de har bttevis med talent i stallen, men samtidig rk de ut av cupene etter flaue hjemmetap mot Newcastle og Middlesborough, og de rk p like flaue tap i serien mot Stoke, Crystal Palace og Burnley. Skal man vinne Premier League har man ikke rd til skru av, og fjorrets City var et lag som skrudde av med jevne mellomrom.

I tillegg til problemer med den kollektive mentaliteten s hadde City spesielt problemer i midtforsvaret, der svindyre Eliaquim Mangala var en megaflopp og Vincent Kompany leverte sin svakeste sesong s langt i City-drakten. Du vinner ikke Premier League dersom 34 r gamle Martin Demichelis er din eneste plitelige midtstopper. I motsatt ende av banen er City veldig avhengige av at Serio Agero holder seg frisk, og det har han jo en lei tendens til ikke gjre.

Flelsen med City er at hele stallen br omstruktureres og gjenoppbygges, men siden alle regner med at klubben vil prve hente Pep Guardiola neste sommer virker det lite hensiktsmessig starte en slik ryddeaksjon fr Pep eventuelt er p plass. Det er heller ikke ideelt for sittende trener Manuel Pellegrini ha Guardiola-spkelse hengende over seg p denne mten.

Alt i alt fles denne sesongen litt som en slags mellomstasjon for City. Men nr alt dette er sagt s har man fortsatt et lag som p papiret er veldig sterkt (s mye penger som de bruker ville jo noe annet vre noks flaut), men det er per i dag vanskelig se for seg at de kommer til levere stabilt nok til vinne seriegull.


Chelsea

Jose Mourinhos lag starter igjen sesongen som favoritter, men de m nok manvrere seg forbi litt flere skjr i sjen enn i fjor.

P denne tiden av sesongen snakker alle om store nye signeringer, om nye stjernespisser og magiske tilretteleggere. Det er lett glemme at bunnsolide forsvar vinner seriegull i like stor grad som stjernespisser. Og i tillegg til at Chelsea slapp inn frrest ml i Premier League i fjor, s scoret ogs John Terry, Branislav Ivanovic og Gary Cahill til sammen 10 ml i Premier League.

Sammenligner man Chelseas backrekke, Ivanovic ? Terry ? Cahill ? Azpilicueta, med rivalenes frstevalg s er det ingen tvil om hvem som er best. Faktisk kan man argumentere for at Chelsea er det eneste laget i Premier League som har et skikkelig solid forsvar. Og det er ingen grunn til tro at de skal vre noe svakere bakover i r. At Terry har blitt et r eldre gjr ikke s mye, siden Chelsea under Mourinho stort sett forsvarer seg noks dypt i banen.

Et potensielt problem kan vre at Chelsea i fjor virket fryktelig avhengige av Nemanja Matic p midtbanen. John Obi Mikel og lpsmaskinen Ramires gir en viss defensiv dekning p midten, men det er likevel klart at Chelsea ikke er det samme laget uten Matic.

Og om de er avhengige av Matic p midten s virker Chelsea enda mer avhengige av Diego Costa p topp. Costas debutsesong var fabelaktig, men det virker dessverre ogs som om skadeproblemene hans ikke kommer til forsvinne med det frste. Loic Remy virket aldri helt som en fullverdig erstatter i fjor, og det begynner bli veldig lenge siden Faclao s ut som Falcao. At Mourinho velger lne han nr han penbart trenger en kompetent reserve for Costa virker merkelig, og det er nok trygt si at Falcao ikke hadde vrt i Chelsea i r dersom han hadde en annen agent.

Men nr alt dette er sagt s har Chelsea fortsatt Premier Leagues sterkeste frsteelver (og Premier Leagues beste spiller i Eden Hazard), og det at de ikke har gjort noe srlig p overgangsmarkedet i sommer trenger ikke bare vre negativt. I motsetning til andre managere s trenger ikke Mourinho bruke tid p integrere nye spillere i laget, og han trenger ikke bekymre seg for om nysigneringer vil sl til eller ikke. Han har sitt lag, og han vet at det er godt nok til vinne gull.

Noe av det mest fascinerende med Chelsea denne sesongen blir flge med p Jose Mourinho. Portugiseren har aldri i karrieren vrt i en klubb lengre enn tre sesonger sammenhengende, og dette er hans tredje sesong Chelsea etter han kom tilbake. Det finnes de som mener Mourinhos oppfrsel skaper s mye ondt blod rundt forbi at det er vanskelig for han bli vrende p samme sted alt for lenge, men fr sesongstart har han bde signert ny kontrakt og snakket om at han har et bedre forhold med eier Roman Abramovich n enn fr. For Mourinho, mannen som har vunnet alt, er utfordringen n vise at metodene hans kan gi mer enn bare kortsiktig suksess.

Tabelltips:

1. Chelsea
2. Arsenal
3. Manchester United
4. Manchester City

Fr seriestart: Best av resten

For de aller aller fleste toppspillere er det tre faktorer som spiller inn nr det gjelder klubbvalg: Det viktigste er penger, men i tillegg har spill i Champions League og muligheter til vinne trofeer ogs litt si. Og her ligger det for klubbene et lite paradoks: Er man ikke i Champions League har man ndvendigvis langt mindre penger, men det er nettop penger man trenger for ta steget opp slik at man kan kjempe om Champions League-plasser.

Tidligere har det vrt mulig f inn penger fra en rik onkel, slik Chelsea og Mancheser City (og Blackburn i sin tid) fikk, men UEFA gjr n sitt beste for stenge denne pningen med reglene de kaller Financial Fair Play. Michel Platini virker foretrekke at de rikeste skal sitte trygt p toppen.

Sammenhengen mellom penger og suksess i fotball er penbar. I boken Soccernomics viser Simon Kuper og Stefan Szymanski at mellom 1998 og 2007 var det i Premier League og Championship en korrelasjon mellom lnnsgifter og tabellplassering p rundt 90%.

Det betyr selvsagt ikke at dersom Stoke gir en megakontrakt til Carlton Cole vil de plutselig skyte oppover p tabellen, men det viser at det er klubbene har rd til gi ut solide kontrakter som lykkes i tiltrekke seg - og beholde - de bese spillerne. For klubbene utenfor de lukrative Champions Leauge-plassene er dette drlig nytt.

Liverpool

Liverpool var lenge en del av den velfinansierte Champions League-eliten, men de ble dyttet ut da sjeikene fra Abu Dhabi kjpte Manchester City opp i toppen. Andreplassen i 2013-14 var fabelaktig, men nr de siste renes tabellplasseringer er syvende, sjette, ttende, syvende, andre og sjette m man minst ha rde kontaktlinser for konkludere med at andreplassen var noe annet enn et unntak.

Men bare det at et slik unntak er mulig er et viktig halmstr klamre seg til. For selv om Liverpool i utgangspunktet starter en del hakk bak de rikere klubbene over de p tabellen s har de alle forutsetninger til sette sammen et lag som, dersom absolutt alt klaffer, kan overraske.

Sprsmlet om hvordan man kan bruke mindre penger men likevel ta flere poeng er et som opptar trenere og direktrer verden over. Hadde jeg hatt et godt svar som beviselig funker ville jeg hatt en helt annen jobb og bodd i et mye strre hus. Liverpools eiere FSG sies vre opptatt av verdi, av at deres spillerkjp skal vre smartere enn motstandernes.

Mange bruker derfor ordet Moneyball, noe som p meg virker litt villedende. Eller, det er villedende dersom man har sett Brad Pitt-filmen Moneyball og tror at begrepet kun bestr av at man skal ansette Jonah Hill for se p Excel-dokumenter og finne lsningen p det hele der.

Det Liverpool noks konsekvent har gjort siden Fenway Sports Group og John W. Henry kjpte klubben er hente spillere i riktig alder (gamle nok til ha vist p banen at de kan levere p hyt niv, men unge nok til ha forbedringspotensiale), og gjerne fra andre land enn det ekstremt overprisede engelske markedet.

De ikke vrt helt dogmatiske, den finnes penbare unntak fra den overnevnte filosofien, men jevnt over ser de aller fleste signeringene ut som et forsk p finne verdi i markedet. Etter ha fulgt denne filosofien sitter man i dag igjen med et lag som etter mitt skjnn er best of the rest - men som samtidig er noen tydelige hakk bak eliten.

Det interessante er at Tottenham har i revis gjort det samme. Ledet av sin Cambridge-utdannede styreformann Daniel Levy (som tok sin utdannelse innen Economics and Land Economy) har Tottenham lett etter verdi i markedet, og de har langt p vei lykkes. De har hentet inn og videresolgt spillere som Gareth Bale, Luka Modric og Dimitar Berbatov for stor profitt. Men det som br vre urovekkende for Liverpool er at filosofien har ikke bragt Tottenham spesielt nrmere toppen. I jakten p Champions League-plassene har Tottenham stanget mot et glasstak i rundt ti r n.

Min flelse er at Liverpool kommer til gjre det samme i r - men det er gode grunner til tro at Liverpool vil komme langt nrmere det forjette Champions League-land enn i fjor. Frst og fremst kan man tro og hpe p at flere av fjorrets nyervervelser n har sltt seg mer til ro i klubben og vil prestere bedre enn i fjor. Spesielt Adam Lallana er en langt bedre fotballspiller enn han fikk vist i fjor, mens Lazar Marković er fortsatt bare 21 og har penbart potensiale.

Av denne sommerens kjp s br James Milner bli en viktig holdningsbrer n som Steven Gerrard har dratt til USA, mens Roberto Firmino vil tilfre initiativ og mlfarlighet fremover. Christian Benteke er kanskje ikke en spisstype som i utgangspunktet passer helt inn i Brendan Rodgers sin spillestil, men han vil gi de en solid fysisk tilstedevrelse offensivt og han har bevist at han kan score mye ml i Premier League.

Liverpool har Premier Leagues femte hyeste omsetning, og de har Premier Leagues femte hyeste lnnsutgifter. En femteplass virker da som et realistisk forvaltningsniv, og etter mitt syn har de Premier Leagues femte beste spillerstall. Dersom et av topp 4-lagene roter det til for seg br Liverpool vre i god posisjon til utnytte det.

Sprsmlet er imidlertid om femteplass er nok for Fenway Sports Group, som hper moneyballe seg opp i eliten. Etter ha overlevd det som m ha vrt en noks ubehagelig evalueringsprosess n i sommer s har manager Brendan Rodgers fryktelig lite g p denne sesongen.

Tottenham

Ingen klubber vet mer om Champions League-glasstaket enn Tottenham, som har stanget mot det i rundt 10 r n. Men i inngangen til akkurat denne sesongen er det vanskelig bli kvitt flelsen av at Tottenham og deres mektige styreformann Daniel Levy har gitt litt opp.

Mange kloke hoder (og noen mindre kloke, som mitt eget) trodde Tottenham for et par r siden hadde, som Erik Thorstvedt sa, solgt Elvis og kjpt The Beatles. I ettertid har det virket mer som om Tottenham skjt John Lennon og kjpte Wings. Og ved selge Paulinho, Vlad Chiriches og Etienne Capoue (og ved gjre et mandig forsk p f solgt Soldado) n i sommer har Tottenham p en mte satt en sluttstrek for akkurat det feiltrinnet.

Det virker n som om styreformann Daniel Levy har blitt skuddredd etter alle floppene. At spillere som Harry Kane og Nabil Bentaleb fikk sine gjennombrudd i fjor bidrar kanskje ogs til en flelse av at det er like greit satse p det man har.

S fremfor sl p den store trommen p overgangsmarkedet har Tottenham tatt det litt med ro. De har brukt litt penger p styrke lagets notorisk uplitelige forsvar, men ellers har det ikke skjedd all verdens. Siden Tottenham i fjor var et godt stykke unna true topplagene er det da fristende tenke at klubbledelsen har sltt seg til ro med sin posisjon.

Det ville i s fall vre en helt forstelig strategi. All empiri tilsier at for serist true Premier League-eliten m man bruke langt mer penger enn det Levy og Tottenham har anledning til. Det er nok spesielt lite aktuelt gjre de helt store investeringene n som Tottenham holder p bygge ny stadion.

S hva kan man da forvente av rets Tottenham-lag? Vel, de defensive forsterkningene var srt ettertrengte, siden kun fem lag slapp inn flere ml i Premier League i fjor enn Tottenham. Stopperparet Vertonghen - Alderweireld virker mildt sagt mer tillitsvekkende enn Kaboul - Fazio. Fremover p banen er Eriksen elegant, Lamela frustrerende og Chadli litt mystisk, og til sammen br de tre klare bidra med en brukbar mengde ammunisjon til Harry Kane p topp. At Tottenham bde er i ferd med sende Adebayor p dr og har forskt selge Soldado vitner som at klubbledelsen har ekstremt stor tro p at Kane kommer til fortsette storspillet.

Til tross for lunken innsatsvilje p overgangsmarkedet er det grunn til tro at laget vil vre litt sterkere i r enn i fjor. Dette fordi deres dyktige trener Mauricio Pochettino har ftt lukt bort noen av spillerne han ikke vil ha, samtidig som de spillerne han liker har ftt mer tid til bli kjent med spillestilen og arbeidsmetodene hans. Klubben har ogs stor tro p at ungguttene Alex Pritchard og Dele Alli kan overraske denne sesongen.

Alt i alt virker denne sesongens utgave av Tottenham sterk nok til befeste sin posisjon, sammen med Liverpool, som best av resten. Men det er nok de rdkledde fra Merseyside som har best sjanser til snike seg inn p Champions Leauge-plassene dersom et av topplagene skulle skyte seg selv i foten.

Tabelltips:

5. Liverpool
6. Tottenham

Fr seriestart: vre halvdel

Et sted midt mellom rotteracet for unng nedrykk og kampen om titler og Champions League-plasser finner vi en gruppe klubber som er litt i ingenmannsland. Klubber som ikke kommer til rykke ned, s sant det ikke skjer noe helt ekstremt, men som heller ikke har saklige grunner til hpe hevde seg lenger oppe p tabellen. Det er en tilvrelse som kanskje kan fles frustrerende og litt meningsls for klubbenes supportere, men samtidig burde de ogs vite at det finnes nok av klubber i England som ville gitt mye for vre trygt etablert i Premier League.

Stoke

De har blitt levnet liten re og enda mindre oppmerksomhet, men det Stoke har gjort de to siste sesongene er faktisk fryktelig imponerende. Men samtidig har det, p en litt merkelig mte, gjort Stoke til et mindre interessant lag.

Under Tony Pulis var Stoke et lag kun blodfans kunne elske. De var storvokste, brutale spillere, de var lange innkast, langpasninger og ddballer. De var en slags karikatur av et klassisk engelsk gampelag. Og selv om det kanskje ikke var vakkert, progressivt eller spesielt beundringsverdig s visste alle hvor man hadde de.

Alle som hadde en eller annen slags interesse for fotball visste hva Stoke stod for. Kalde tirsdagskvelder i Stoke ble et viden brukt begrep i fotball-diskursen. Tidligere Sky Sports-ekspert Andy Gray sa i 2010, i fullt alvor, at Barcelona hadde slitt i Premier League fordi de aldri har spilt mot lag som Stoke, og at Messi ville hadde problemer med spille p en kald tirsdagskveld p Britannia Stadium.

Det er selvsagt fullstendig latterlige pstander, men det er en indikasjon p hvordan Pulis sitt gampe-Stoke ble en del av engelsk fotballs mblement. Men ting endrer seg. For en av de mest utbredte misforstelsene i nyere Premier League-historie er at Pulis sitt Stoke var underdogs som spilte neandertaler-fotball av ndvendighet, slik lag fra lavere divisjoner gjr nr de mter de superrike i cupen. Sannheten er at mellom 2008 og 2013 var det i Premier League kun Chelsea og Manchester City som brukte mer penger netto p overganger enn Stoke. Og til tross for solide tabellplasseringer var Stoke nesten alltid blant ligaens drligste p antall scorede ml og antall fullfrte pasninger. Man m ha en viss forstelse for at Stokes eiere til slutt gikk lei.

Selv om Pulis etterlot seg et solid grunnlag hadde Mark Hughes et kjipt utgangspunkt. Da han tok over var oppgaven klar: Stoke skulle bruke mindre penger, spille bedre fotball, og aller helst ogs klatre litt p tabellen. Som manager er Hughes hverken spesielt innovativ eller spesielt fascinerende, men han fortjener stor honnr for at han har gjort akkurat det han ble ansatt for: Han har brukt mindre penger, han har gjort Stoke (marginalt) mer underholdene se p, og han har levert to strake 9. plasser - Stokes hyeste tabellplasseringer i Premier League-eraen. Men i gjre Stoke mindre gampete har Hughes ogs srget for at klubben ikke lenger er en ren karikatur, s for nytrale er de kanskje n paradoksalt nok et mindre interessant lag enn fr.

Denne sesongen er det en viss fare for at Stoke vil ta et lite steg tilbake. Tapet av undervurderte Steven N'Zonzi vil merkes, selv om innlnte Marco van Ginkel er en potensielt spennende erstatter. Den stdige keeper Asmir Begovic er borte, men Jack Butland var lenge regnet for en av Englands mest lovende unge keepertalenter og har alle forutsetninger til bli en god arvtaker.

Southampton og Swansea spiller flott fotball og har tatt seg opp gjennom divisjonene p kort tid, og Everton og Newcastle er tradisjonelle storklubber. S1 av klubbene i dette sjiktet av tabellen er Stoke definitivt det minst interessante laget og den minst interessante historien. Men de er der, de har vrt der i to sesonger p rad n, og de kommer nok til vre der igjen i r.

Newcastle

si at Newcastle de siste par sesongene har vrt et sirkus vil vre en fornrmelse ovenfor sirkus verden over. Hele Mike Ashley-greia kan diskuteres en annen gang, s i denne omgang vil jeg bare si at supporterne og byen fortjener uendelig mye bedre.

Nr det er sagt ser man en veldig tydelig logikk i alt Newcastle har foretatt seg n i sommer. Til tross for alt som har gtt galt s har klubben gjort det ganske bra de siste rene nr det gjelder spillerkjp, s det virker logisk hente en manager som er mest opptatt av vre lagleder og som lar de som jobber med spillerrekruttering i klubben fortsette jobbe som fr. Steve McClaren, som i England har rykte p seg for vre en manager som frst og fremst utmerker seg p treningsfeltet, virker som en logisk valg.

P spillersiden har faktisk Newcastle, til tross for den katastrofale fjorrssesongen, et brukbart utgangspunkt. Moussa Sissoko, Ayoze Prez, Papiss Ciss, Vurnon Anita, Newcastle har faktisk en god del spillere som - dersom de presterer opp mot potensialet sitt - holder solid Premier League-standard. Det stallen virkelig ser ut til ha manglet er spillere som virkelig trr til og tar ansvar nr ting gr drlig.

Bde Aleksandar Mitrović og Chancel Mbemba sies vre sterke personligheter, og Georginio Wijnaldum ble utnevnt til kaptain i PSV i en alder av 22. I tillegg til at de ankommer med gode skussml som spillere virker det alts som om Newcastle har gjort et bevisst forsk p rekruttere spillere med personlighet. Igjen, logisk.

I fjor var det ingen tvil om at styen rundt klubben, den ekstreme (og helt forstelige) misnyen supporterne har med ledelsen, pvirket resultatene p banen. Uansett hvor drlig laget blir ledet s har Newcastle en stall om ikke burde vikle seg inn i bunnstriden. Det virker n som om klubbledelsen har innsett at det er et problem at fansen hater de, og de har gjort et par bittesm grep for forske bygge broer.

Steve McClaren tok seg tid i sommer til delta p et supportermte, og han skal ha gjort et godt inntrykk p de som var der. Klubben arrangerer ogs, midt i skoleferien, en pen treningsdag p St James' Park der supportere kan komme se. Slike grep kan kanskje virke bagatellmessige, men de er likevel bittesm steg p veien til gjenoppbygge forbindelsen mellom klubben og supporterne. Om det kan bidra til mindre sty rundt laget vil det vren en stor fordel for Steve McClaren og hans menn.

Etter en sesong som var ekstremt surrete selv etter Newcastles standarder virker det n som om ledelsen har tatt grep for stabilisere det hele. Dersom signeringene slr til og dersom det ikke skjer alt for mye tys utenfor banen br Newcastle svidt klare snike seg inn p riktig halvdel av tabellen.

Swansea

I fotballmiljer rundt omkring i Europa er Premier League-klubber notoriske. De forbindes med kortsiktig og planls klubbdrift, og med totalt hodels pengebruk i overgangsmarkedet. Det er en stereotype som passet bedre for en 5-10 r siden enn den gjr n, selv om noen klubber fortsatt gjr mye rart. Men det er ogs tydelig atstadig flere Premier League-klubber virker bli drevet av oppegende folk, og spesielt Swansea fremstr i dag som et mnsterbruk.

Helt siden Roberto Martinez var manager i 2007 har Swansea utviklet og gradvis videreutviklet sin sregne spillestil. Hver gang en manager har forlatt klubben har han blitt erstattet av en som har viderefrt Swanseas filosofi, samtidig som de alle har tilfrt noe eget. P overgangsmarkedet opptrer Swansea edruelig. De leter grundig etter spillere som passer inn i klubbens filosofi og som markedet undervurderer - og de bruker aldri penger de ikke har.

Kanskje er det slik fordi Swansea faktisk er eid av folk som faktisk bryr seg. Da klubben var p randen av g under tidlig p 2000-tallet ble de til slutt kjpt opp av et konsortium som bestod av lokale forretningsfolk som allerede hadde en forbindelse til klubben. Sammen med supporterorganisasjonen Swansea City Supporters Trust, som eier 20%, har de styrt klubben fra League Two til vre halvdel av Premier League.

Mange spdde nedtur for Swansea da Brendan Rodgers gikk til Liverpool. I stedet ble det cupgull under Michael Laudrup. Mange spdde nedtur da Michael Laudrup ble erstattet av Garry Monk. I stedet ble det 8. plass og 56 poeng, tidenes beste ligaresultat for klubben.

Usikkerhetsmomentet fr denne sesongen ligger frst og fremst p topp, der hverken Baftimbi Gomis eller der virker som fullverdige erstattere for Wilfried Bony. Men samtidig er Andr Ayew et glimrende tilskudd til en allerede svrt mlfarlig midtbane. Forsvaret er kanskje litt i overkant avhengig av kaptein Ashley Williams ? men s blir han s si aldri skadet heller. Swanseas kanskje strste styrke ligger uansett i kontinuiteten, i at laget har en grundig innarbeidet spillestil og at hele stallen er tilpasset denne.

Det er i det hele tatt ingen grunn til tro at rets Swansea skal vre noe srlig svakere enn fjorrets, og jeg tror p en ny plass p vre halvdel.

Everton

I fjor gikk Everton-manager Roberto Martinez fra geni til dust p bare noen f mneder. Men siden Everton gikk fra 72 poeng i Premier League i 2013-14-sesongen til 47 poeng fjor, s var det kanskje p sin plass.

P samme mte som Everton i Martinez sin frste sesong var et herlig eksempel p hvordan ballbesittende fotball ogs kan vre effektiv fotball, s var fjorret et eksempel p det motsatte. I de fleste av fjorrets kamper ville en drikkelek der deltakerne m ta en slurk hver gang en Everton-spiller slr en meningsls stttepasning sendt alle involverte p akutten fr pause. At Roberto Martinez likevel insisterte p vre positiv til absolutt alt, til enhver tid, ble etterhvert beint frem provoserende.

Det verserer mange mulige forklaringer p hvorfor Everton sviktet s totalt forrige sesong. Stallen var kanskje i overkant tynn til prestere i bde Europaligaen og Premier League. Samtidig var det klart at mange av de offensive spillerne, spillerne som skal utfordre, ta kreative valg og gjre noe nyttig med all ballbesittelsen, underpresterte fryktelig. Ross Barkley hadde en svak sesong og s ofte ut som om han manglet overskudd. Romelu Lukaku var variabel, og kanskje s vi litt av hva Jose Mourinho mente da han kritiserte Lukakus motivasjon og mentalitet. Kevin Mirallas s ikke ut som seg selv. Savnet av Gerard Deulofeu, en svrt nyttig x-faktor i laget sesongen fr, var merkbart. Gareth Barry og James McCarthy kan holde ballen i laget s lenge de bare vil, om de offensive spillerne er dvaske s blir det lite utav det.

I England er den instinktive skepsisen til det ha ballen stor, s nr Evertons resultater sviktet var konklusjonen fra presse og ekspertise at det var Martinez sin filosofi som var problemet. Siden akkurat den samme filosofien funket finfint ret fr s er min flelse at det var kvaliteten i hvordan planen ble gjennomfrt som var problemet, ikke selve planen. Kanskje denne sesongen vil gi svar.

I utgangspunktet br det hjelpe voldsomt for en forholdsvis tynn Everton-stall at klubben ikke er med i Europa. Martinez nsker bygge laget rundt en ryggrad bestende av John Stones, James McCarthy, Ross Barkley og Romelu Lukaku, og I utgangspunktet hres ikke det ille ut i det hele tatt. Spesielt siden alle disse er noks unge og man kan forvente at de skal levere bedre i r enn i fjor. At Deulofeu er tilbake br ogs hjelpe p det kanskje strste problemet Everton hadde i fjor, at det var fryktelig forutsigbare offensivt. Alt i alt s tror jeg p at Everton denne sesongen igjen vil vre en faktor p vre halvdel av tabellen.


Tabelltips:

7. Everton
8. Swansea
9. Stoke
10. Newcastle



Fr seriestart: Nedre halvdel

Selv om man hver sesong prver etter beste evne sp hvem som havner i bunnen og hvem som ikke gjr det, s er det nesten hver sesong et antatt bunnlag eller to som overrasket ? og minst ett lag man trodde skulle vre trygge som havner i trbbel. Samtidig er midten av Premier League-tabellen vanskeligere sp enn p lenge: Som flge av de enorme pengesummene som er i omlp i divisjonen har vi i sommer sett at toppspillere fra sterke Europeiske ligaer har valgt g til engelske klubber som neppe blir finne helt i toppen. Resultatet er at midtsjiktet i Premier League er en litt uoversiktelig suppe med anstendige lag, som alle egentlig kan havne hvor som helst mellom 6. og 13. plass. Men man fr likevel gjre et slags forsk p dele de opp, om ikke annet s av rent formatmessige rsaker.

West Bromwich

Gutta fra The Hawthorns har en spillerstall som ser ut som om den veldig fort kan finne p vikle seg inn i nedrykksstriden. Esset de har i ermet heter imidlertid Tony Pulis. Og selv om alle ikke er like glad i mten han gjr ting p s er man ndt til respektere mannens tilsynelatende ufeilbarlige evne til lede noks middelmdige Premier League-lag til trygg plass.

Du verden s kjedelig alt hadde vrt om alle var like. Og i Premier Leagues fargerike persongalleri trenger man p en mte Tony Pulis, p samme mte som man savner den forelpig arbeidslse Sam Allardyce. De er ikke progressive genier, de forfekter ikke en vakker og banebrytende fotballfilosofi, og f fans nsker innerst inne se de som sjef for sin egen klubb - men de hrer liksom med. Premier League hadde ikke vrt det samme uten den kortvokste, rasende Waliseren - som virker ha festet capsen til issen med superlim. Det verserer hyst ubekreftede rykter om at en naken Tony Pulis i sin tid skallet ned en av sine egne spillere etter et borte-tap mot Arsenal. For en mann!

Og West Brom virker som en klubb som kan ha godt av bli Pulisifisert. Da han ankom hadde de allerede staute stoppere og arbeidsomme midtbanespillere, og n er Rickie Lambert p vei for fylle kategorien stor sterk spiss. rets West Brom blir etter alt dmme et klassisk Pulis lag: Godt organiserte, ubehagelige mte, og tross penbare begrensninger blir de neppe finne i nedrykksstriden.

Det er kanskje ikke spektakulrt, men det er mer enn nok for en klubb som har en eier som nsker selge seg ut og som ikke virker interessert i bruke noe srlig med penger.

Crystal Palace

Apropos Premier Leagues fargerike persongalleri, Alan Pardiola Pardew har for lengst ogs blitt en slags kultfigur. Slvreven med en av tidenes mest creepy tribute-videoer virker som en mann som er minst like komfortabel p nattklubbsom p treningsfeltet, men s har han ogs oppndd en del respektable resultater.

Etter Premier League-returen har Crystal Palace vrt et fascinerende skue. De s frst hjelpelse ut under Ian Holloway, fr Tony Pulis kom inn og fikk skikk p ting. Etter Pulis dro s de frst hjelpelse ut under Neil Warnock, fr Alan Pardew kom inn og fikk skikk p ting. Sprsmlet, n somde faktisk starter sesongen med en kompetent manager, er om Palace klarer prestere jevnt gjennom hele sesongen. Man kan ikke vre skippertaksklubb i evig tid.

Med Yannick Bolasie og Wilfried Zaha p kantene har Palace bttevis med tempo og tekniske triks, og br i det miste vre en god kilde til underholding for nytrale. Personlig er jeg ikke like nesegrust begeistret for Yohan Cabaye son enkelte andre er, men samtidig er det klart at Palace sitt franske storkjp har et kanonbra maksniv. I Joe Ledley, James McArthur og Mile Jedinak har laget midtbaneslitere som kan gjre livet ugreit for de fleste Premier League-midtbaner. Stallen har ogs svakheter: Forsvaret er ikke helt overbevisende (i fjor slapp Palace inn like mange ml som Hull, som rykket ned), og de har ingen penbar goalgetter p topp.

Mange spr en god tabellplassering for Crystal Palace i r p grunnlag av hvor mange poeng de tok etter at Pardew kom inn i fjor. Det er forsvidt en logisk mte tenke p, men selv sitter jeg p en flelse av at skippertak-aspektet ved akkurat den formkurven ikke br undervurderes. Da Pardew tok over i januar hadde ikke laget vunnet p tte kamper, de var p vei mot nedrykk, det var alle mann til pumpene for berge tilvrelsen. Nr man s kom i en skikkelig flytsone gikk det bare n vei. N er forutsetningene annerledes, Palace starter med blanke ark igjen, og i et midtsjikt der mange klubber ser sterkere ut enn i fjor fler hvertfall jeg at Palace fremstr som et av de svakere lagene.

Aston Villa

Og igjen, apropos Premier Leagues fargerike persongalleri, hei hei Tim Sherwood. Uansett hva man mener om Sherwood som type og hans evner som manager ? og her finnes det mange sterke meninger rundt forbi ? s er en ting sikkert: Under Lambert var Aston Villa kanskje Premier Leagues greste og kjipeste klubb, mens under Sherwood er de langt nrmere den andre enden av underholdningsspektrumet.

Etter ha reddet et Villa som styrte rakt mot nedrykk og tatt laget til cupfinale fikk Sherwood helt fortjent en hel masse hederlig omtale. Det er ingen tvil om at for et mosegrodd Villa var Sherwood, med sitt utadvente vesen og sin Bendtner-aktige selvtillit, rett mann p rett sted til rett tid. Men som med Crystal Palace er utfordringen n en ganske annen.

Fr man friskmelder Sherwoods Villa helt er det ogs kanskje lurt huske p at de holdt seg oppe, men kun med tre poengs margin. Siden da har de mistet Ron Vlaar, Fabien Delph og Christian Benteke ? selve ryggraden i laget har med andre ord blitt revet ut.

Villas eier Randy Lerner har stort sett skrudd igjen pengekranen, men uten Delph og Benteke var det penbart at Villa mtte gjre forsterkninger om det skulle bli videre Premier League-eksistens. Kanskje inspirert av Newcastles Mike Ashley, en annen gnien eier, s har Lerner godkjent et skikkelig raid p det franske spillermarkedet. Venstreback Jordan Amavi og midtbanedynamo Idrissa Gueye ankommer med gode skussml, mens det er mer usikkerhet knyttet til hvorvidt Jordan Ayew egentlig er verdt 8,5 million pund.

Dersom Sherwood fr viljen sin og Villa henter Adebayor ? en signering klubbledelsen har gjort lite for skjule sin skepsis til ? vil det i det minste gjre Villa enda til en enda mindre gr og traurig klubb. Man undrer likevel litt p om Sherwoods ego kanskje har tatt overhnd dersom han tror at han kan motivere Adebayor til oppfre seg fint og prestere jevnt over tid.

Aston Villa har en stall som p papiret br vre sterk nok til holde seg unna nedrykksstriden, men de er ogs litt avhengige av at nysigneringene slr til. Det er ogs vanskelig ikke stille et bittelite sprsmlstegn ved Sherwood. Dette er den frste gangen i hans karriere at han skal lede en fotballklubb gjennom en hel sesong, og selv om den breiale stilen har vist seg funke p kort sikt s er det ikke gitt at den vil funke like bra i et lengre perspektiv. Og spillermaterialet er ikke bedre enn at Sherwood m treffe p veldig4 mange avgjrelser dersom sesongen skal f en lykkelig slutt.

West Ham

The Hammers satser hardt p overgangsmarkedet fr sin siste sesong p Boleyn Ground, men det er likevel noe med dette West Ham-laget som ikke helt overbeviser. Deres nye manager Slaven Bilic virker som en kul type, men han str ovenfor en tff oppgave i st-London.

Det er et av engelsk fotballs finurlige fenomener at lag som sparker Sam Allardyce har en lei tendens til rykke ned kort tid etterp. Kanskje har Allardyce en evne til f begrensede lag til prestere langt over evne, kanskje vi undervurderer hvor vanskelig det er for spillere omstille seg fra Allardyce sin litt sregne metodikk. Min personlige teori er at Allardyce bygger lag som er ment gjre ting p n bestemt mte, og dersom du ber et lag Allardyce har satt sammen om spille p en annen mte s fr de problemer.

Dersom min hypotese stemmer er det i s fall klokt av West Ham-ledelsen pne lommeboken litt mer enn vanlig akkurat n i sommer. Pedro Obiang og Angelo Ogbonna br vre noks solide forsterkninger. At Dimitri Payet, en av de mest toneangivende offensive spillerne i Ligue 1 i fjor, velger dra til West Ham er et lite kupp for klubben (og sier mye om Premier Leauges ekstreme kjpekraft). Alt tyder p at West Ham heller ikke er ferdighandlet for i sommer.

Bilic sitt oppdrag er klart: West Ham skal spille attraktiv fotball, og de skal utvikle unge spillere. Det sies at Premier League er en liga der en managers personlighet nesten er viktigere enn hans evner p treningsfeltet, fordi personfokuset i Storbritannia er s ekstremt. Dersom dette stemmer har Bilic en automatisk fordel, for kroaten har unektelig medietekke. Av de som har fulgt han tett beskrives han som like mye showmann og politiker som fotballtrener. I hans forrige jobb i Besiktas var han ekstremt populr blant fansen, selv om klubbledelsen ikke synes to strake tredjeplasser (bak langt mer pengesterke Fenerbahce og Galatasaray) var godt nok.

West Ham endte til slutt p 12. plass i fjor, og til tross for noen solide manvre p overgangsmarkedet er det vanskelig se for seg at de kommer alt for mye hyere i r. En ny og ung manager skal legge om spillestilen radikalt, klubben har Europaligaen hndtere (selv om de s langt ser ut til gjre sitt bese for ryke ut), min flelse er at det blir spass mange poengtap ilpet av sesongen at West Ham ender p samme omrde av tabellen som i fjor.

Southampton

P et helt personlig niv kommer jeg alltid til vre takknemlig ovenfor Vegard Forren. Fordi han endte opp i Southampton fikk jeg gleden av flge lagt tett i de frste par mnedene av 2013, og jeg fikk se Mauricio Pochettinos mini-revolusjon p nrt hold.

Jeg fikk se et lag som da var nyopprykket herje med og sl Manchester City, Liverpool og Chelsea p hjemmebane, og det var vanskelig ikke bli bitttelitt fotballforelsket. Spillere som tidligere den sesongen hadde vrt smnervse og sendt ballen videre s snart de fikk den, vget n plutselig utfordre og ta sjanser. Alle lp som bikkjer. De presset hyt og angrep helhjertet.

Fra laget som slo Chelsea hjemme i 2013 er n kun Maya Yoshida, Sean Davis og Jay Rodriguez igjen. Alle andre er borte, men Southampton har erstattet bde spillere og trenere p imponerende vis. Fr sesongen i fjor lekte mange, meg selv inkludert, med tanken p at Southampton kunne komme til rykke ned etter ha blitt sommer-ribbet av storklubbene ? men i stedet kom de p 7. plass. S selv om rets Southampton-variant ser litt svakere ut enn fjorrets s br vi kanskje la tvilen komme de til gode.

Nr det er sagt tror jeg likevel at klubben denne sesongen, for frste gang p mange r, kommer til ta et lite steg tilbake. De har ikke verdens dypeste stall, og deltakelse i Europaligaen har tidligere vist seg vre en klamp om foten for langt strre klubber enn Southampton. Morgan Schneiderlin har vrt en av Premier Leagues aller beste midtbanespillere de siste sesongene, og selv om Jordy Clasie er en spennende erstatter s vil savnet merkes. Graziano Pelle viste seg i fjor vre en tidvis bra, men noe uplitelig mlscorer. I forsvaret har nyervervelsen Steven Caulker to strake nedrykk p samvittigheten, og virker i utgangspunktet ikke som en fullgod erstatter for Toby Alderweireld.

Ser man det hele litt i perspektiv vil et lite steg tilbake ikke vre noen katastrofe for Southampton. Dette er tross alt en klubb som i 2009 rykket ned til League One, og som samme r var i reell fare for g konkurs. Oppturen siden den gang er bemerkelsesverdig. Og selv om jeg mistenker de til slutt vil havne noen plasser lenger nede p tabellen enn i fjor s kommer de fortsatt til vre et friskt og offensivt lag som vil gi oss mye god fotball.

Tabelltips:

11. Southampton
12. West Ham
13. Crystal Palace
14.West Bromwich
15. Aston Villa

Fr seriestart: Nedrykksstriden

Kampen om videre Premier League-tilvrelse er alltid bitter og intens, og denne sesongen blir intet unntak. Snarere tvert imot: Neste r trer Premier Leagues vanvittige nye TV-avtale i kraft, s de lagene som overlever denne sesongen vil plutselig bli blant Europas rikeste. Det er med andre ord duket for et 9 mneder langt bikkjeslagsml der alle poeng og ethvert ml potensielt kan vre verdt milliarder. Etter mitt syn har disse fem klubbene strst rsak til belage seg p en lang sesong preget av angst og panikk.

Norwich

Kom bare p 3. plass i Championship i fjor, og har hatt en fryktelig traust sommer p overgangsmarkedet. Kun den mest optimistiske Norwich-tilghenger kan se p Youssouf Mulumbu, Graham Dorrans og Robbie Brady og tenke jupp, n holder vi oss nok oppe.

Laget er likevel ikke uten kvaliteter. Trioen Tettey, Johnson og Howson p midtbanen br vre solid nok til at Norwich sjelden blir overspilt, og Nathan Redmond er p sitt beste en veldig spennende ving. rets Norwich-lag er egentlig mye det samme som det som rykket ned, og da hang de greit med spillemessig i veldig mange av kampene.

Norwich sitt strste plusspoeng virker vre manageren, skotten Alex Neil. Han er kun 34 r gammel, men i sin frste jobb ledet han Hamilton Academical til opprykk til Skottlands Premier League p frste forsk. Etter at han tok over vant Norwich imponerende 17 av 25 kamper i Championship, og rykket alts opp gjennom play-off. Skottland har en stolt tradisjon for fremdyrke dyktige managere, og selv om det er tidlig i karrieren hans tyder mye p at Alex Neil er en mann som vil bre den tradisjonen videre.

Faren er nok at problemet i r, som i nedrykkssesongen, blir foran ml. Da de rykket ned scoret Norwich stakkarslige 28 ml p 38 kamper, og det er vanskelig se hvordan angrepsrekken er nevneverdig forsterket siden den gang. Spiss-trioen Kyle Lafferty, Gary Hooper og Cameron Jerome lukter det ikke akkurat ml av, og det er ingen grunn til tro at mega-floppen Ricky van Wolfswinkel kommer til vre noe nyttigere denne sesongen (5 ml p 24 kamper p utln til Saint-Etienne i Ligue 1 i fjor er ikke spesielt tillitsekkende).

Norwich virker som en sympatisk klubb p mange mter, men den enste penbare konklusjonen er at Norwich er ndt til dra et par kaniner opp av overgangshatten helt p slutten av vinduet. Gjr de ikke det s blir nok Premier League-comebacket kortvarig.

Bournemouth

Dersom man ikke fulgte med p Championship i fjor og tar en rask titt p spillerstallen til Bournemouth vil man umiddelbart tanke rett ned igjen. Men det er ikke helt sikkert at det blir snn.

For selv om det er mange litt ukjente navn p dette Bournemouth-laget s er tallene klare: I Championship i fjor scoret Bournemouth flest ml, de kom til flest avslutninger, de fullfrte flest pasninger og de hadde mest ballbesittelse. De som tror knokkelfotball er den eneste oppskriften p suksess i Englands nest verste divisjon br lete frem opptak av fotballen Eddie Howes Bournemouth produserte i fjor.

Det er ogs lett se en viss logikk i Bournemouth sin sommershopping. De har ftt inn pondus og Premier League-erfaring i Sylvain Distin, eksplosivitet og kontringsstyrke i Christian Atsu og Joshua King, og at det ettertraktede back-talentet Tyrone Mings valgte Bournemouth var et kupp for klubben.

Bournemouth sin hjemmebane, Dean Court (med plass til kun 11 700 tilskuere), er noe helt annet enn de hypermoderne arenaene PL-stjernene er vant til spille p, og har potensiale til bli et lite fort for klubben fra srkysten.

I utgangspunktet skal det Bournemouth kommer til Premier League med vre i tynneste laget. Men akkurat dette underdog-stempelet passer nok deres dyktige manager Eddie Howe og hans menn ypperlig. Man sitter med en flelse av at dersom Bournemouth frst kommer i en flytsone, helst tidlig i sesongen, s kan de fort plukke opp nok poeng til holde seg. For at det skal skje er det imidlertid veldig mye som skal klaffe maksimalt, og det mest sannsynlige er nok at Bournemouth forsvinner ned igjen.

Watford

Watford er et pussig tilfelle. Klubben har siden 2012 vrt eid av den Italienske Pozzo-familien, som i tillegg eier Udinese i Serie A og Granada i La Liga. Watford er med andre ord ikke bare en klubb i den tradisjonelle forstanden, de er en del av et tredelt fotballimperium. I utgangspunktet l Pozzo-familiens hovedfokus p Udinese, men n som Watford har rykket opp til pengeligaen Premier League er det noks naturlig at eierskapet har skiftet litt fokus.

Resultatet av dette er at Watford i sommer ikke akkurat har oppfrt seg som en nyopprykket klubb i overgangsmarkedet. De har i skrivende stund hentet ikke mindre enn 10 spillere, og flere av de er etablerte navn fra de strste europeiske ligaene.

Det er ogs et noks sinnrikt utvalg spill
ertyper de har ftt inn: tienne Capoue fra Tottenham og Valon Behrami fra Hamburg er begge garantister for enorm arbeidsinnsats (og mange gule kort) p midtbanen. Den ekstremt offensive greske venstrebacken Jose Holebas og den spanske playmakeren Jos Manuel Jurado er begge spennende kjp, men ikke ndvendigvis spillere man ville sett for seg i et nyopprykket lag i Premier League.

P managersiden har det ogs vrt en litt merkelig sommer. Etter ha ledet laget til opprykk forlot Slavi?a Jokanović klubben, tilsynelatende fordi de ikke ble enige om en ny kontrakt. Serberen ble erstattet av tidligere Valencia og Atletico Madrid-trenger Quique Flores. En spennende ansettelse, men igjen, ikke en ansettelse man i utgangspunktet ville forventet fra en nyopprykket klubb.

Alt i alt er kanskje Watford et av de strste sprsmlstegnene i Premier League fr rets sesong. De har hentet spillere som p papiret br vre gode nok til trekke laget opp av nedrykkssumpen, men samtidig finnes det flere eksempler p at det hente masse spillere uten Premier League-erfaring p en gang kan sl veldig feil. Personlig heller jeg mot at det gr bra, men jeg ville p ingen mte satt huset p det.

Leicester City

Man kan mene mye om klubbens avgjrelse om kvitte seg med Nigel Pearson. Men uansett hva som egentlig l bak og om det er en god ide eller ikke, s tror jeg alle kan vre enige om at det aldri virket som om det var fred og harmoni i kulissene hos Leicester i fjor. Kanskje er det heller ikke tilfeldig at etter en sesong i rampelyset med den permanent rasende Nigel Pearson har Leicester-eierne ansatt Claudio Ranieri, en av fotballverdens mildeste menn.

For eierne virket nok Ranieri, en sympatisk gentleman med en sterk CV, som et trygt valg. Sprsmlet er hvordan Ranieri takler det lede et lag som kjemper mot nedrykk, noe han ikke har alt for mye erfaring med. Som Ole Gunnar Solskjr oppdaget, s er det trene et lag som mter bedre motspillere hver helg noe helt annet enn jobbe med et lag som er vant til vinne.

Rent bortsett fra hvem som trener klubben er kanskje det mest urovekkende for Leicester at Esteban Cambiasso er borte, og at argentineren ikke har blitt erstattet av en tilsvarende kapasitet. At 34 r gamle Cambiasso ikke bare dro til Leicester, men at han dro til Leicester og leverte en kanonsesong, var en av de beste historiene i fjorrets Premier League-sesong. Uten hans kvaliteter, erfaring og lederegenskaper er det vanskelig se for seg at Leicester hadde holdt seg oppe i fjor.

Vurderingen av Leicester avhenger litt av hva som skjer p tampen av overgangsvinduet (klubben insisterer at en Cambiasso-ersatter er p vei). Den arbeidsomme spissen Shinji Okazaki og den offensive venstrebacken Christian Fuchs er begge brukbare signeringer, men gir liksom ikke helt grunnlag til sprette champagnen. Leicester-stallen, slik den ser ut i dag, skal i utgangspunktet slite med holde seg i Premier League.

Sunderland

F lag i England, nei, Europa, f lag i Europa er mer konsekvent skuffende enn Sunderland. Til tross for et av Premier Leagues hyeste tilskuersnitt (og det i en av Englands fattigste regioner), til tross for at klubben faktisk har litt finansielle muskler (i 2013-14 sesongen hadde Sunderland Premier Leagues 8. hyeste lnnsutgifter), s blir det liksom aldri noe utav det. Spillere blir kjpt, spillere blir solgt. Managere kommer og managere gr. Sunderland fortsetter skuffe.

Og selv om Dick Advocaat gjorde en god jobb i f skikk p Sunderland i vr, s tipper jeg at ogs denne sesongen blir en skuffende affre. Planen om satse p et midtforsvar bestende av Sebastian Coates og en treg og skadeplaget Younes Kaboul virker ikke spesielt veloverveid. I andre enden av banen ser Conor Wickham ut til vre p vei bort, og Jermain Defoe er snart 33 r. Jermain Lens kan bli et spennende tilskudd, men i en sesong der mange klubber satser hardt s er ikke det Sunderland kommer med spesielt tillitsvekkende. Dette med forbehold om at de ikke finner p noe oppsiktsvekkende p overgangsmarkedet fr vinduet stenger.

Det kan heller ikke vre et spesielt godt tegn at manager Dick Advocaat ikke virker ha spesielt lyst til vre der. Klubben mtte strekke seg langt for overtale hollenderen om bli vrende etter fjorrets redningsaksjon, og han vil nok oppdage at det er lettere motivere Sunderland-spillerne til et skippertak for unng nedrykk en det er f de til prestere stabilt gjennom en hel sesong.

Sunderland har flrtet med nedrykk i flere sesonger p rad n. Det er aboslutt ingenting som tyder p at de ikke kommer til gjre det samme i r.

Tabelltips:

16. Watford
17. Sunderland
18. Leicester
19. Bournemouth
20. Norwich

Den stakkars, stakkars Premier League-gsen

Hva har Moldova, Haiti, Rwanda, Niger, Kosovo, Kirgisistan, Liechtenstein, Guinea, Sierra Leone, Montenegro og Togo til felles? De er alle land med et BNP som er mindre enn den nye TV-avtalen til Premier League. Sprsmlet er hvor lenge Premier League-klubbene kan fortsette mishandle gsen som har lagt dette vanvittige gullegget.

Fotball er en litt merkelig industri. Den er en industri som p mange omrder m drives etter normale markedsprinsipper - hvis ikke gr det fort veldig galt (hei hei, Leeds). Men det finnes ogs aspekter ved fotballen der markedskonomiske prinsipper ikke strekker til, og det er da vi m vre litt forsiktige.

I alle intervjuer etter at den nye mega-avtalen ble kunngjort denne uken har Premier League-sjef Richard Scudamore snakket om markedskrefter. At Sky og BT n til sammen blar opp rundt 60 milliarder kroner for vise Premier League p engelske TV-skjermer fra 2016 til 2019 viser enktelt greit at PL er et produkt folk er villige til betale for. Nr det gjelder distribueringen av pengene, hvor mye som gr til bygge opp under engelsk fotball utover de 20 Premier League-klubbene, understreker Scudamore at vi er ikke en veldedighetsorganisasjon.

Og dersom du anser Premier League for vre et isolert, uavhengig produkt er den logikken grei nok. Problemet for Scudamore og Premier League er at de er ikke det. Uansett hva de dresskledde pampene mtte prve fortelle oss s er ikke Premier League et uavhengig underholdningskonsept. Premier League er toppen av en pyramide, de er spydspissen av en idrettskultur som er en av brebjelkene i den engelske folkesjelen.

Fr 1992, da den verste divisjonen brt med resten av systemet og dannet en kommersielt uavhengig enhet - det vi i dag kjenner som Premier League - ble hele 50% av TV-inntektene fra toppdivisjonen fordelt p lagene i de tre divisjonene under. Mellom 2013 og 2015 ble rundt 3% av Premier Leagues TV-inntekter delt med de lavere divisjonene. Mens de rikeste blir rikere er det flere og flere klubber lengre nede i ligasystemet som har store konomiske problemer, og grasrota i hele landet sliter med stadig drligere og frre fasiliteter. Premier League er ingen veldedighet, men som toppen av pyramiden er det p tide at de husker at de ikke kunne eksistert uten ligasystemet og fotballkulturen under.

P samme mte som Premier League kan gjemme seg bak forretningslogikk i fordelingssprsmlet kan de gjre det samme nr det gjelder billettpriser. Vr frste prioritet m vre er at stadionene er fulle sier Scudamore, og det er de jo. Underskelser viser at 9 av 10 fotballsupportere i England synes de betaler for mye for billetter, men s lenge de fortsetter betale har klubbene egentlig ingen grunn til bry seg.

Samtidig er dette et litt mer komplisert tema enn som s. For selv om tribunene i Premier League fortsatt er stort sett fulle, s er det verdt se et yeblikk p hvem som er der. Og frst og fremst hvem som ikke er der. I 1983 var 22% av de som gikk p kamp i den gamle toppdivisjonen under 16 r. Da Premier League startet i 1992 var 17% av fans mellom 16 og 22. N er antallet under 16 nede i 9%, og i 06/07-sesongen utgjorde aldersgruppen 16 til 24 ogs kun 9%. Siden 1992 har billettprisene i Premier League steget med rundt 1000%. Den neste generasjon fotballsupportere har ikke rd til g p kamp. Snittalderen p en Premier League-tilskuer er n 41 r.

S lenge tribunene er fulle er dette, etter Scudamores logikk, ikke et problem. At unge mennesker ikke har rd til g kamp lenger gjr nok ikke s mye, s lenge fotballinteressen i samfunnet forvrig forblir ekstrem. De unge kan komme p kamp nr de er eldre og tjener mer penger. Men det er en penbar selvmotsigelse i hvordan Premier League markedsfrer seg som folkets sport,samtidig som de priser folk flest ut av arenaene. Billettpriser p 500-600 kroner virker kanskje ikke s ekstremt p nordmenn, men s er ogs den gjennomsnittlige norske rslnnen omtrent dobbelt s hy som den engelske.

Rent bortsett fra at det er et forrderi mot fotballens rtter s har de vanvittige prisene en mer konkret konsekvens, en konsekvens som selv den penge-elskende Premier League-ledelsen br forst: Atmosfren p kamper, noe av det Premier League markedsfrer seg tyngst p, er i fare for visne hen.

bare si Vi er Premier League og vi har den beste atmosfren har blitt en klisje. Realiteten er at noen av arenaene vre er ikke i nrheten av det de var nr det gjelder lyd og lidenskap. Dette skrev Gary Neville i sin spalte i Daily Mail i 2013. Og Neville burde vite dette bedre enn de fleste, spesielt siden karrieren hans (1995-2007) gikk over akkurat den tidsperioden der det g p en kamp i toppdivisjonen sluttet vre noe folk flest i England kunne ta seg rd til p ukentlig basis.

For min egel del har jeg vrt p rundt 150 Premier League-kamper siden jeg flyttet til England for et par r siden, og mitt inntrykk er at atmosfren er ekstremt variabel. Det er selvsagt ekstremt vanskelig kvantifisere dette p en meningsfull mte, men inntrykket er at supportere ikke lenger kommer p kamp for sttte laget sitt - de kommer for bli underholdt. S nr dramastatiske ting skjer i kampen (ml, sjanser, taklinger, provoserende dommeravgjrelser) blir det fort liv, men er kampen litt treg blir atmosfren veldig fort utlmodig og grinete.

Dette er helt forstelig. En gjennomsnittlig britisk husstand bruker 56 pund i uken p mat, og nr du betaler en sum som tilsvarer hele familiens ukentlige matbudskjett for en fotballbillett har du rett til kreve underholdning.

Premier League-sjefene vil argumentere for at s lenge kundene betaler betyr det at prisen er riktig, men problemet med det er at dersom du behandler fotball-supportere som kunder - ikke supportere - da kan du ikke bli overrasket nr de begynner oppfre seg som kunder. Og kunder sttter ikke, kunder heier ikke; kunder krever.

Den nye engelske TV-avtalen representerer en kning p 71% i forhold til den forrige. I tillegg til de 60 milliardene de fr av Sky og BT for de engelske markedet tjener Premier League per i dag rundt 20 milliarder p TV-rettigheter fra resten av verden, og det er ventet at ogs denne summen vil stige drastisk for perioden 2016-2019. Resultatet blir at alle de 20 Premier League-klubbene vil vre blant verdens 30 rikeste klubber. Kort fortalt: Premier League har rd til sende mer penger nedover det engelske seriesystemet, for styrke grunnmuren suksessen deres hviler p. Og de har definitivt rd til kreve at klubbene slutter prise fotballens tradisjonelle publikum ut av arenaene.

Og de br gjre disse tingene. Ikke fordi det er riktig, men fordi Scudamore og co. er i ferd med piske gsen som la fotball-gullegget fullstendig til blods.

Premier League-millionrene har det vondt og m ha mer ferie

Av alle verdens yrkesgrupper er ikke Premier League-spillere den det faller oss lettest ha sympati for. Mens vanlige folk jobber lange vakter i stort sett kjipe jobber, tjener Premier League-spillere millioner p gjre noe de fleste av oss gladelig ville gjort gratis. Og s snart de fr noen dager fri virker det som om de fleste av de drar til Dubai og spammer instagram med badetybilder av seg selv og en dertil egnet modellkjreste. Stakkars folk. Det virker i s mte som en slags kosmisk rettferdighet at de m bruke julen p galoppere rundt p halvfrosne rkere i Nord-England. Spesielt populrt er det da neppe foresl at de stakkars unge millionrene trenger mer ferie, at vintrene deres burde inneholde bittelitt mindre Turf Moor og bittelitt mer Dubai.


For komme seg videre i akkurat denne diskusjonen kan det vre nyttig omformulere problemstillingen. Det handler ikke egentlig om at Premier League-spillere har det veldig vondt og at det er veldig synd p dem, det handler mer om hvorvidt det er hensiktsmessig ha en lang fotballsesong uten noen nevneverdig pause noe sted. I Spania, Tyskland, Italia og Frankrike kjemper spillerne seg gjennom hstsen vel vitende at man circa midtveis i sesongen fr et par friuker p seg til f skikk p kroppen igjen. I England, derimot, fr man plutselig p samme stadie et enda tettere kampprogram i fanget. Resultatet er (iflge en studie gjennomfort av UEFA for noen r siden) at i England er det i de to siste mnedene av sesongen fire ganger mer sannsynlig at spillere blir skadet enn det er i andre europeiske ligaer.


Jan Ekstrand, viseforman i UEFAs medisinske komite, har forklart til BBC at "Det vi s var at i frste halvdel av sesongen, frem til desember, fikk engelske lag omtrent like mange skader som lag fra andre deler av Europa. Men i andre halvdel av sesongen var det mye strre risiko for skader i England. Det utrolige var at risikoen var dobbel i januar, februar og mars, men i april og mai var den fire ganger hyere enn hos lag som hadde hatt vinterpause. Vi vet ikke den nyaktige rsaken til dette, men det er rimelig anta at det har en sammenheng med vinterpausen".

Flere fysioer fra engelske toppklubber, deriblant Arsenals Gary Lewin og de tidligere Manchester United-fysioene Rob Swire og David Fevre, har argumentert offentlig for at spillerne trenger en vinterpause. Managere som Sir Alex Ferguson, Mark Hughes og Sam Allardyce har alle ogs sagt at en vinterpause hadde vrt en god ide. Det samme har bde Sven-Gran Eriksson og Fabio Capello, som oppdaget at nr de skulle lede England i VM og EM etter en lang Premier League-sesong s var spillerne deres i langt drligere forfatning enn motstandernes. "Det er som nr du kjrer bil", forklarte Capello. ?Dersom du stopper nr er halvveis fremme og fyller p mer bensin kommer du definitivt dit du skal. Dersom du ikke gjr det er det alltid en mulighet for at du gr tom fr du kommer frem?.


Cesc Fabregas, som n har opplevd forskjellen p spille for en toppklubb som ikke tar vinterpause og en som gjr det, sa flgende i hst: ?Mens alle andre har ferie - slik jeg hadde de tre siste sesongene, og tro meg, det hjelper veldig - spiller vi den 26. desember, den 28. desember og den 1. januar. Det er ikke det samme g inn i sluttspillet av Champions League etter ha spilt hver andre eller tredje dag i Premier League sammenlignet med ha hatt 10 dagers ferie, der du kan dra til Dubai og hygge deg?. Bayerns Thomas Mller ppeker ogs at det ikke bare handler om det fysiske: "Nr England kommer til VM ser de slitne ut. Kroppen kan restitueres, men hodet er en annen historie". En vinterpause ville vrt bedre for engelske klubber i Europa, det ville vrt bedre for det engelske landslaget, og det ville vrt bedre for spillernes helse - bde den fysiske og den mentale.


Bde klubber og forbund i England begynner, gradvis, innse dette. Men det er likevel ingen grunn til tro at det engelske juleprogrammet str i fare. Frst og fremst er julefotballen en tradisjon som er viktig for supportere. N er det et veletablert faktum at hensyn til fansen str fryktelig langt nede p prioriteringslisten til de hye herrer i Premier League-ledelsen, men ogs de har en god grunn til elske juleprogrammet: Nettopp fordi alle de andre store ligaene tar ferie nyter Premier League nrmest et globalt monopol p TV-fotball i hele julen. Man kan anklage Premier League for mange ting, men ingen andre fotballpamper i verden selger produktet sitt bedre enn PL-sjefene gjr - og de kommer aldri til frivillig gi fra seg den enorme markedsfordelen juleperioden representerer. Akkurat denne diskusjonen gir de ogs en yppelig mulighet til kamuflere kommersielle interesser som omtanke for fansen, noe fotballpamper elsker over alt i verden.


Kloke hoder ser likevel en liten pning, som ved hjelp av litt hestehandling og diplomati fort kan bli til en litt strre pning. Dersom Premier League-runden den 10. og 11. januar kan flyttes, dersom det engelske fotballforbundet gr med p avvikle omkampene i 3. runde av FA-cupen, og dersom semifinalene i Ligacupen blir spilt uten returoppgjr, da har vi plutselig et to ukers vindu mellom 3. runde i FA-cupen og neste Premier League-runde. For srge for at ferien faktisk blir en ferie mtte nok Premier League ilagt klubbene et slags forbud mot dra p PR-turneer til Kina og andre fjerne strk, men dette virker ikke som et uoverkommelig hinder. For f plass til flytte den ene Premier Leauge-runden m nok sesongen starte en uke tidligere eller slutte en uke senere, og avviklingen av omkampene i FA-cupen vil neppe vre veldig populr blant klubber lenger nedover i divisjonene. Likevel er dette en praktisk gjennomfrbar lsning som lar Premier League beholde de elskede og svrt lukrative julekampene, og samtidig gir spillerne den pausen de penbart trenger - enten vi unner dem den eller ikke.